Petrodollarens krig: Hvordan BRICS truet Vesten — og hvorfor Ukraina ble slagmarken

20. oktober 2025

Brics,Reforming,The,Global,Economic,Governance,Structure,To,Give,Developing

Det offisielle narrativet sier at krigen i Ukraina handler om «demokrati» mot «autokrati», om «folkerett» og «europeisk sikkerhet». Men bak de store ordene skjuler det seg en realitet de færreste politikere tør å si høyt: Krigen handler om makt. Økonomisk makt. Kontroll over energi. Og fremfor alt om forsvaret av petrodollaren.

1. Innledning: Bak propagandaen

Helt siden USA i 1970-årene knyttet dollaren til oljehandel gjennom avtaler med Saudi-Arabia, har petrodollaren vært hjertet i amerikansk verdensdominans. Systemet gjør at olje og energi handles i dollar globalt. Det skaper en konstant etterspørsel etter amerikansk valuta, og lar USA finansiere seg selv uten å møte de økonomiske konsekvensene andre land ville møtt. Dette er ikke konspirasjon — det er internasjonal finanspolitikk.

2. BRICS – utfordringen mot imperiet

I løpet av de siste årene har BRICS (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika) vokst fra å være et økonomisk samarbeid til å bli en strategisk blokk. Med nye medlemmer som Saudi-Arabia, Iran og De forente arabiske emirater representerer BRICS nå over halvparten av verdens befolkning og en stadig større andel av global råvareproduksjon.

Fellesnevneren? En stadig tydeligere vilje til å handle i egne valutaer — rubel, yuan, real, rial — ikke dollar. Dette er en direkte utfordring mot petrodollarens hegemoni. Dersom olje- og gassmarkedet flytter seg bort fra dollar, undergraves USAs finansielle makt globalt. Uten tvungen dollaromsetning mister Washington sitt økonomiske sverd.

3. Vesten slår tilbake

Det er i dette bildet krigen i Ukraina må forstås. Russland — energisupermakt og sentral BRICS-aktør — hadde allerede inngått store energihandelsavtaler i rubel og yuan med Kina og andre partnere. Samtidig begynte BRICS å diskutere et alternativt finanssystem og felles valuta for internasjonal handel.

Dette utløste en reaksjon i Washington og Brussel: En geopolitisk konfrontasjon for å forsvare dollarens verdensrolle.

Rekkefølgen er talende:

Russland blir demonisert og sanksjonert i rekordtempo.
USA og NATO pøser inn våpen og penger i Ukraina.
EU presses til å kutte russisk energi og kjøpe amerikansk LNG — i dollar.
NATO ekspanderer dramatisk.
Energimarkedet militariseres.

Ukraina ble slagmarken — ikke fordi Vesten «bryr seg om Ukraina», men fordi Russland var den sterkeste utfordreren til dollardominansen. Ved å knuse Russland økonomisk og militært, håpet Vesten å sende et signal til resten av BRICS: «Dette skjer med den som utfordrer oss».

4. Petrodollarens blodige historie

Dette mønsteret er ikke nytt. Vestmaktene har brukt krig, sanksjoner og kupp mot enhver stat som prøver å handle energi utenfor dollaren:

Mohammad Mossadegh i Iran (1953): styrtet av CIA og MI6 etter at han nasjonaliserte oljen.
Saddam Hussein i Irak: begynte å selge olje i euro — Irak ble invadert i 2003.
Muammar al-Gaddafi i Libya: ønsket gullbasert afrikansk valuta for olje — Libya ble bombet i 2011.
Bashar al-Assad i Syria: nektet olje- og gassrørledning fra Qatar — krigen startet i 2011.

Hver gang noen har truet petrodollaren, har svaret vært det samme: demonisering, økonomisk krigføring og militærmakt.

5. BRICS truer hele hegemoniet

For første gang står ikke Vesten overfor en enkelt stat som kan knuses — men en blokk. BRICS representerer demografi, industri, energi og finans i en skala som gjør systemet bak North Atlantic Treaty Organization sårbart.

Kina og Russland har bygget betalingssystemer utenfor SWIFT. India handler olje med Russland i rupi. Saudi-Arabia og Iran vurderer yuan-baserte oljeavtaler. Dette er ikke spekulasjon — dette skjer nå.

Og nettopp derfor måtte Vesten reagere med voldsom kraft. Ukraina ble valgt fordi landet ligger strategisk i NATO-Russland-grensen, og kunne brukes som stedfortreder. Russland skulle blø, økonomisk og militært. BRICS skulle skremmes til å «forstå alvoret».

6. NATO – imperialismens våpenarm

Mens vestlige medier snakker om «verdier», «demokrati» og «liberal orden», er realiteten en brutal maktlogikk. NATO ble ikke bygget for å spre demokrati — men for å sikre vestlig dominans. Etter 1945 integrerte USA og Vesten en rekke toppoffiserer fra Wehrmacht og Luftwaffe inn i NATO og Vest-Tysk forsvarsstruktur. Dette var en kald realpolitisk strategi for å bygge militærmakt mot øst — ikke noen «verdibasert allianse».

USA, Storbritannia og Frankrike har støttet militærdiktaturer, ført regimeskiftekriger og undertrykt demokratier verden over så lenge det har tjent petrodollaren og vestlig økonomi. Ukraina er bare siste kapittel i samme bok.

7. Når makta mister grepet

Ironisk nok kan denne strategien slå tilbake.

Ved å militarisere konflikten i Ukraina og presse resten av verden til å velge side, har Vesten forsterket BRICS-samarbeidet snarere enn å splitte det. Stadig flere land søker medlemskap. Flere oljeprodusenter går over til alternative betalingssystemer. Dollaren taper terreng som global reservevaluta.

Med andre ord: Krigen som skulle skremme BRICS — kan ende med å fremskynde slutten på petrodollardominansen.

8. Konklusjon

Ukraina-krigen er ikke en kamp mellom demokrati og diktatur. Det er en kamp mellom et imperium i økonomisk forfall og en fremvoksende multipolar verden. USA og NATO kjemper for å redde et penge- og energisystem som har gitt dem dominans i fem tiår. Men BRICS representerer en ny global realitet — og verden lar seg ikke lenger skremme så lett.

Dette er ikke Putins krig alene. Dette er Washingtons desperate forsvarskrig for petrodollaren.