oss 150 kroner!
Donald Trump har innledet en handelskrig mot en av USAs største handelspartnere, nemlig Kina. I rask rekkefølge er det signalisert 100% toll på en del kinesisk eksport, sanksjoner mot kinesiske flyselskaper som flyr over Russland og sanksjoner mot Kinas import av olje fra Iran.
Dette er ikke lenger strategi fra USAs side. Det har mer karakter av desperasjon.
Denne handelskrigen var ikke noe Kina ønsket, men nå svarer Kina
La det ikke være noen tvil. Det er USA som har startet denne handelskrigen. Kina ønsket den ikke. Kina ønsker å handle med USA og har bedt om samarbeid.
Kina har så langt vært tilbakeholdne med å svare. Men nå virker det som om Beijing synes at nok er nok og at de nå kommer til å svare.
Kinas sanksjoner mot USA er i stor grad en reaksjon på amerikanske tiltak, som tollsatser, eksportrestriksjoner og sanksjoner knyttet til handel, teknologi og geopolitikk (f.eks. Taiwan, Hong Kong og Iran). Siden starten på handelskrigen i 2018 har Kina utviklet verktøy som «Unreliable Entity List» (svarteliste for upålitelige enheter) og eksportkontroller, som forbyr handel, investeringer og samarbeid med målrettede aktører.
- Januar 2025: 28 US-firmaer (inkl. datterselskaper av Lockheed Martin, General Dynamics og Raytheon) satt på Unreliable Entity List.
- Januar 2025: Ekspansjon av eksportrestriksjoner. 28 US-selskaper + ytterligere 21 enheter (totalt 10 til Unreliable List).
- April 2025: Personlige sanksjoner og reiserestriksjoner. Flere US-kongressmedlemmer, embedsmenn og NGO-ledere (f.eks. knyttet til Hong Kong Democratic Council).
- April 2025: Gjengjeldende tolløkninger. USAs energisektor, landbruk og industri (f.eks. rapsolje, soya); suspensjon av import fra visse US-firmaer.
- Mai 2025: Midlertidig suspensjon (90 dager, forlenget til august). Flere US-firmaer i tech og forsvar (f.eks. TechInsights-selskaper).
- September 2025: Handelsrestriksjoner og eksportkontroll. 6 US-firmaer (f.eks. Saronic Technologies, Huntington Ingalls Industries, Oceaneering International).
- Oktober 2025: Utvidet Unreliable Entity List. 14 vestlige enheter, hovedsakelig US (inkl. forsvarsfirmaer og semiconductor-datafirmaer som TechInsights).
- Oktober 2025: Strengere eksportregler for sjeldne jordarter. Svar på USAs toll og havneavgifter; rammer kritisk forsyning av materialer til batterier, chips og missiler.
Rammer våpenindustrien, teknologiselskapene og forbrukerne
Sanksjoner mot firmaer som Raytheon og Lockheed Martin begrenser tilgang til kinesiske komponenter og markeder verdt milliarder. Eksportkontroller på sjeldne jordarter (Kina kontrollerer 80–90 % av global produksjon) kan øke priser på elektronikk, elbiler og våpen med 20–50 %, og forsinke produksjon i måneder. Dette rammer USAs «Made in America»-initiativ hardt.
Handel og landbruk: Suspensjon av import fra US-landbruk (f.eks. soya, rapsolje) har allerede kostet amerikanske bønder 10–15 milliarder dollar i tapte eksportinntekter i 2025. Gjensidige toll øker priser for US-forbrukere på importerte varer med 10–30%.
Goldman Sachs anslår at 16 millioner US-jobber er i fare på grunn av forsyningskjede-avbrudd, spesielt i tech og bilindustri. Aksjemarkedet har falt 5–10% i perioder med eskalering, og inflasjon kan stige med 1–2%.
Kina bruker sanksjonene til å styrke BRICS-samarbeid (med Russland, India, etc.), og trekke land i Afrika og Europa bort fra USAs innflytelse. Dette svekker USAs posisjon i en multipolar verden, der Kina posisjonerer seg som «forsvarer av internasjonal orden».
Kinas restriksjoner på eksport av visse mineraler, særlig sjeldne jordarter som gallium, germanium, grafitt og antimon, har betydelige konsekvenser for USA, ettersom disse materialene er kritiske for høyteknologi, forsvarsindustri og grønn energi.
Kina dominerer den globale produksjonen og raffineringen av sjeldne jordarter (80–90 % av verdens forsyning). USA er sterkt avhengig av kinesiske leveranser, spesielt for:
- Gallium og germanium: Brukes i halvledere, mikrochips, solceller og militær teknologi (f.eks. radar og infrarøde systemer).
- Grafitt: Nødvendig for batterier til elbiler og energilagring.
- Antimon: Kritisk for flammehemmende materialer, ammunisjon og batterier.
Prisene på sjeldne jordarter kan stige med 20–50% på grunn av knapphet. For eksempel kan gallium-priser doble seg, noe som øker produksjonskostnader for chips og elektronikk.
Amerikanske selskaper som Intel, NVIDIA og Tesla står overfor forsinkelser på 6–12 måneder i produksjon av chips, batterier og forsvarsutstyr, da alternative kilder (f.eks. Australia, Canada) ikke kan skaleres raskt nok. Restriksjonene rammer USAs chip-industri, som er avhengig av kinesiske materialer. Dette kan bremse utviklingen av AI, 5G og militær teknologi, og gi Kina et forsprang i teknologikappløpet.
Økte priser på elektronikk (f.eks. smarttelefoner, datamaskiner) og elbiler kan legge 10–30% til sluttbrukerpriser, og bidra til inflasjon på 1–2% i USA. Selskaper som Raytheon og Lockheed Martin, allerede målrettet av sanksjoner, opplever begrenset tilgang til materialer for missiler, droner og radarer, noe som svekker USAs militære beredskap.
Handelskrigen styrker Kina og svekker USA
Kina vil ha motstandsevne overfor USAs sanksjoner. Kinas økonomi er i dag svært mye mer avansert enn det USAs handelskrigere forestiller seg. USAs motstandsevne er det verre med. Handelskrigen vil styrke Kina og BRICS og svekke USA. Den vil også styrke alliansen mellom Kina, Russland og Iran og mellom Kina og India.
Trump-administrasjonen vil få lære på den vonde måten et innendørs sleggekast er en kostbar idrett.
