
Da statsminister Netanyahu holdt sin tale i FN fredag 26.9., så det ut til at flertallet forlot salen. Men Ifølge Dagsrevyen ble utenriksminister Espen Barth Eide sittende. Da han i etterkant ble spurt om årsaken, svarte han at “Norge har for vane å bli sittende. Vi lytter til folk. FN er en arena der vi skal snakke sammen, og da må vi lytte til dem vi er uenige med. Vi driver ikke med markeringer”.

Her er jeg et stykke på vei enig med vår selvgode utenriksminister. Men det lyder hult når det brukes som unnskyldning for å motsette seg innføring av sanksjoner mot Israel.
Bent frem hyklerisk blir det imidlertid når man stiller følgende spørsmål : Hvorfor benytter ikke utenriksministeren samme fremgangsmåte når det gjelder Norges forhold til Russland og krigen i Ukraina?
Jan-E. Askerøi
Refusert av Klassekampen.
_____
Sendt KK mandag 29.9.25
Russisk luftangrep mot Kiev
Den 28. september gjennomførte Russland et usedvanlig kraftig luftangrep mot Kiev. Sjefen for byens militæradministrasjon, Tymur Tkatsjenko, melder ifølge Aftenposten at russerne avfyrte 595 droner og 48 missiler under det 12 timer lange angrepet. Minst 4 personer ble drept og rundt 40 såret. President Zelenskyj fordømte denne “brutale, kalkulerte og målrettede terror mot vanlige borgere”.
Naturligvis må drap på sivile fordømmes på det sterkeste. Når en sivilist mister livet, er det en for mye.
Jeg har imidlertid et spørsmål til Zelenskyj når han karakteriserer angrepet som “målrettet terror”. Kiev har omtrent 3 millioner innbyggere. Jeg er ingen militærhistoriker. Men hvis russerne har sendt så mange som 595 droner og 48 missiler for å terrorisere sivilbefolkningen, hvordan kan det da ha seg at det ikke er langt flere drepte og sårede?
Jan-E. Askerøi
Forfatter av boken “Russland, Ukraina og Vesten. En historisk, geopolitisk og kulturell tilnærming”.

oss 150 kroner!


