oss 150 kroner!
Tenk om vi kunne tilbudt permisjon med full lønnskompensasjon fram til barnet var 3år i landet vårt.
Jeg skulle ønske noen kloke samfunnsøkonomer kunne regne på totalkostnaden eller totalgevinsten for et slikt tiltak. Jeg tror det ville lønne seg også økonomisk for de som må overbevises med reine tall og overskudd. Men da måtte man antakelig ha et litt lenger perspektiv på lønnsomhet enn et budsjett-/regnskapsår.
Det er mange fordeler ved en utvidelse av lønna permisjon og det for hele familien. Det hadde muligens blitt litt mere slakk i denne tidsklemma som barnefamilier står oppi. Antakelig hadde deltakelsen i organisasjonslivet/frivilligheten økt, søsken som går i småskolen kunne gått rett hjem fra skolen i stedet for å gå på SFO hver dag, enda en utgift spart. Eldre søsken hadde hatt noen hjemme. Det hadde antakelig blitt tid til å lage sunne og næringsrike måltider, noe som er bra for alles helse. Transport til og fra jobb for en person hadde både spart privatøkonomien og samfunnet.
Foreldre vill antakelig hatt mindre sjukefravær og vært mer til stede – livet ville kanskje blitt litt bedre og roligere på mange områder. Kanskje noen hadde valgt å flere barn i landet vårt også.
Her er mange fordeler jeg har bare kommet på noen, vil tro det er mange flere.
En gjennomsnittlig barnehageplass for de under 3år koster totalt 340 000 i året. Det varierer noe mellom kommunene. Denne summen er et godt utgangspunkt for finansiering av tiltaket.
Drift av private og kommunale barnehager finansieres av foreldrebetaling og offentlige overføringer/tilskudd. Kommunale barnehager får offentlige overføringer over kommunens budsjett. Private barnehager får de offentlige overføringene gjennom tilskudd fra hjemkommunen.
Tilskuddet betales ut med utgangspunkt i antallet små (0-2 år) og store (3-6 år) barn med plass i barnehagen. Det er klare regler for hvordan tilskudd til private barnehager skal utmåles.
Private barnehager får et driftstilskudd og et kapitaltilskudd. Driftstilskuddet skal i teorien dekke driftskostnader, mens kapitaltilskuddet i teorien skal dekke rente- og avskrivningskostnader. Du finner mer om de ulike tilskuddselementene her:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-10-09-1166
( Bilde fra https://www.barnehagemonitor.no/tilskudd )
Innsparinger på et lavere sjukefravær, summene som går til det og økninga er jo noe som bekymrer våre politikere om dagen.
På den ene sida sjukefraværet for småbarnsforeldre og så for de som arbeider i barnehager med de minste.
Sykefraværet blant småbarnsforeldre, foreldre til barn under 6 år, ofte i alderen 25–39/40 år, er generelt høyere enn gjennomsnittet i befolkningen, særlig blant mødre. Dette skyldes en kombinasjon av faktorer som omsorg for syke barn, smitte fra barnehage, økt belastning i småbarnsfasen og kjønnsforskjeller i sykefravær.
Det finnes ingen offisiell nasjonal statistikk som direkte måler sykefravær kun for «småbarneforeldre» ( dvs. etter barn i husholdning under 6 år), men forskning og registerdata viser klare mønstre:
Kvinners sykefravær øker dramatisk i alderen de får barn (typisk 25–39 år), og forblir høyere enn menns i mange år etterpå. Dette gjelder både antall barn og småbarnsfasen.
Forskjellen mellom kvinner og menn er størst i alderen 25–34/39 år – ofte 2–4 prosentpoeng høyere for kvinner.
Studier (f.eks. fra Frischsenteret og NAV) viser at antall barn i husholdningen bidrar til økt sykefravær, spesielt for kvinner (mer hjemmearbeid, syke barn osv.).
I aldersgruppen 25–39 år (typisk småbarnsforeldre) er sykefraværet blant de høyeste for kvinner, mens det for menn er lavere.
Mange barnehageansatte er selv småbarnsforeldre, og næringen har ekstremt høyt sykefravær – nesten dobbelt så høyt som gjennomsnittet:
Legemeldt sykefravær i barnehager: Ca. 10,3 % i 2025 (4,2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet på 6,1 %).
Høyest blant kvinner i alderen 25–39 år.
Årsaker inkluderer smitte fra barn, fysisk belastning og stress – noe som også rammer foreldre som har barn i barnehage.
Andre faktorer som påvirker småbarneforeldre
Norge har kun 10 sykt barn-dager per år (betalt av arbeidsgiver for barn under 12 år), mot f.eks. 120 dager per barn i Sverige. Dette fører til at foreldre ofte bruker egen sykdomsmelding ved syke barn, noe som øker sykefraværet.
Mange foreldre (spesielt mødre) tar ut egenmelding eller permisjon ved barns sykdom, som ikke alltid registreres som «sykefravær» i statistikken, men bidrar til fravær fra jobb.
For nøyaktige tall per år/alder kan man gå inn på NAVs eller SSBs nyeste kvartalsrapporter.
https://arbeidogvelferd.nav.no/asset/issue/2019/04/arbeid_og_velferd-2019-04_art-4.pdf
En annen familiepolitikk er mulig, jeg og sikkert mange med meg ser fordelene og tenker at et slikt lite grepe ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men det hadde vært flott om noe kunne overbevise «alle de andre» om det samme og da spesielt markedsøkonomene som har hånda på rattet i det meste av samfunnsstyring i dag, dessverre.
