Ti dager som rystet verden

0

De siste ti dagene har snudd mange gamle forestillinger på hodet og betydd en voldsom forskyvning av verdens maktsentra mot øst og sør. Derfor kan vi godt låne tittelen til John Reeds klassiske bok om Oktoberrevolusjonen: Ti dager som rystet verden. Det som har skjedd er også en revolusjon, om enn fredelig foreløpig. Vi snakker naturligvis om det historiske toppmøtet i den kinesiske havnebyen Tianjin og den etterfølgende militærparaden i Beijing i forbindelse med 80-årsdagen for seieren i annen verdenskrig, seieren i den anti-fascistiske krigen mot Japan i Kina.

Hovedpunkter fra SCO-toppmøtet i Tianjin

Her følger noen hovedpunkter hentet fra nyhetsbyråene:

Største toppmøte hittil

  • SCO-toppmøtet (25. møte for statsledere) fant sted i Tianjin fra 31. august til 1. september 2025 og var det største i organisasjonens historie. Over 20 stats- og regjeringssjefer samt ledere fra 10 internasjonale organisasjoner deltok Wikipedia.

Tianjin-deklarasjonen & utviklingsstrategi

  • Deltakerlandene vedtok Tianjin-erklæringen og en ny utviklingsstrategi for perioden 2026–2035, som setter kursen for SCOs fremtidige arbeide med sikkerhet, økonomisk samarbeid og kultur newscentralasia.net viimes.org Wikipedia.

Nye samarbeidskategorier og institusjoner

  • Laos ble innlemmet som formell dialogpartner — en konsolidering av tidligere observatørstatus viimes.org Wikipedia.
  • Nye sentre ble etablert innen:
    • Bekjempelse av transnasjonal kriminalitet
    • Informasjonssikkerhet
    • Anti-narkotika
    • Sikkerhetsutfordringer gjennom den regionale antiterror-strukturen english.www.gov.cnWikipedia.

Økonomisk samarbeid og finansstruktur

  • Vladimir Putin foreslo utstedelse av fellesobligasjoner, et felles betaling- og avregningssystem, samt en investeringsbank – for å redusere avhengigheten av euro og dollar Reuters.
  • Xi Jinping annonserte betydelige lån og støtte via SCOs Interbank Consortium – ytterligere 10 milliarder yuan i lån for perioden 2026–2029 Wikipedia News Australia.
  • Det ble også etablert et nytt utviklingsbankinitiativ innen SCO som svar på sanksjoner og økonomisk press fra Vesten News Australia Wikipedia.

Ny global styringsmodell og multilateralisme

  • Xi presenterte SCO som en modell for en ny type internasjonale relasjoner, basert på multipolaritet, suveren likhet og multilateral økonomisk globalisering News Australia Financial Times.
  • Putin uttrykte støtte for denne visjonen, og framhevet SCO som «autentisk multilateralisme», i kontrast til vestlig unilateralisme News Australia.
  • UND-sekretær António Guterres fremhevet Kinas rolle som “grunnleggende” for å støtte global multilateralisme News Australia Financial Times.

Indias rolle og Modi’s budskap

  • Modi lanserte sin «SCO»-formel: Security, Connectivity, Opportunity – med fokus på sikkerhet, tillitsbasert infrastruktur og reformer for videre samarbeid The Economic Times.
  • India signaliserte pragmatisme ved å gjenoppta høynivådialog etter fem år, samtidig som de ønsket et mer balansert økonomisk samarbeid med Kina The Economic Times.
  • Samtidig valgte Modi å unngå deltakelse i Kinas «Victory Day»-parade, en markering av fortsatt spenning i relasjonen dem i mellom. The Times. Indias rolle ble hypet både av tilhengere og motstandere. Landet er ikke konsolidert på linje med Kina og Russland, men tendensen går i den retninga.

Historisk narrativ og motstand mot USA

  • Xi kritiserte USAs utenrikspolitikk og beskrev denne som «mobberaktig» og understreket SCOs rolle som motvekt til Vesten VG.
  • Analytikere tolket toppmøtet som et skift mot et «reverse Nixon»-scenario, hvor Kina, Russland og India presenterer et samlet front mot amerikansk handelspolitikk The Times of India.

Kultur og utvekslingsarena

  • Tusenvis av delegater deltok i kulturelle og teknologiske fora — blant annet inter-sivilisasjonsdialog, digital økonomi og utstillinger – understreker SCOs økte rolle innen både diplomati og kulturutveksling.

Betydninga går mye djupere

Enda så viktige som alle disse punktene er, så gjenspeiler de ikke dybden og bredden i det som skjedde. Foreløpig kan vi bare dokumentere lite av det, men vi kan hente mye fra atmosfærene og den nærmest løsslupne forbrødringa mellom topplederne.

Det ble gjort mange viktige avtale både formelt og uformelt, og det er klart at for eksempel Putin orienterte alle lederne om krigen i Ukraina og Russlands strategi. Ledere som representerer halve menneskeheten nikket forståelsesfullt. Putin skaffet seg opplagt en helt annen og bredere ryggdekning for Russlands krig mot NAYO i Ukraina. Sluttspillet i krigen må også ha vært diskutert.

En annen usagt sannhet er at SCO for første gang sto fram som Alternativet til Vesten. Det gjelder politikk, økonomi, sikkerhet og strategi.

SCO pluss BRICS er nå det økonomiske tyngdepunktet i verden og deltakerne er seg det bevisst. Dette kommer til å forandre dagsorden framover.

På en annen måte, og ikke mindre betydningsfullt viste militærparaden i Beijing hele verden at det ville være halsløs gjerning å gå til krig mot Kina. Den som gjør det, blir utslettet. For Kinas allierte ligger det en trygghet i dette, sjøl om det ikke finnes noen parallell til NATOs artikkel fem.

Fortsatt farlig

Dette er viktige framganger for verdens folk, framganger som betyr mye for fredens sak. Men det er ikke gitt at det døende vestlige systemet vil gi seg av den grunn. «Koalisjonen av de villige» i Europa har vist at de ønsket å fortsette og utvide krigen, og det skal ikke så mye til før det hele spinner ut av kontroll.

Og Norge er med i det meste av galskapen som skjer fra å sende marinefarøyer til Kinas nærområder til å finansiere en opptrapping av krigen mot Russland i Ukraina.

Forrige artikkelShada-saken … voldtekt og trafficking med barne«vernet» som hallik? – del 4
Neste artikkelNår vitenskapen svikter – makt, penger og helse i spill
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).