oss 150 kroner!
Truslene fra USAs president Donald Trumps mot Venezuela er klare brudd på FN-charteret. Opptrappinga gjennom å angripe angivelige smuglerbåter viser at hele grunnlaget for å gjennomføre militære angrep mot Venezuela er fiktivt. Under regjeringsmøtet i Det hvite hus tirsdag gjorde krigsminister Pete Hegseth til og med et nummer av at de ikke lenger har nye mål til sjøs. Det bruker Trump som påskudd for å angripe mål på bakken i Venezuela.
Trump seiler under samme falske flagg som USAs imperialisme og nærmest koloniale dominans over land i Latin-Amerika har gjort siden USAs femte president James Monroe (1817-25), en av “grunnlovsfedrene”, i 1823 formet sin utenrikspolitiske doktrine for den vestlige halvkule.
I lasten ligger det alltid løgner. De har Venezuelas opposisjonsleder María Corina Machado, årets Nobels fredsprisvinner, ikledd seg og spunnet videre på langs hovedsømmen i sin langvarige kamp mot “den bolivarske revolusjonen”. Dette går helt tilbake til da oberst Hugo Chávez Frias tok over som president etter sin overraskende valgseier mot maktmonopolkameratene, det kristeligdemokratiske Copei og det sosialdemokratiske Acción Democrática, i desember 1998. Dette er ikke knyttet til president Nicolás Maduro Moros. Machados løgner har nå blitt premiert for at Trumps løgner skal kunne fortsette som trusler i alle himmelretninger, inkludert kjøp av valg i latinamerikanske land.
– Vi er rede til å forsvare Venezuela mot USA, sa president Maduro til en stor folkemengde i Caracas mandag. Søndag opplyste Trump at han hadde snakket med Maduro 21. november og ba Maduro om å forlate landet og dra i eksil til Tyrkia eller et annet land. Trumps strategi følger hans kjente oppskrift: “Maksimalt press” som er en blanding av økonomiske straffetiltak, militære trusler og tirader med uetterrettelig ranting som er mer egnet for psykologiske vurderinger enn faktasjekking. Om Maduro ikke forlater Venezuela frivillig, skal presset føre til at de væpnede styrkene fjerner Maduro og søker amnesti for seg selv.
De militære truslene mot Venezuela vekker nå uro på Capitol Hill og i departementene i Washington, både over hvorvidt USA bryter folkeretten eller begår reglerette krigsforbrytelser gjennom å senke angivelige narkosmuglerbåter i Karibia. Den 2. september ble en smuglerbåt truffet, det første av 21 angrep fram til i dag. Nå har det lekket ut – og blitt bekreftet – at overlevende ble drept i et nytt angrep. Hvem ga ordren? Trump og krigsminister Pete Hegseth forsøker å legge ansvaret på admiral Frank Mitchell Bradley som tiltrådte som sjef for Special Operations Command 3. oktober 2025. Det får det til å rykke til blant representanter i Kongressen fra begge partier, mange med militær bakgrunn.
Colombias president Gustavo Petro, utpekt av Trump som “illegal narkotikahandler”, advarte Trump onsdag mot “å vekke jaguaren” ved å true med militære angrep.
Dobbelt henrettelse til sjøs
Mandag innkalte president Donald Trump til møte på Det ovale kontor i Det hvite hus for å forberede neste trekk i truslene om militære angrep i Venezuela sammen med sin stab, inkludert krigsminister Pete Hegseth, utenriksminister Marco Rubio, nasjonal sikkerhetsrådgiver Stephen Miller, forsvarssjef Dan Caine og stabssjef Susan Willes. (NB! Visepresident JD Vance som nylig distanserte seg fra Trumps sjølskryt over hvor glitrende USAs økonomi er, var ikke til stede.)
Møtet fikk en annen agenda enn det som var tiltenkt. Årsaken var en avsløring om at en av de angivelige smuglerbåtene som ble senket av USAs flåte i Det karibiske hav 2. september, ble beskutt to ganger i en såkalt “double-tap” (“dobbelttrykk”): først for å ødelegge båten, deretter for å drepe de to som hadde overlevd og klynget seg til båtvraket.
Videoen som Trump-administrasjonen sjøsatte få timer etter angrepet mot smuglerbåten og som angivelig tilhørte det venezuelanske narkokartellet og kriminelle nettverket Tren de Aragua, viste bare at hurtigbåten med elleve folk om bord ble truffet. Den viser ikke det påfølgende angrepet som først ble kjent lørdag.
Krigsminister Pete Hegseth rykket umiddelbart ut på X og benektet at det andre angrepet i det hele tatt hadde funnet sted. Han hevdet at påstandene om at han hadde gitt ordren, var “fabrikerte, provoserende og nedsettende”.
Søndag rykket Trump ut i et høyst motstridende forsvar av Hegseth på vei fra Florida til Washington i Air Force One.
– Det første angrepet var svært dødelig. Det var greit. Og hvis det var to personer i nærheten, men Pete sa at det ikke skjedde. Jeg har stor tillit, sa Trump med sin særegne syntaks og etterlot seg umiddelbart ubesvarte spørsmål.
Trump, commander-in-chief, hevdet på den ene sida at han ikke visste noe om dobbelt-angrepet, men at han ikke ville ha gitt ordre om det, før han forsvarte Hegseth. Deretter ble “Pistol-Pete” tvunget til retrett på grunn av kildene som lekket saka, fra å ha hevdet at intet hadde skjedd til å si at om noen hadde skjedd, så var det ikke hans feil og så peke på admiral “Mitch” Bradley som den ansvarlige. Deretter, i neste runde, stille Hegseth seg støttende bak admiralen som på det tidspunktet var kommandant for Joint Special Operations Command (JSOC).
Admiral Bradley “er en amerikansk helt, en sann profesjonell og har min 100 prosent støtte. Jeg står ved ham og de beslutningene han har tatt angående oppdraget 2. september og alle andre siden”, x’et Hegseth.
United States Special Operations Command (USSOCOM eller SOCOM) som Bradley nå er øverstkommanderende for, er den enhetlige stridskommandoen som har ansvaret for å føre tilsyn med de ulike “spesialoperasjonskomponentkommandoene” til hæren, marinekorpset, marinen og luftforsvaret.
Det inkluderer Joint Special Operations Command (JSOC) som har ansvaret for å fastlegge vilkår og taktikk for spesialoperasjoner for å sikre interoperabilitet, for planlegging og gjennomføring av spesialoperasjonsøvelser og -operasjoner.
JSOC som har hovedkvarter på Pope Field på Fort Bragg i North Carolina, ble opprettet i 1980 på anbefaling fra oberst Charlie Beckwith i etterkant av fiaskoen i Operasjon Eagle Claw, det mislykte forsøket på å frigi 53 gisler i USAs ambassaden i Teheran etter den iranske revolusjonen. USSOCOM ligger under krigsdepartementet Pentagon som den eneste enhetlige stridskommandoen som er opprettet ved en lov fra Kongressen. USSOCOM har hovedkvarter på flybasen MacDill i Tampa i "The Sunshine State" Florida.
“Krigsforbryter uten krig”
Mandag hevdet Det hvite hus som slår ring rundt Hegseth, at det var admiral Bradley som ga ordren om det andre angrepet for “å drepe alle”. Det er trolig en stående ordre som Bradley eventuelt har fulgt. Hvem ga i så fall den stående ordren om ikke Hegseth eller Trump?
– Dette er typisk for Trump-administrasjonen at den skylder på alle andre enn de som er ansvarlige, konstaterer den demokratiske representanten Joe Morelle fra New York overfor CNN. Det hvite hus insisterer dessuten på at ordren var legitim fordi angrepet var rettet mot et kartell som har blitt klassifisert som en internasjonal terrororganisasjon av Trump og som truer USAs nasjonale sikkerhet.
Dette gir gjenlyd på Capitol Hill, ikke bare fordi admiral Bradley ser ut til å bli kjølhalt, men fordi denne “double-tap”, et begrep som ofte er knyttet til leiemordere, har gjort det enda tydeligere at USA nå befinner seg i et farvann av “stone-cold” forbrytelser, ifølge den uavhengige Maine-senatoren Angus King som sitter i forsvarskomiteen – eller regulære krigsforbrytelser.
Den kjente Pulitzer-vinnerskribenten George Will skrev syrlig i sin spalte i Washington Post: «Forsvarsminister Pete Hegseth ser ut til å være en krigsforbryter. Uten krig. En interessant prestasjon».
Den 84-årige Will var en nær støttespiller til president Ronald Reagan, men har de siste tiårene distansert seg fra republikanske politikere som Alaska-guvernøren Sarah Palin, Newt Gingrich som var Republikanernes leder i Representantenes hus (1995-99), og Donald Trump. Det er lett å føye Pete Hegseth til Wills liste. Den nå partiuavhengige Will stemte på Joe Biden i 2020 og på Kamala Harris i 2024 i et slags “anybody, but Donald Trump”, alle andre enn Trump.
Pentagon har blitt tappet for jurister. De har enten fått sparken eller har blitt overført til Immigration and Customs Enforcement (ICE) som nå driver klappjakt på udokumenterte migranter over hele USA, og til departementet for Homeland Security (innenlandsk sikkerhet).
Avsløringen setter dessuten videoen som seks medlemmer av Kongressen, med militær bakgrunn, nylig la ut hvor de minnet folk i de væpnede styrkene om at de ikke bare er forpliktet til å utføre legitime ordre, men at de er like forpliktet til å nekte å avlyde illegitime ordre.
Det utløste det rabiate utfallet fra Trump hvor han anklaget dem på Truth Social i caps lock: “SEDITIOUS BEHAVIOR, punishable by DEATH!” og “HANG THEM, GEORGE WASHINGTON WOULD!” (Opprørsk oppførsel, straffbart med DØDEN! og “Heng dem, det ville George Washington ha gjort”).
“The Seditious Six” som Hegseth omtaler dem som, har nå få sin bange advarsel bekreftet på video, og de får støtte i egne rekker, fra Demokratene og fra flere republikanere i senatet og representantenes hus. De har tatt initiativ til at det nå blir nedsatt en granskningskomité og får følge av en bataljon av juridiske eksperter, som John Yoo, tidligere visejustisminister under president George W. Bush (fra 2001 til 2003), nå jusprofessor ved University of California Berkeley.
Hans kollega, jusprofessor Jack Goldsmith ved Harvard, som også var visejustisminister under Bush, er blant de få ekspertene som sier at det kan finnes en «tenkelig» juridisk begrunnelse for båtangrepene. Men, sier han, med henvisning til Forsvarsdepartementets håndbok om krigsrett, «kan det ikke finnes noen juridisk begrunnelse» for å angripe båter med ordren om at det ikke skal være noen overlevende. Håndboka sier at «personer som befinner seg utafor kamp ikke kan gjøres til gjenstand for angrep», melder The Colorado Sun.
“Det høres klart nok ut. Alle, med unntak av Trump, Hegseth, pressesekretær Karoline Leavitt og kanskje admiralen, ser ut til å være enige om at det ikke fantes noen juridisk begrunnelse,” kommenterer den spenstige skribenten Mike Littwin i nettavisa i Denver som eies av journalistene som opprettet den i 2018.
Littwin har tidligere skrevet i Rocky Mountain News, Denver Post og Colorado Independent.
“Pistol-Pete”
Den omtalte talskvinna i Det hvite hus, Karoline Leavitt, som vil ha en vanskelig karrierevei foran seg, sa mandag at Hegseth hadde tillatt angrepet 2. september og de etterfølgende angrepene, men ikke hatt gitt ordren om “å drepe alle”, slik Washington Post hevdet. Hun fastholdt derimot at “admiral Bradley handlet godt innafor sin autoritet og loven” da han beordret “double-tap”-angrepet som i ordboka er definert som “en taktisk skyteteknikk der en trykker på avtrekkeren på et våpen to ganger i rask rekkefølge for å avfyre to skudd mot samme målområde” eller mer presist i dette tilfellet “en bombestrategi der det samme målet angripes to ganger, med det andre angrepet rettet mot redningsmannskaper og sørgende”, ifølge ordboka Wiktionary.
Anslagsvis 83 mennesker har blitt drept i 21 angrep på angivelige smuglerbåter i Det karibiske hav, utafor kysten av Venezuela helt opp til Den dominikanske republikken, og i Stillehavet utafor kysten av Colombia. Angrepene har alle blitt dokumentert med kornete videoopptak i mange avskygninger av grått – og uten ytterligere bevis for at dette faktisk dreier seg om narkotikatrafikk eller annen virksomhet i Det karibiske hav. Båtene har aldri vært forsøkt bordet, noe som ville vært en smal oppgave fra det massive styrkeoppbudet av marinestyrker som USA har sendt til Karibia under Operation Southern Sprear som formelt ble offentliggjort 13. november av Hegseth på ordre fra Trump.
https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Southern_Spear
Operation Southern Spear bygger på tre statsautoriserte løgner:
– at narkotikasmuglinga fra Venezuela, inkludert transitten fra Colombia, utgjør en nasjonal trussel mot USA,
–at de venezuelanske kartellene er “internasjonale terrororganisasjoner” som skulle innebære tillatelse av krigshandlinger, slik Det hvite hus hevder,
– at president Maduro er leder for det obskure Cártel de los Soles, en betegnelse som ble brukt av pressa i Venezuela for første gang i 1993 om korrupsjonen innen de væpnede styrkene etter en politisk skandale som involverte militærtjenestemenn som var involvert i et CIA-komplott for å smugle kokain inn i USA for å infiltrere kolombianske karteller.
Dette er absolutt ikke noe selvforsvar, slik Trump-administrasjonen hevder og som nå vil bli gjenstand for granskning på Capitol Hill.
https://en.wikipedia.org/wiki/Cartel_of_the_Suns
(se bloggen:”Mobilisering mot intervensjon. Terrorstemplinga stadfestet“)
Senatets forsvarskomité vil «føre grundig tilsyn for å fastslå fakta» knyttet til angrepene 2. september. Den republikanske lederen av komiteen, Mississippi-senator Roger Wicker, med bakgrunn som offiser i flyvåpenet, sa mandag at de vil innkalle «admiralen som var ansvarlig for operasjonen». Han krever at det blir lagt fram video og lydopptak av da ordren om “double-tap”-angrepet ble gitt.
Forsvarskomiteen i Representantenes hus vil ha en «tverrpolitisk reaksjon for å innhente en fullstendig redegjørelse om den aktuelle operasjonen». Ifølge den demokratiske Virginia-senatoren Mark Warner snakker han med lederen for Senatets etterretningstjeneste, Tom Cotton, republikaner fra Arkansas, om hvordan «vi må komme til bunns i dette».
Lederen for forsvarsledelsen hadde møter med begge forsvarskomiteene i løpet av helga hvor diskusjonen dreide seg om operasjonene i regionen og «intensjonen og lovligheten av oppdraget” mot narkokartellene og de ulovlige menneskehandelsnettverkene i henhold til Genèvekonvensjonene før Trump eventuelt innleder militære aksjoner mot Venezuela. De vil komme “veldig snart”, annonserte presidenten tirsdag.
Ifølge Warner skal Bradley i neste uke orientere Senatets etterretningskomité om oppfølgingsangrepet i september. Han forventer å ha en innledende samtale med Bradley denne uken, rapporterte CNN. «Vi må komme til bunns i dette», sa han, samtidig som han oppfordret Trump-administrasjonen til å publisere en uredigert video av angrepet for å avgjøre «om disse personene var i vannet, ved båten og fortsatt var stridende eller ikke».
Ba Maduro gå av
Maduro-administrasjonen og nasjonalforsamlinga i Caracas fordømte i helga USAs angrep og forsøk på å skape spenning i regionen som innebærer eklatant innblanding i andre latinamerikanske lands indre anliggender. Trump lovte 40 millioner dollar om velgerne i Argentina stemte på partiet til president Javier Milei og valgfronten hans, La Libertad Avanza – eller å gå glipp av pengene.
Det samme gjentok seg i helgas valg i Honduras: Om Nasry Asfura fra Partido Nacional de Honduras ikke vinner valget, vil USAs bistand til det bistandsavhengige Honduras forsvinne.
Dette dreier seg om regelrette kjøp av valg. Valget i Honduras fikk et eget tilsnitt da Trump benådet landets tidligere president Juan Orlando Hernández som i 2024 ble dømt til 45 års fengsel av en domstol i USA for å ha bidratt til å sluse over 400 tonn med kokain inn i USA. Hernández ble løslatt mandag fra fengslet i Hazelton i West Virginia etter bare fire år bak murene, reddet av Trumps hevntokt mot tidligere president Joe Biden.
Situasjonen overfor Venezuela og Colombia er helt annerledes.
– Vi har overlevd 22 uker med aggresjon som bare kan beskrives som psykologisk terrorisme, sa Maduro til den frammøtte forsamlinga i Mirafloris i Caracas.
Venezuela er rede til å forsvare seg om USA går til angrep på venezuelansk territorium med den største ansamlinga av krigsfartøy og soldater utafor militære baser i verden i dag, bortsett fra krigen i Ukraina og Israels regionale kriger, forsikret han.
Maduro avviste at Venezuela går med på noen “slavefred” under USAs press under en sivil tilstelling hvor han opptrådte i hva som må betegnes som fritidsklær, uten skuddsikker vest, og framførte en dans som hadde langt lødigere moves enn det Trump viser fram på sine Maga-møter. Maduro avla nok en gang et løfte om “absolutt lojalitet”, som vil minne deler av Sør-Amerika om eden som Chiles president Salvador Allende avla før han ble drept i presidentpalasset La Moneda i Santiago under CIA-kuppet 11. september 1973.
Dette er en “landplage” som har ridd Latin-Amerika siden 1973 og som stadig dukker opp når venstresida står overfor politiske gjennombrudd i las Américas.
– Vi ønsker ikke en slaves fred, og heller ikke kolonienes fred! Koloni, aldri! Slaver, aldri!, manet Maduro.
Vi ønsker fred, men en fred med “suverenitet, likhet og frihet”, sa Maduro til folkemengden ved presidentpalasset Miraflores.
Maduros tilstedeværelse drepte alle spekulasjoner om at han hadde forlatt landet i all hemmelighet. Caracas blir i stedet beleiret, ved å forsterke hovedveien fra Caracas til Maiquetía “Simón Bolívar” internasjonale flyplass på kysten, opplyser forsvarsminister Vladimir Padrino López.
Venezuelas justisminister Tarek William Saab mener at Trumps anklager skjuler et stort begjær etter verdens største oljereserver og andre naturressurser som mineraler. Han inviterte samtidig overfor BBC Newsnight til direkte dialog mellom Trump og Maduro etter den siste samtalen for “å rense den giftige atmosfæren vi har vært vitne til siden juli i fjor». Det viser til presidentvalget 28. juli i fjor mellom president Maduro og den partiuavhengige, totalt ukjente diplomaten Edumundo González som stilte som kandidat for opposisjonsfronten Den forente demokratiske plattformen (Plataforma Unitaria Democrática, PUD).
Intervjuet med Saab kom etter at Trump hadde over telefon bedt Maduro og familien om å forlate Venezuela. Miami Post og Reuters hevder at Maduro krevde amnesti for alle i administrasjonen og at han fortsatt skulle ha kommandoen over de væpnede styrkene om han gikk av, noe Trump ikke skal ha gått med på. Meldinga om kravet om amnesti gir ikke mening med mindre Maduro personlig tilbød å gå av og overlate presidentembetet til visepresident og oljeminister Delcy Rodríguez.
https://en.wikipedia.org/wiki/Delcy_Rodr%C3%ADguez
Umiddelbart etter Maduros avslag kom Trump med sin folkerettsstridige trussel om at Venezuelas luftrom var å anse som “stengt i sin helhet” – som ikke gjelder flyene med deporterte venezuelanere fra USA. To av dem landet i på den internasjonale flyplassen utafor Caracas tirsdag. To nye ICE-fly, altså fra USAs føderale regjering, er ventet: et 3. desember, det andre fredag.
Siden 2013 har nærmere åtte millioner forlatt Venezuela på grunn av den økonomiske krisa og den politiske uroen. De fleste har dratt til latinamerikanske land, men hundretusenvis har dratt til USA. Uten å legge fram bevis har Trump anklaget Maduro for å «tømme fengslene og sinnssykehusene» og «tvinge» innsatte til å migrere til USA, melder BBC.
Trump høy på seg sjøl
Den bolivarske mobiliseringa har gitt et varsel om hva USA vil møte om Trump beorderer en militær intervensjon. Det vil være stikk i strid med hans langvarige kritikk av “endeløse” kriger på bakken som i Afghanistan og Irak i Midtøsten. Det utelukker ikke flyangrep eller målrettede kommandoangrep.
Mot hvem? Kartellbaser, militærbaser for å “underbygger” påstandene om at Cártel de los Soles er ledet av Maduro og militæret eller direkte raider for å drepe eller hente ut Maduro som USAs invasjon gjorde med Panamas de factor leder Juan Manuel “Ananastrynet” Noriega i 1989.
Styrkeoppbygginga utafor Venezuela er like stor i dag som den var før invasjonen i Panama hvor det nå pågår demonstrasjonen for å verne om landets suverenitet overfor Trump trusler helt i begynnelsen av sin andre presidentperiode.
Utenomrettslige drap til sjøs og trusler mot Venezuelas suverenitet er verken isolerte overgrep eller kommer i et vakuum. Venezuela har ikke mange støttespillere eller forsvarere på Capitol Hill eller i media, snarere tvert om. Ensrettinga mot Venezuela er mer overdøvende enn forholdet og mediadekninga av krigen i Ukraina. Den var igjen langt verre enn mediadekninga av Nato-krigen mot Jugoslavia (Serbia og Montenegro) og seinere Kosovo.
Trumps aggresjon mot Venezuela henger igjen fra hans første presidentperiode da hans nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton hadde et militært angrep på Venezuela på blokka og admiral Kurt W. Tibb la igjen en håndbok for et regimeskifte i Caracas før han gikk fra borde som øverstkommanderende for US Southern Command i Doral i Doral in Greater Miami i Florida i 2018.
Trump legger, på forutsigbart og patologisk vis, skylda for at Maduro-administrasjonen ikke har brudd sammen på president “Sleepy Joe” Biden. Han tar ingen høyde for at USAs økonomiske terrorisme mot og politiske destabiliseringa av Venezuela i betydelig grad har bidratt til å drive fram migrasjonsbølgen når de gjentatte globale økonomiske krisene har slått inn med ekstra tyngde: finanskrakket i 2008 og den påfølgende globale økonomiske krisa i 2010, det radikale fallet i oljekrisene som siden har flukturert fra krise til krise, inkludert koronapandemien i 2020 og dyrtida og vanskene med de globale forsyningslinjene fram til i dag.
De siste ti-femten åra har avdekket USAs relative tilbakegang som den eneste globale supermakta – og som Trumps Maga-bevegelse (Make America Great Again) er et synlig og reelt folkelig uttrykk for. Trump reagerer på nedgangen for USA-imperialisme i verdensøkonomien og en krympende evne til å påtvinge USAs sin vilje i utlandet ved å bruke det som fortsatt er USAs styrke: muligheten til å drive økonomiske krigføring på grunn av dollarens dominerende stilling som global valuta og militær makt, som Trump nå har brukt mot Jemen og Iran uten å sette støvler på bakken.
Det vil han trolig heller ikke gjøre i Venezuela, utover eventuelle korte kommandoraid for å sprenge kriminelle baser i grensestrøkene mot Colombia eller på begge sider av grensa for å markere seg overfor president Petro som han har stemplet som “ulovlig narkohandler”.
Historien viser at imperialismen blir farligst i kriser, og tyr til åpen makt når den ikke lenger kan få det gjennom økonomisk dominans eller politisk manipulasjon. Onsdag advarte Petro mot “å vekke jaguaen” ved å true med militære angrep, melder The Guardian. Det var svar på meldinga fra Trump om at ethvert land som han anser for å produsere ulovlige stoffer med tanke på markedet i USA, er utsatt for å bli angrepet militært. Trumps uttalelse kom i samme åndedrag som han sa at bakkeangrepene mot Venezuela vil «starte veldig snart».
“Å true vår suverenitet er å erklære krig; skad ikke to århundrer med diplomatiske forbindelser,» kvitterte Petro på X umiddelbart etter regjeringsmøtet i Det hvite hus. Petro inviterte samtidig Trump til å besøke Colombia, verdens største produsent av kokain og en storleverandør til markedet i USA, i motsetning til Venezuela, for å overvære hvordan de kolombianske styrkene ødelegger narkolaboratorier. «Kom med meg, så skal jeg vise deg hvordan de blir ødelagt, ett laboratorium hvert 40. minutt», skrev Petro, ifølge The Guardian.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.
