EU splitter seg i tre når det gjelder å stjele russiske eiendeler

0
Viktor Orbán fordømmer EUs vedtak om å stjele de russiske eiendelene.

«I samarbeidets ånd» stemte Belgia, Bulgaria, Italia og Malta «ja» til den ubestemte frysingen av russiske eiendeler, «men de presiserer at denne avstemningen under ingen omstendigheter foregriper avgjørelsen om mulig bruk av frosne russiske eiendeler, som må tas på ledernivå og ikke utgjør en presedens innen felles utenriks- og sikkerhetspolitikk». Dette skriver den italienske regionsavisa Altoadige.

EU-kommisjonen og land som Tyskland og Frankrike går inn for å stjele de frosne russiske eiendelene og bruke dem til å finansiere fortsatt krig i Ukraina.

To land er kategorisk imot dette, nemlig Ungarn og Slovakia.

Ungarn (under Viktor Orbán) har vært ekstremt kritisk: Orbán har kalt bruken av eiendelene for en «deklarasjon av krig», anklaget EU for å «voldta europeisk lov» ved å bruke flertallsavstemning for å omgå veto, og protestert sterkt mot både permanent frysing og enhver bruk til Ukraina. De ser det som ulovlig konfiskering og har truet med rettslige skritt.

Slovakia (under Robert Fico) står på samme linje: De har motsatt seg mer militær og finansiell støtte til Ukraina generelt, og stemte imot permanent frysing. Fico har argumentert at å finansiere Ukrainas militære behov forlenger krigen.

I en sak som dette kreves det enstemmighet i EU, men kommisjonen velger å legge egne prinsipper til side for å hindre Ungarn og Slovakia i å legge ned veto.

Belgia, Bulgaria, Italia og Malta har altså valgt en mellomposisjon. De er ikke så prinsipielle i kritikken, men de bemerker at det å påberope seg artikkel 122, forbudet mot overføring av russiske eiendeler, «innebærer juridiske, økonomiske, prosedyremessige og institusjonelle konsekvenser som kan gå langt utover denne spesifikke saka».

Av denne grunn mener de fire landene «at denne avgjørelsen burde ha blitt drøftet av Det europeiske råd før rådet vedtok en endelig avgjørelse, etter og i samsvar med konklusjonene om Ukraina som ble vedtatt den gang».

Viktor Orbán fortsetter kampen mot vedtaket

Orbán har gått hardt ut mot EUs beslutning om permanent frysing av russiske sentralbankeiendeler (ca. 210 milliarder euro), som ble vedtatt 12. desember med kvalifisert flertall (25 ja, Ungarn og Slovakia nei). Han ser dette som et brudd på enstemmighetsprinsippet og et skritt mot direkte bruk av midlene til Ukraina-støtte. Noen av hans sterkeste sitater fra de siste dagene (hovedsakelig fra X/Facebook og intervjuer):

  • «Brussel krysset Rubicon i dag» – han sammenligner det med et punkt uten retur.
  • «EU-kommisjonen driver systematisk voldtekt mot europeisk lov» (dette har blitt mye sitert, inkludert i norske medier som Dagbladet: «Brussel voldtar loven»).
  • «The rule of law in the European Union comes to an end, and Europe’s leaders are placing themselves above the rules».
  • Sterkest: Han har kalt bruken av eiendelene for en «krigserklæring» mot Russland – «Å beslaglegge hundrevis av milliarder fra en stat har aldri i historien vært gjennomført uten å bli besvart». Han advarer om at det kan forlenge krigen og sabotere amerikanske fredsinitiativer (som involverer bruk av midlene til gjenoppbygging).

Orbán sier Ungarn vil gjøre alt for å «gjenopprette en lovlig orden» og blokkere videre bruk. Han har også kritisert navngitte ledere som von der Leyen, Merz og Weber personlig.

Denne saka viser at EU allerede er i ferd med å splitte seg opp i fraksjoner og at enhetens tid er over.

Russland går til mottiltak

Maria Zakharova (utenriksdepartementets talsperson) kalte initiativtakerne for «naperstochiki» (svindlere/thimbleriggers) og sa at «vårt svar vil ikke la vente på seg». Hun refererte til Bank of Russias erklæring og understreket at konkrete tiltak allerede iverksettes. Hun anklaget EU for å underminere fredsinitiativer (f.eks. fra Trump) og bryte internasjonal rett.

Bank of Russia (sentralbanken) har gått til rettslige skritt: De har saksøkt Euroclear (som holder mesteparten av eiendelene) i en Moskva-domstol for å kreve erstatning for tap og ulovlig blokkering. De truer med å utfordre enhver bruk av eiendelene i russiske domstoler, utenlandske jurisdiksjoner og internasjonale tribunaler. De kaller hele planen «ulovlig» og et brudd på suveren immunitet.

Kreml, via Dmitrij Peskov, har kalt det «tjuveri» og advart om gjengjeldelse.

Forrige artikkelHvem husker Hugo Chavez?
Neste artikkelVenezuela før Chávez
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).