oss 150 kroner!
Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i Norge har fortsatt å stige gjennom hele 2025, det har vært en årsvekst på 5,2 prosent fra desember 2024 til desember 2025.
Med en sjølforsyning på under 40% er det på tide å sette fart på en ny matpolitikk her i landet.
( Bilde fra https://tv.nrk.no/serie/nyhetsmorgen-tv/sesong/202602/episode/NNFA05020226 )
Fra og med 1 april 2026 senker Sverige moms på mat fra 12 % til 6 % for å bidra til lavere utgifter for folk. Den svenske Regjeringen har gitt Konkurrensverket i oppdrag å overvåke at senkningen av momsen vil nå forbrukerne.
For de som bor nær svenskegrensa vil det bety at handleturene til Sverige antakelig kommer til å skje oftere.
I august skreiv jeg denne artikkelen på Steigan.no: Folk flest har ikke råd til sunn mat, Jonas! Dette var i valgkampen og etter at matprisene hadde steget med 5,9 prosent i juli. Det var kun to ganger tidligere målt høyere vekst i matpriser i juli, ifølge SSB.
Den maten folk flest har råd til er den billigste, dårligste maten og den er absolutt ikke sunn og helsefremmende.
Hva vi kunne spart samfunnet vårt i helseutgifter dersom vi investerte i sunn og ernæringsriktig mat til en sum folk hadde råd til, skulle jeg ønsker noen med samfunnsøkonomisk kompetanse kunne regna på. En slik investering burde være en fornuftig og bærekraftig investering som hadde vært lønnsom på lang sikt tenker nå jeg.
Samtidig bekymrer våre politikere seg for handelslekkasjen til Sverige, NRK Østfold skrev om dette i november. De skrev at nordmenn har handlet for nesten 9 milliarder kroner fra januar til september 2025, dette viser tall fra SSB. Det er en økning på 11 % sammenlignet med samme periode i fjor.
Det er ventet at handelslekkasjen til Sverige vil øke kraftig fra 1. april 2026 som følge av den svenske halveringen av matmomsen fra 12 % til 6 %.
Analyser anslår at grensehandel allerede koster den norske staten over 2 milliarder kroner i tapte merverdi- og særavgifter årlig, et tall som forventes å stige når det svenske kuttet trer i kraft.
( bilde fra https://www.nrk.no/ostfold/handler-sjeldnere-i-sverige_-_-brukte-mer-penger-1.17762059 )
Norsk næringsliv, representert ved blant annet NHO Mat og Drikke, har uttrykt stor bekymring og ber den norske regjeringen vurdere mottiltak for å begrense lekkasjen.
Kanskje på tida at våre politikere gjør noe med situasjonen, det er ikke bare sunn mat folk ikke har råd til i landet vårt. De har snart ikke råd til mat i det hele tatt.
Matutdeling er ikke et storbyfenomen lenger, det har vist seg å være behov mange steder i landet vårt. De siste to årene er det kommet flere tilbud også i små kommuner. Forskerne ser at matutdeling er blitt en del av det norske velferdssamfunnet.
Fafo står bak en rapport om matutdeling i 2025 og spør om dette er blitt et etablert tilbud i det norske velferdssamfunnet. Studien følger opp en landsomfattende undersøkelse fra 2023.
Landsdekkende ideelle organisasjoner står for nær halvparten av tilbudene om matutdeling, men lokale initiativ, kirkelige tiltak og frivillighetssentraler spiller også en viktig rolle.
Her er en video fra rapportlanseringa den 3.februar: Velferdsstatens bakside: Hvorfor matkøene ikke forsvinner https://www.youtube.com/watch?v=9FBm4cEj01U
I våre naboland gjør de noe, i Sverige setter de altså ned matmomsen og i Danmark skal 2500 danske kroner utbetales skattefritt i år til statspensjonister uten store formuer og 5000 danske kroner til barnefamilier uten høy inntekt.
De siste økningene i matvarepriser har lagt press på danske familier, spesielt de uten høye inntekter eller store formuer. Regjeringen har derfor inngått en avtale med en rekke partier i Folketinget, som har som formål å gi økonomisk bistand til blant annet en rekke pensjonister, barnefamilier, personer utenfor arbeidsmarkedet og SU-mottakere.
Tiltak som kutt i matmoms og kontroll av de store matvarekjedene bør på plass. I tillegg bør politikere ta bondenæringa på alvor og sette i gang tiltak og bevilge penger til økt matproduksjon i Norge slik at de når sine egne må om økt sjølforsyning.
NBS (Norsk Bonde og Småbrukarlag) har rapporter på kostnader, som de bestilte av Ruralis. Den var klar i juni 2025, og der ble det anslått hva som skal til for å nå Stortingets sjølforsyningsmål på 50 prosent korrigert for importert fôrråvare innen 2030.
Økt sjølforsyning vil koste inntil 11 mrd. kroner i året.
Et annet grep rapporten peker på er arbeidskraft. For å nå sjølforsyningsmålet trenger vi flere bønder og flere bruk, noe Norsk Bonde- og Småbrukarlag har pekt på i flere år. Nå er det altså tallfestet. Rapporten anslår behovet på mellom 7000-13 000 flere årsverk. Dersom man forutsetter samme bruksstørrelse som i dag, er det behov for 14 000 flere gårdsbruk.
I stedet for en aktiv politikk som kan gjøre oss i stand til å nå målene og økt sjølforsyning og billigere mat til folk i landet vårt, ser vi regjeringa gang gå gang kommer med det motsatte – men beholder de «fine orda».
Det er politikerne som bestiller rapporter fra departementene. Når departementer så kommer med rapporter, med tiltak som betyr nedlegging av gårdsbruk og bosetting i distriktene, kan en lure på om våre politikere enten ikke veit bedre eller om de bevist går inn for å lure oss.
