EU knytter sin skjebne til Ukraina – EU-borgerne må betale

0
EU-møtet mislyktes og endte opp med å garantere Ukraina en gave, kalt "lån", som EU-borgerne må betale for.

EU-møtet klarte ikke å samles om å stjele de frosne russiske eiendelene og endte opp med å vedta et rentefritt og usikret felleslån til konkursboet i Kiev. Tsjekkia, Ungarn og Slovakia stemte imot. EU-kommisjonen hevder at lånet er «sikret» mot påståtte framtidige krigserstatninger fra Russland. Men siden Russland vinner krigen, kommer det ingen slike erstatninger. Og da er det EU-borgerne som blir sittende igjen med skjegget i gulltoalettet. EU vil måtte ta opp lån på det internasjonale obligasjonsmarkedet og rentene for disse obligasjonene må betales over EU-landenes statsbudsjetter. Prioriteringa av fortsatt krig i Ukraina vil føre til ytterligere nedprioritering av hjemlig velferd, infrastruktur, helsevesen, utdanning og så videre.

Dette lånet er i realiteten ikke er et ekte lån, men en skjult gave eller tap for EU. Ungarns statsminister Viktor Orbán kaller det rett ut «a loss, not a loan». Ukraina forventes ikke å kunne betale tilbake, gitt landets enorme budsjettunderskudd (estimert til 42 milliarder dollar for 2026, men trolig høyere, med militære utgifter på minst 120 milliarder dollar årlig). Uten videre støtte risikerer Ukraina å gå tom for penger allerede midt i 2026 eller senere i 2027, noe som kan føre til kollaps på frontlinja, hvis da ikke denne militære kollapsen kommer før den økonomiske.

Finansielt sett utgjør lånet en stor belastning for EU. Det utstedes som obligasjoner med ulike løpetider (5–20 år) til institusjonelle investorer som pensjonsfond og forsikringsselskaper. EU låner dyrere enn det låner ut (null rente til Ukraina), noe som skaper en «negative carry»-kostnad på ca. 2,5 milliarder euro årlig – tilsvarende 1,3 % av EUs budsjett for 2026 (193 milliarder euro). Hvis Ukraina misligholder, noe som er mer enn sannsynlig, må medlemslandene dekke tapene gjennom høyere bidrag, omprioritering av budsjetter eller ny gjeld. EUs eksisterende gjeld er allerede høy (over 660 milliarder euro per juni 2025), delvis fra tidligere programmer som NextGeneration EU-pandemi-pakken.

Gjennom å gi et slikt gigantlån til Ukraina til tross for de nylige avsløringene av korrupsjon helt opp til presidentkontoret gir i realiteten EU sin godkjenning til korrupsjonen.

EU låner Ukraina 90 milliarder euro. De vet at Ukraina er det mest korrupte landet i Europa, og at mesteparten av disse pengene vil forsvinne, slik at lånet aldri vil bli tilbakebetalt. Det er bare én plausibel konklusjon å trekke fra disse fakta: EU er en begunstiget av korrupsjonen.

I og med at det er medlemslandene som kommer til å betale dette «lånet» må vi regne med at også de påkrevde tilskuddene fra EØS-landene vil bli økt, slik at Norge og norske skattebetalere også vil får regninga.

Viktor Orbán: Vi har hatt en lang og utfordrende natt

I en kommentar til EU-møtet skriver Ungarns statsminister Viktor Orbán på X:

Vi klarte å avverge den umiddelbare krigsfaren. Vi lot ikke Europa utstede en krigserklæring mot Russland ved å bruke russiske ressurser.

Denne planen ville ha dratt Europa inn i krig og påført Ungarn en økonomisk byrde på 1000 milliarder forinter (HUF). Vi lyktes i å beskytte ungarske familier mot dette.

Samtidig bestemte 24 medlemsland seg for å gi Ukraina et krigslån for de neste to årene. Hvis Ukraina ikke klarer å betale tilbake lånet, må disse europeiske landene dekke tilbakebetalingen.

Heldigvis er V3-samarbeidet aktivt igjen: Ungarn, Slovakia og Tsjekkia har bestemt seg for ikke å hoppe på det toget. Ved å gjøre det sparte vi våre barn og barnebarn for byrden av dette massive € lånet på 90 milliarder. Ungarns andel av krigslånet ville ha vært mer enn 400 milliarder HUF.

Den dårlige nyheten er at krigsforberedelsene tydeligvis fortsetter i Brussel. Ungarn er fortsatt fredens stemme i Europa og vil ikke la ungarske skattebetalernes penger bli brukt til å finansiere Ukraina. Bare en regjering av patrioter kan garantere fred og sørge for at ungarske midler ikke sendes til Ukraina. Hvis det fantes en Brussel-regjering i Ungarn, ville de presset Ungarn inn i krig og brukt hver eneste krone på å støtte Ukraina. Vi kan ikke og vil ikke tillate at dette skjer!


Forrige artikkelEnergipakke 4 blir «spikeren i kista» for næringslivet i nord
Neste artikkelUSA kjemper for å «redde» integreringsavtalen mellom Damaskus og SDF
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).