oss 150 kroner!
Året 2025 så en stor økning i USAs luftangrep på grunn av at president Trump lempet på reglene for militære ledere og igangsatte nye intervensjoner i Midtøsten, Afrika og Latin-Amerika.
Antiwar.com, 31. desember 2025.
Ifølge en rapport fra Armed Conflict Location and Event Data (ACLED) som ble offentliggjort tidligere i år, gjennomførte Trump nesten like mange luftangrep bare i sine første fem måneder i embetet, som president Biden gjorde i hele sin fireårige periode.
Hvis Trumps påstander om angrepet på Venezuela på julaften og rapporter om at det var et droneangrep fra CIA stemmer, har USA bombet syv land i 2025, i tillegg til luftangrepene mot påståtte narkotikabåter i Karibia og det østlige Stillehavet.
Somalia
Trump-administrasjonen har gjennomført en enestående opptrapping av USAs luftkrig i Somalia i 2025, med minst 127 luftangrep, mer enn dobbelt så mange som den tidligere årsrekorden for USAs bombinger av landet, som Trump satt til 63 under sin første periode i embetet.
Ifølge New America, en organisasjon som følger luftkrigen, er luftangrepene som ble gjennomført i 2025 flere enn det som ble gjennomført i Somalia under administrasjonene til Joe Biden, Barack Obama og George W. Bush til sammen.
Amerikanske luftangrep i Somalia har rettet seg mot al-Shabaab i sør og en liten ISIS-tilknyttet gruppe basert i huler i det nordøstlige Puntland-området. Det har vært noen rapporter om sivile som har blitt drept i USAs luftangrep og militære operasjoner utført av USA-støttede styrker de siste månedene.
Alt i alt er det vanskelig å fastslå situasjonen på bakken i Somalia, ettersom det praktisk talt ikke finnes noen amerikansk mediedekning av luftkrigen, til tross for den enestående opptrappingen. Den USA-støttede regjeringen, som har base i Mogadishu, er også kjent for å arrestere og begrense journalister som rapporterer kritisk om Somalias sikkerhetsstyrker, og al-Shabaab opprettholder restriksjoner på internettbruk i områdene de kontrollerer.
Nigeria
President Trump gjennomførte de første kjente amerikanske missilangrepene i Nigeria 1. juledag, utført av et amerikansk krigsskip i Guineabukta.
Den nigerianske regjeringen sa at målet var «to store ISIS-terroristenklaver» i skogene i Tangaza-distriktet i Nigerias nordvestlige Sokoto-delstat, et område som ikke er kjent som et viktig knutepunkt for ISIS-tilknyttede militante, noe som reiser spørsmål om hvorfor det var USAs første mål.
USAs missiler traff også to landsbyer som ikke var det tiltenkte målet, ifølge den nigerianske regjeringen, og ødela flere hjem og skremte innbyggerne. Nesten en uke etter de amerikanske angrepene er det uklart om det var noen tap blant ISIS-tilknyttede militante. Analytikere mistenker at målet var Lakurawa, en væpnet gruppe som antas å være knyttet til ISIS.
Jemen
Trump-administrasjonen lanserte en kraftig bombekampanje i Jemen fra 15. mars som svar på at houthiene, offisielt kjent som Ansar Allah, kunngjorde at de gjeninnførte blokaden av israelsk skipsfart på grunn av israelske brudd på den kortvarige våpenhvileavtalen i Gaza som ble signert i januar.
USAs kampanje, kalt «Operation Rough Rider», var spesielt brutal og drepte mer enn 250 sivile, ifølge Air Wars. Angrepene inkluderte bombingen av Ras Issa drivstoffhavn 17. april, som drepte 84 mennesker, alle sivile. Noen dager senere bombet USA et migrantfengsel i Sadaa, Jemen, og drepte 68 afrikanske migranter.
Operasjon Rough Rider endte med en våpenhvile mellom USA og houthiene 6. mai. USA klarte ikke å stoppe Houthi-angrep på Israel og israelsk-tilknyttet skipsfart, som først ble avsluttet etter at den siste våpenhvileavtalen i Gaza ble signert i oktober.
Irak og Syria
USA har i 2025 gjennomført luftangrep i Irak og Syria under den USA-ledede anti-ISIS-koalisjonen og har flere tusen soldater i begge land. Den 19. desember gjennomførte USA betydelige angrep i Syria, som de sa var rettet mot ISIS som svar på et angrep 13. desember i sentrale Syria. ISIS-angrepet drepte to medlemmer av US National Guard og en amerikansk sivil tolk.
Angrepet som drepte de tre amerikanerne ble imidlertid utført av et medlem av den syriske regjeringens sikkerhetsstyrker og ISIS tok ikke ansvar for angrepet. Trump-administrasjonen har gjort den nye syriske regjeringen til alliert, til tross for at den ledes av Hayat Tahrir al-Sham, en avlegger av al-Qaida, og har absorbert utenlandske jihadister inn i militæret, noe som setter amerikanske tropper i fare for flere innsideangrep.
Amerikanske tropper gjennomfører nå jevnlige raid sammen med både syriske regjeringskrigere og medlemmer av det kurdisk-ledede SDF mot mistenkte ISIS-medlemmer. CENTCOM sa 30. desember at deres styrker og partnere «drepte eller fanget nesten 25 ISIS-operatører» i Syria siden luftangrepene 19. desember.
Se også: Trump To Steal Syria’s Oil – Sowing The Seeds Of Blowback?
Iran
President Trump ble i juni den første amerikanske presidenten til å bombe Iran, da amerikanske B-2-bombefly bevæpnet med 13.000 kilos bunkerknusende bomber og ubåter som skjøt Tomahawk-missiler, rettet seg mot iranske atomanlegg. USA støttet også kraftige israelske luftangrep over Iran, som drepte mer enn 1.000 mennesker i løpet av 12 dager med krig.
USA fylte drivstoff på israelske jagerfly som bombet Iran og brukte milliarder av dollar på å avskjære missiler som ble avfyrt mot Israel. Mange iranske missiler kom gjennom amerikanske og israelske luftforsvar, noe som til slutt førte til at Israel gikk med på våpenhvile etter 12 dager.
En ny amerikansk-israelsk krig mot Iran virker sannsynlig i 2026, ettersom Israel søker amerikansk støtte til flere angrep, med Irans konvensjonelle missiler som påskudd. President Trump sa mandag at han ville støtte et israelsk angrep dersom Iran «fortsetter» sitt missilprogram eller bygger opp sine skadede atomanlegg igjen.
Karibia og det østlige Stillehavet
Trump-administrasjonen startet en bombekampanje 2. september, rettet mot båter i det Karibiske hav nær Venezuela, som de hevdet fraktet narkotika. Angrepene startet som en del av presskampanjen mot Venezuela med mål om å styrte president Nicolas Maduro, og utvidet seg senere til det østlige Stillehavet, hvor de fleste nå har blitt gjennomført.
Ifølge tall fra Trump-administrasjonen har totalt 30 angrep blitt gjennomført, og 107 personer er drept i det som er utenomrettslige henrettelser og som åpenbart bryter amerikansk og internasjonal lov. Gjennom hele bombekampanjen har Pentagon ikke lagt frem bevis for å underbygge påstandene om hva båtene fraktet, og de har innrømmet at de ikke kjenner identiteten til de drepte.
Venezuela
President Trump har hevdet at USA gjennomførte et angrep mot Venezuela 24. desember som sprengte et «stort anlegg» hvor båter var lastet med narkotika. Etter hans uttalelser rapporterte amerikanske medier, med henvisning til anonyme tjenestemenn, at CIA gjennomførte et droneangrep mot en havnefasilitet som USA trodde ble brukt av den venezuelanske gjengen Tren de Aragua.
Amerikanske tjenestemenn som snakket med mediene sa at det ikke var noen til stede på anlegget på det tidspunktet, og at det ikke var noen skadde. På nåværende tidspunkt er angrepet fortsatt ikke bekreftet av den venezuelanske regjeringen eller kilder i Venezuela, men hvis det er sant, markerer angrepet en stor opptrapping av USAs aggresjon mot landet, som også har involvert en sjøblokade og beslagleggelse av to tankskip med venezuelansk olje.
Trump-administrasjonen har vært tydelig på at målet for kampanjen mot Venezuela er regimeskifte, samtidig som de bruker falske påstander om at Maduros regjering er et «kartell» som påskudd. Det er ingen tegn til at Trump er villig til å gi seg mot Maduro, noe som vil gjøre full krig mot landet sannsynlig i 2026.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
US Bombed Seven Countries in 2025 as Trump Dramatically Expanded Airstrikes
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.
Se også:
