oss 150 kroner!
I oktober 2025 rapporterte Reuters at de tre baltiske statene – Estland, Latvia og Litauen – forbereder masseevakueringer i tilfelle «russisk angrep». Hundretusener skal kunne flyttes fra grenseområder mot Russland og Belarus i løpet av få dager. Samlingspunkter, transportruter og mottakssteder er allerede planlagt, og det bygges opp lager av utstyr og transportkapasitet.
Offisielt fremstilles dette som «beredskap». Men ser man bak PR-teppet, er det åpenbart at evakueringsøvelsene har en sterk politisk og psykologisk funksjon: De opprettholder og forsterker trusselnarrativet om «den russiske bjørnen», selv i fravær av dokumenterte offensive planer fra Moskva.
1. Psykologisk krigsføring forkledd som beredskap
I stedet for å bidra til stabilitet, brukes disse øvelsene til å skape billedsterke fortellinger om en krig «rett rundt hjørnet». Medieoppslag, sirener, feltsenger og kart over evakueringsruter sender ett budskap til egne innbyggere: Panikk er fornuftig.
Men mens Baltikum pumper frykt, gjentar russiske myndigheter at et angrep på NATO ikke er aktuelt. Russland er allerede tungt engasjert i konflikten i Ukraina og har ingen strategisk interesse av å åpne en ny front mot NATO.
Dette handler altså ikke om militær realitet, men om opinionsstyring og alliansepolitikk.
2. Økonomisk selvskading – og NATO-budsjettenes nye gullalder
Siden 2022 har de baltiske landene doblet og i noen tilfeller tredoblet forsvarsbudsjettene. Litauen bruker nå nær 4% av BNP på opprustning, Latvia beveger seg i samme retning, og Estland ligger helt i NATO-toppen.
Samtidig presses økonomiene: velferd reduseres, energiutgifter øker, og EUs egne økonomer advarer mot konsekvensene av høy og langvarig militarisering. Men ved å holde trusselnarrativet varmt, kan politikerne legitimere stadig høyere forsvarsbudsjetter – noe som gagner våpenindustrien i Vesten langt mer enn de baltiske innbyggerne.
3. Suwałki-gapet – reell geografi, politisk teater
Det såkalte Suwalki-gapet er en smal korridor mellom Belarus og den russiske enklaven Kaliningrad. Den er strategisk viktig, og har vært det i mange år. At den plutselig brukes som hovedargument for masseevakueringer, er et retorisk grep, ikke en ny militær realitet.
Dette gapet har allerede NATO-styrker og infrastruktur på plass. Russland ville måtte angripe hele alliansen for å bruke det militært – noe som ikke bare er irrasjonelt, men selvmorderisk i strategisk forstand.
4. Hybridnarrativet – alt kan brukes som bevis
Et særtrekk ved vestlig kommunikasjon etter 2014 er bruken av begrepet «hybrid trussel» – alt fra droner til migranter kan tolkes som «bevis» på russisk aggresjon. Dette gummibegrepet gjør at enhver hendelse kan brukes til å skape frykt, øke beredskap og rettferdiggjøre mer opprustning.
Det er en retorisk gullgruve for politikere, men farlig for befolkningen. For når frykten først er tent, er det enkelt å eskalere.
5. Hypotesen: Evakuering som falsk flagg-dekke
En mer alvorlig og geopolitisk sensitiv vurdering er at slike evakueringsforberedelser kan fungere som dekke for offensive planer – ikke fra Russland, men fra Vesten selv.
I et worst case-scenario kan:
- evakueringsøvelser maskere militær oppbygging og atomberedskap i forkant av en operasjon,
- eller skape en troværdig sivil «panikkramme» som rettferdiggjør vestlig respons mot Russland dersom en provokasjon (ekte eller fabrikkert) finner sted.
Historien viser at slike planer har blitt vurdert før: United States Department of Defense vurderte i 1962 Operation Northwoods – en falsk-flagg-operasjon ment å skape påskudd for krig mot Cuba. Dokumentet ble senere avklassifisert.
Hvis dette gjentas i ny form i dag – i en spent atomstrategisk situasjon – kan slike øvelser brukes til å legge ansvaret på Russland for en hendelse Vesten selv skaper. Dermed vil NATO kunne mobilisere massivt – «i selvforsvar».
6. Atomretorikk og vestlig eskalering
Parallelt med evakueringsplanene gjennomføres NATO sin årlige atomøvelse Steadfast Noon. Dette er offisielt en «defensiv øvelse», men innebærer aktiv håndtering av taktiske atomvåpen på europeisk jord.
Når evakueringsretorikk og atomøvelser skjer samtidig, forsterkes mistanken om at Vesten bevisst øker atomspenningen – samtidig som man skyver ansvaret over på Russland. For mange observatører i sør og øst ser dette ut som en koordinert vestlig strategi for å:
- splitte Europa og Russland permanent,
- bevare amerikansk strategisk kontroll over Europa,
- og eskalere militærøkonomien som vekstmotor.
7. Konklusjon: Propaganda som virkelighet
Når regjeringer begynner å evakuere befolkningen for hendelser de selv antar, uten etterprøvbare bevis, er ikke dette beredskap – det er politisk teater.
I denne sammenhengen fremstår Baltikums «evakuering» som:
- en forsterker av frykt i egne befolkninger,
- en politisk invitasjon til mer NATO-styrker,
- en økonomisk belønning for våpenindustrien,
- og potensielt – et dekke for mer alvorlige operasjoner.
Russland på sin side har gjentatte ganger sagt at et angrep på NATO ikke står på agendaen. Om det faktisk blir en eksplosiv hendelse i regionen, er det ikke gitt hvem som har iscenesatt den. Den historiske erfaringen tilsier at vestlige etterretningstjenester ikke er fremmede for falsk-flagg-planer.
Fotnoter
1. Reuters: “Baltic states plan for mass evacuations in case of a Russian attack” (10. oktober 2025).
2. RBC / Valdaj-forum 2025: Russiske uttalelser om at NATO-angrep er “utenkelig”.
3. IMF og EU-rapporter om økt militærutgiftsandel i Baltikum 2022–2025.
4. European Central Bank, “Economic effects of increased defence spending” (2025).
5. NATO-strategidokumenter om Suwałki-gapet 2016–2025.
6. European Union: “Hybrid threats communication framework” (2024).
7. United States Department of Defense, avklassifiserte dokumenter: Operation Northwoods (1962).
8. NATO: Offisiell informasjon om Steadfast Noon 2025.
9. Chatham House og Brookings-rapporter om atomdoktrine og avskrekking.
Se også:
