oss 150 kroner!
På Natos toppmøte i Haag ble 5%-målet for opprustning innen 2035 vedtatt, og Trump fikk sin vilje. En kolossal økning fordi det inntil nylig var 2% som var målet, et vedtak som vil føre til en gullalder for krigsprofitørene i den verdensomspennende rustningsindustrien.
Av Per Velde.
Leserinnlegg.
På dette møtet hevdet Nato-sjef Rutte (Smiske-Rutte: «Kjære Donald») at et russisk angrep på Europa kan komme innen 2030. Krigen i Ukraina har nå ført til en gjenoppliving av begrepet «faren fra øst» – det som forsvant med den kalde krigen. Norge og Europa er truet, heter det nå, det kan bli krig, og særlig ja-sida i EU-debatten maser om den «geopolitiske» situasjonen og at vi må finne tryggheten i EU. Og det snakkes om beredskap og tilfluktsrom. Dagen etter Nato-møtet fortalte russiske nyhetsbyråer (sitert i Dagbladet) om Putins siste pressekonferanse hvor han sier at Ukraina har kostet dem dyrt – og at han neste år vil redusere militærutgiftene. Om det vil skje, vet vi ikke, men dette lar seg kontrollere. Skjer det, blir det mindre behov for den vanvittige opprustningen som vil ramme sosialpolitikk, velferd og fattige over hele Europa. Og trolig utløse stor uro. I Norge blir det hele 50 milliarder i tillegg pr. år.
Ledende europeiske politikere hevder altså at vi står overfor en trussel: Etter Ukraina kan Russland gå løs på Polen, Romania, de baltiske statene og Norden. Dette blir motsagt av forskere i mange land, også russiske i utlandet, som forklarer hva Putin er ute etter: Han vil ha tilbake Krim som ukraineren Krustsjov overførte til Ukraina i 1954, for ved et Nato-medlemskap vil den russiske flåtebasen der da være omgitt av Nato. Samme tenkning som da USA i 1962 truet med atomkrig fordi Sovjet hadde fått seg base på Cuba – vekk fra vårt nabolag! sier de begge! – noe også Kåre Willoch innså som «forståelig». (Og hvordan ville USA ha reagert på en kinesisk base i Mexico?) Putin vil også ha tilbake de østlige regionene de nå har annektert – og som Lenin hadde gjort til del av Ukraina. Både der og på Krim er russisk språk dominerende.
Putin er besatt av å få dette tilbake. Og å hindre Nato-medlemskap for Ukraina. Og ingen av forskerne har noen som helst indikasjon eller «lekkasje» om at andre land også er et mål, det virker fullstendig ulogisk og også umulig. For hvorfor skulle Russland gå løs på disse? Når Putin sier han vil redusere militærutgiftene, så er det fordi han er nødt. Tor Bukkvoll, sjefsforsker i Forsvarets Forskningsinstitutt, i april: «Jeg tror nødvendigvis ikke målsettingen til Putin er å ta flere og flere land. Denne krigen handler om Ukraina spesielt, og det post-sovjetiske området generelt… De er ikke sterke nok, i dag har de ikke engang evnen til å ta resten av Donbas». Nettopp! Tenk om våre ledende politikere kunne få dette inn i hodet!
Det militære forholdet er at Russland bare har 20% av Natos militære kapasitet. Ifølge Global South Insights så står Nato for 67% av verdens militærutgifter (som Norge skal være med å øke) mens Russland og Kina til sammen står for 13%! Og Nato har høyere militærutgifter enn hele verden ellers til sammen!
Smiske-Rutte hevder Russland vil angripe Nato. Men tror han selv på det, eller er han bare talerør for rustningskapitalen? For 25.6 uttaler han: «Det er rett og slett utenkelig at Russland med sin økonomi kan utkonkurrere oss… og være i stand til å produsere mer og ha flere våpen enn oss». Og om faren for krig sier tyske Karl-Heinz Kamp (Dagsavisen 16.6), tidligere rådgiver i Tysklands forsvarsdepartement, forskningsdirektør i Nato Defence College i Roma og i år til stede som ekspert på Oslo Security Conference: Russlands krigsøkonomi blir svakere, ikke sterkere. Landet lider enorme tap i militært utstyr og materiell, og en studie viser at de hittil kan ha hatt et tap på 200.000 mann. Ukrainas tap skal være 60-100.000. Og han argumenterer som følger: USA brukte ti år på å komme seg etter Vietnam-krigen og et tap på 58.000 mann. Og så vil de ha oss til å tro at Russland med sine enorme tap skal angripe Nato – og dukke opp ved Brandenburger Tor, spøker han. «Det Rutte sier er helt usannsynlig».
Også Paal Sigurd Hilde, professor ved Institutt for forsvarsstudier, blir intervjuet. Og: «Hilde er på samme linje som ekspertkollega Kamp». Også der får vi vite at Russland trenger mange år for å erstatte sitt tapte materiell. Og her hjemme melder Katarzyna Zysk, professor ved Institutt for forsvarsstudier, at kilder i Russland sier målet er å avslutte krigen i 2026 – men selvsagt da på russiske premisser.
En annen tysk militærekspert sier at et angrep på Europa ville være så ødeleggende at «et slikt skritt er ekstremt usannsynlig». Andre kaller et russisk angrep rett og slett for suicidalt. Og Bertrand Badie, fransk professor emeritus fra Sciences Po i Paris, sier at Putin trodde han kunne ta Ukraina på tre dager, men har lært av dette og kaster seg ikke ut i en aksjon som vil være mye farligere.
Et annet moment er motviljen mot krigen i Russland som vil kunne øke til opprør ved angrep på Nato-land. Det er derfor det store Russland har brukt hele tre år på å erobre bare 20% av Ukraina. Vi vet hva som skjedde: Først rykket russiske tropper i lang kolonne mot Kyiv, men ble slått tilbake. Det gikk ikke. Så åpnet Putin fengslene og vervet anslagsvis 180.000 mordere og kriminelle for god betaling. Det gikk heller ikke. Deretter dukket leiesoldatene i Wagner-gruppa opp, de hadde mange falne, gjorde etter hvert opprør, og lederen omkom i en «flyulykke». Også forgjeves. Og nå er det utrolig nok nord-koreanere som er leiesoldater i Russland! Så dårlig står det til med den russiske krigsviljen.
Russere flest ønsker ikke å dø i krig. Putin får ikke soldater nok og tør ikke gå til storstilt mobilisering – derfor alle leiesoldatene. Ifølge internasjonal presse er bortimot 10.000 desertører under tiltale, rundt 30 vervekontorer er blitt påtent av krigsmotstandere, og bortimot en million menn skal ha rømt fra landet! Derfor er også bare 20% av Ukraina erobret etter tre år! Altså hele tre år på den bitte lille biten av Ukraina!
Russland har nå 144 millioner innbyggere mot 293 i det mektige Sovjet-Unionen. EU med England, det «truede» Europa, har 515 millioner. Som en britisk analytiker sier det: Russland har verken intensjon eller «capability» til å gå løs på Nato. Det trodde man jo ikke etter Ungarn i 1956 og Tsjekkoslovakia i 1968 heller. Så hvorfor er det mer sannsynlig i dag med et langt, langt svakere Russland? Her kunne man også føye til VG for 3. mars i år: «Militærøkonomi: Europa er potensielt knusende overlegne». I 2023 brukte nemlig Nato uten USA 762 milliarder dollar. Mens Russland brukte 373 milliarder dollar.
Det er dette militært svake Russland som Nato-politikerne hevder er i stand til å gå løs på sine naboland. Men det russiske folk er som oss: De vil ikke ha krig, men fred. Krigen er upopulær, men folk er redde, det slås hardt ned på protester og uttalelser til utenlandske medier. Oppløftende var det for øvrig å lese Klassekampen fra Polens grenseområder for en tid siden hvor folk lever sitt rolige liv og har ingen tro på at Russland skal angripe dem.
I Tyskland går nå over hundre ledende sosialdemokrater i et manifest mot den massive opprustningen. Blant dem er SPDs parlamentariske leder Rolf Mützenich, en tidligere partileder, en ex-forsvarsminister og Willy Brandts sønn Peter. De vil ha en ny kurs i forsvars- og sikkerhetspolitikken og hevder at Russland-trusselen er overdrevet. Brandt sier at Russland ikke kommer til å angripe Nato ettersom de gjør det så svakt i Ukraina. Og: Nato er konvensjonell overlegen, også uten USA. Tenk om norske politikere kunne tenke på samme måte! Det virker også usannsynlig at Trump tror på et russisk angrep på Europa etter mottakelsen av Putin på rød løper i Alaska: «Kjære Vladimir». Han kan ha skiftet mening der som i mye annet.
Etter min oppfatning er mye av det som sies om krigstrusselen fra Russland konspirasjonsteorier helt uten dokumentasjon. Det minner om hysteriet i 1990 da USA løy om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen og truet oss – og fikk flere land med på det. Nå sier Rødt og SV nei til 5%-økningen som Nato-politikerne bukket og neiet for, og det bør de andre partiene også gjøre. Det ville være fint om Klassekampen kunne grave litt mer i dagens trusselsutopier om faren fra øst.
