USA feilkalkulerte og mislyktes i «chip-krigen» mot Kina

0
Krigen om databrikkene har ikke gått slik USA regnet med.

USA’s strategi siden 2018 – med eksportkontroller, sanksjoner mot Huawei og SMIC, og CHIPS Act for å bygge allierte fabrikker – var ment å kvele Kinas ambisjoner om å dominere avansert halvlederproduksjon. Målet har vært å holde Kina unna avanserte chips (som 7nm og under, nm er en nanometer som er det samme som en milliarddels meter, det vil si en milliondels millimeter). Dette skulle tvinge Kina til å henge etter i AI, militær teknologi og 5G. Men det er her det har raknet for USA.

Kina akselererte i stedet for å stoppe

Sanksjonene har fungert som rakettbrensel. Kina har pumpet over 150 milliarder dollar inn i sin chip-industri siden 2015, og selv om de ikke oppnådde 70% sjølforsyning i 2025 (de lander på rundt 30-40% for avanserte noder), har de oversvømmet markedet med chips i avansert mellomklasse. Huawei’s Ascend 910C matcher nå Nvidia’s H100 i ytelse, og Kina har ingen AI-computer-mangel – de bygger 250 offentlige AI-data sentre alene, med total kapasitet som kan nærme seg USAs nivå ganske snart.

Det er en overskudd av H100-lignende chips i Kina, takket være smugling, lagring og hjemmeprodusert teknologi.

Vi spurte Grok om dette og fikk følgende tabell:

Som man ser dominerer Kina helt over 14nm og er på høyde også fra 7nm. Og de er på vei inn i chiper over 5nm. Det er bare de aller mest avansert chipene at USA har dominans. Det er grunn til å tro at det også vil ta slutt.

Har slått tilbake på USA

Eksportkontrollene har skadet amerikanske selskaper mer enn forventet. Nvidia og andre mister markedsandeler i Kina (som sto for 30% av inntektene deres), mens Kina lokaliserer hele forsyningskjeden – fra utstyr til design. Dette har også presset allierte som Nederland (ASML) og Taiwan (TSMC) til å velge side og det har ikke stoppet Kinas framgang i «legacy chips» (de eldre, men essensielle typene som driver biler, apparater og økonomi). Faktisk advarer eksperter om at Kina kan dominere disse, og dermed få et overtak over Vesten.

USA undervurderte Kinas evne til å innovere under press. «Made in China 2025» var allerede i gang, men sanksjonene skapte en nasjonalistisk entusiasme – tenk Opium-krigen i revers, der Kina lærer av historien og høyner innsatsen i forskning og utvikling.

Resultatet? Chip-krigen har ikke bare mislyktes i å holde Kina nede. Den har akselerert Kinas oppstigning, mens USA sliter med inflasjon fra tariffer og avhengighet av Taiwan. Se også New Tork Times.

Forrige artikkelUkrainske arbeidstakere kan miste alle sine rettigheter
Neste artikkelTrump taper tydeligvis handelskrigen med Kina, som han selv startet
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).