oss 150 kroner!
NBS sin uttalelse om reforhandling av klimaavtalen setter fingeren på et stort og viktig spørsmål: Hvem har ansvar for sjølforsyninga i landet vårt?
Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker en reforhandling av landbrukets klimaavtale og kom med en uttalelse om dette på sitt Landsmøte i november. De mener det er umulig å nå målet om 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030 med dagens rammebetingelser, samtidig som man skal opprettholde selvforsyning. Når regjeringa i tillegg har et mål om økt sjølforsyning, er målene i klimaavtalen helt urealistiske.
Det er faktisk slik at bøndene i Norge produserer ikke mat bare for egen del. De har et samfunnsoppdrag, det kan det virke som om mange av våre politikere ikke forstår.
Statsminister Jonas Gahr Støre har avvist dette, og uttaler at regjeringen står fast ved avtalen og at ambisjonene må holdes.
Bondebladet skriver: Bondelaget avviser reforhandling og mener alternativet til utslippskutt er kanskje kutt i produksjon.
I avtalen står det at en av partene kan kalle inn til reforhandlinger, om de mener framdriften ikke er som forutsatt. Gimming sier regjeringa, Bondelaget og Småbrukarlaget er hver sin part. Selv om Småbrukarlaget kaller inn til reforhandlinger, sier Gimming staten og Bondelaget ikke har noen plikt til å bli med på dem.
Landbruksminister Sandtrøen er også tydelig og sier til Nationen:
– Vi har en klimaavtale med landbruket, som gjelder. I regjeringens klimamelding har vi også sagt at vi er åpne for å fremforhandle en ny avtale som skal gå helt fram mot 2035, sier Sandtrøen.
-Så landbruket kan få lengre tid på seg til å nå målene om et utslippskutt på fem millioner tonn?
-Nei, den klimaavtalen vi har med landbruket nå, den gjelder. Men vi synes det er så verdifullt å ha en slik avtale som grunnlag for de årlige jordbruksforhandlingene, at vi ønsker å videreutvikle den fram mot 2035.
– Metanhemmere har så langt vært betraktet som et av de mest håpefulle og effektive tiltakene for å kutte klimagasser i landbruket. Nå er utprøvingen i norske fjøs satt på pause. Er det mindre realistisk å nå klimamålene hvis man må droppe metanhemmere?
– Som statsminister Støre allerede har sagt i Nationen, så er dette et komplisert tema. Men det er mange alternativer fôrtilsetninger som man nå undersøker om kan redusere utslipp.
– Bovaer er det som har kommet lengst og fem år er kort tid hvis et av de viktigste tiltakene viser seg å ikke kunne brukes?
– Ja, men klimaavtalen handler ikke bare om dette virkemiddelet. Det handler om en hel rekke tiltak som vi årlig følger opp sammen, sier Sandtrøen.
Det at bruken av det metanhemmende kjemikalet Bovaer blei satt på pause har sjølsagt hatt sitt å si for at dette er ei betent sak nå. Men det gjelder mange av tiltakene staten pålegger ei så økonomisk pressa næring som landbruket, uten å tilføre midler som skal til for å kunne gjennomføre disse.
Dette var uttalelsen som blei vedtatt på NBS sitt Landsmøte:
Landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ser behovet for en reforhandling av klimaavtalen. Det er ikke mulig å kutte fem millioner tonn CO2-ekvivalenter med dagens rammebetingelser hvis man samtidig skal nå målet om økt selvforsyning.
Landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det er uansvarlig å unnlate å reforhandle klimaavtalen mellom staten og jordbruket. Med dagens utvikling ligger næringa langt fra å nå de fastsatte klimamålene. Uten en reforhandlet avtale risikerer næringa at den taper troverdighet i klimaarbeidet. I tillegg til at klimaarbeidet vil fortsette i et for tregt tempo sett opp mot målet om en reduksjon av fem millioner tonn CO2-ekvivalenter.
En reforhandling er derfor nødvendig. Vi trenger realistiske mål, tilstrekkelige virkemidler, tydelig ansvarsfordeling og et klimaarbeid som faktisk gir resultater.
https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/reforhandle-klimaavtalen
Spørsmålet jeg tenker er viktig å stille seg er, hvem har ansvar for å sikre matproduksjonen og sjølforsyninga i Norge: Er det bøndene eller Stortinget?
På denne tida i fjor skreiv jeg dette her på steigan.no:
Takk for innsatsen og takk for maten!
Det er ikke sjelden i disse dager at vi leser i aviser og på sosiale medier om bønder som gir seg. Vi ser bilder av bønder foran Norturabilen som sender det siste lasset med dyr til slakt. Gårdsbruk som blir lagt ned, hus som blir stående tomme og bygder som avfolkes.
Overskrifta mi var en kommentar på en slik sak på sosiale medier her om dagen, og ja, vi må si takk for innsatsen og takk for maten. Jeg forstår dere også og takker for innsatsen, og ikke det sørgelig at dere gir dere, for vi har så utrolig bruk for dere.
På tross av fine ord og lovnader om økt matproduksjon i landet vårt er det ikke politisk vilje til å snu denne utviklinga. En kan lure på hva våre ansvarlige politikere mener vi skal leve av i framtida når de ikke legger til rette for at det skal kunne gå an å leve av å være gårdbruker.
Nå er vi nå engang i en situasjon hvor Stortinget både sier og har vedtatt et mål om å øke sjølforsyninga. Dette vedtar de uten å si noe om hvordan de som skal gjøre jobben skal gjøre det, eller hva som skal til for at de skal oppnå det.
Det kan ikke være bøndenes jobb å gjøre dette store samfunnsoppdraget uten at de får garantier for at de skal få betalt for det eller at samfunnet legger til rette for at de skal ha mulighet til å nå dette målet.
I dag legges det ned landbruksvirksomhet hver dag, fordi matproduksjon ikke lønner seg i landet vårt. Folk som kan produsere mat, og har jord og husdyr, vil klare seg i ei krise sjøl om de må gi opp å være heltidsbønder, men det gjelder bare et svært fåtall av oss. Hvem skal produsere maten til resten av befolkninga den dagen det ikke er noen bønder igjen?
Nå må Stortinget legge en plan for landbruket i Norge, en plan for ei opptrapping og ikke minst regne ut hva kostnadene vil bli for å nå målet.
