oss 150 kroner!
Som Trumps invasjon av Venezuela viser, har den fremste avtalen for ikke-spredning blitt svekket og risikerer å bli irrelevant.
Av Ivana Nikolic Hughes og Peter Kuznick.
Responsible Statecraft, 20. januar 2026
I mai, i sitt første år som president, møtte John F. Kennedy Israels president David Ben-Gurion for å diskutere Israels atomprogram og det nye kjernekraftverket i Dimona.
Når han skriver om det såkalte «atomtoppmøtet» i «A State at Any Cost: The Life of David Ben-Gurion», skriver den israelske historikeren Tom Segev at under dette møtet «fikk Ben-Gurion ikke mye fra presidenten, som ikke etterlot noen tvil om at han ikke ville tillate Israel å utvikle atomvåpen».
President Kennedy var bekymret over utsikten til en verden der flere stater fikk atomvåpen, og så Israels anskaffelse av atomvåpen som særlig problematisk. Han resonnerte at hvis vi ikke kunne overbevise våre allierte om å ikke utvikle disse våpnene, var det lite håp om å overbevise dem vi hadde mindre vennskapelige forhold til.
Kennedys frykt for kjernefysisk spredning vokste bare etter de skremmende hendelsene under Cubakrisen i oktober 1962, som viste ham hvor lett menneskets sivilisasjon kunne gå under dersom atomvåpen ble brukt i en krig mellom USA og Sovjetunionen. En verden med «15 eller 20 eller 25 nasjoner» som er bevæpnet med atomvåpen, ville nødvendigvis bli stadig farligere, uttalte Kennedy i sin berømte tale ved American University i 1963. Denne diagnosen skulle bli den grunnleggende begrunnelsen for ikke-spredningsavtalen (NPT), som ble forhandlet frem i årene etter Kennedys død og signert av nøkkelstater i 1968, og trådte i kraft i 1970.
Kennedy erkjente at for å få en forpliktelse fra stater uten kjernefysisk bevæpning, til å opprettholde sin status som atomvåpenfrie stater, måtte atommaktene gi noe tilbake, nemlig tilgang til kjernekraft for fredelige formål og løfte om eventuell nedrustning. Denne ideen om en «stor avtale» skulle til slutt bli de tre pilarene i ikke-spredningsavtalen. Fem stater som hadde skaffet seg atomvåpen til da (USA, Sovjetunionen, Storbritannia, Frankrike og Kina) fikk beholde sine atomvåpen, samtidig som de ble enige om å forhandle «i god tro» om ikke bare atomvåpen, men generell nedrustning. Alle andre ville gi avkall på muligheten til å skaffe seg atomvåpen. Fredelig bruk av kjernekraft ville være tilgjengelig for alle.
NPT har nå eksistert i over 55 år og har opparbeidet seg et imponerende medlemstall på 191 stater, med fem stater — hvorav fire tilfeldigvis er de andre statene bevæpnet med atomvåpen — utenfor traktatregimet på dette tidspunktet: India, Israel, Nord-Korea og Pakistan (pluss Sør-Sudan). Israel utviklet faktisk atomvåpen etter Kennedys død, og det første atomvåpenet ble operativt i 1967, før forhandlingene om NPT. India og Pakistan ble atommakter i henholdsvis 1974 og 1998, og deres gjentatte konflikter har truet hele verden siden den gang.
Bare Nord-Korea har oppnådd atomvåpenstatus siden da, de testet en atombombe i 2006. Som part i NPT – avtalen forlot Nord-Korea traktaten i 2004 etter å ha lært følgende lekse fra Saddam Husseins fall i 2003: Skaff deg atomvåpen eller møt utsikten til en regime-endringskrig, med mindre du følger linjen trukket opp av USA og dets venner.
Dette budskapet har bare blitt sterkere siden den gang, etter Libya og Syria. Men budskapet fra den nylige invasjonen av Venezuela er enda klarere: Ingen nasjonale eller internasjonale lover av noe slag trenger å gjelde. Vi gjør som vi vil. Loven er for sutrekopper og pyser.
Den 11. Gjennomgangskonferansen for NPT vil finne sted fra 27. april til 22. mai i år, ved FNs hovedkvarter i New York City. Denne samlingen finner sted hvert femte år, og årets konferanse truer med å bli spesielt omstridt midt i så mye konflikt rundt om i verden. De to siste gjennomgangskonferansene i 2015 og 2022 (den sistnevnte ble utsatt fra 2020 på grunn av COVID), resulterte ikke i enighet om et substansielt dokument.
Et tredje nederlag på rad kan sette traktaten alvorlig tilbake, og potensielt utløse både vertikal og horisontal spredning. Faktisk oppmuntret nylige artikler i Foreign Affairs and Foreign Policy Japan til å utvikle egne atomvåpen, hvor førstnevnte også anbefalte at Tyskland og Canada ble med i atomklubben, mens sistnevnte kastet Sør-Korea inn i miksen.
Truslene mot NPT er mange, fra stater og befolkninger som er mer skeptiske til kjernekraft, som en gang var «for billig å fakturere*», til mangelen på meningsfull fremgang i nedrustningen fra de fem atomvåpenstatene som er part i traktaten. Nå er det til og med et nytt våpenkappløp på gang. Ikke på noe tidspunkt har budskapet vært tydeligere for alle stater uten atomvåpen: enten er dere med oss, eller så bør dere ha atomvåpen. Hvis dere ikke tilhører noen av kategoriene, finner vi dere, tar lederne deres midt på natten, og tar oljen deres.
*(Uttrykket stammer fra Lewis Strauss, daværende formann for USAs atomenergikommisjon, i en tale i 1954 til National Association of Science Writers. Too cheap to meter – Wikipedia O.a)
Men ideen om at alle land skulle være i en av to leirer, og at alle som ikke støtter USAs agenda skal ha atomvåpen, er selvsagt absurd. En verden med «15 eller 20 eller 25 nasjoner» som er bevæpnet med atomvåpen, ville føre til atomkrig og kjernefysisk utslettelse raskere enn vi kan forestille oss. Men det er akkurat dit vi er på vei hvis lovløsheten ikke kontrolleres og FN fortsetter å bli satt til side og kastrert.
Faktisk er den virkelige lærdommen fra de mange tiårene med NPT, at ikke-spredning uten alvorlig nedrustning fra atomvåpenstatenes side og uten en høytidelig forpliktelse til internasjonal lov, ikke fungerer. Ytterligere svekkelse av FNs charter, slik vi har sett den utspille seg i Venezuela, vil uten tvil gjøre situasjonen verre. Bare edruelige forsøk på diplomati og forhandlinger, inkludert ved å forlenge og reforhandle New START-traktaten mellom USA og Russland, kan redde oss fra oss selv.
Denne artikkelen er hentet fra Responsible Statecraft:
We are sleepwalking into nuclear catastrophe
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Ivana Nikolić Hughes er president for Nuclear Age Peace Foundation og førstelektor i kjemi ved Columbia University. Hun er medlem av den vitenskapelige rådgivende gruppen til FNs traktat om forbud mot atomvåpen.
Peter Kuznick er professor i historie og direktør for Nuclear Studies Institute ved American University i Washington, D.C. Han er også forfatter av en rekke bøker, og medforfatter (sammen med Oliver Stone) av The Untold History of the United States.
Se også:
