oss 150 kroner!
Det er oppspinn at Russland har sagt at man ønsket å erobre Ukraina – for russerne handlet det om å sikre et nøytralt Ukraina.
- 17. september, 2025
Russlands minstekrav er nå at Krim pluss de fire fylkene – Donetsk, Lugansk, Kherson og Zaporizzja – som Russland i hovedsak kontrollerer, gis dem, og at «Rest-Ukraina» forblir nøytralt.
Den 6. mars i år besluttet den norske regjeringen å øke støtten til Ukraina til 85 milliarder kroner. Alle partier i Stortinget var enige i beslutningen. Regjeringen hadde først foreslått 35 milliarder, men etter sterkt press fra opposisjonen høynet man beløpet til 85 milliarder.
«Det er en støtte til Ukrainas frihetskamp, og det gjør Norge tryggere. Når USA sier at de ikke vil bidra like mye som før, må Europa gjøre mer», sa Jens Stoltenberg. «Det handler om luftvern, det hand ler om artilleri, det handler om støtte til Ukrainas egen industri», sa statsminister Jonas Gahr Støre.
Tanken er at jo mer støtte Norge og andre vestlige land gir Ukraina, desto sterkere vil de ukrainske styrkene stå i krigen mot Russland, og desto bedre fredsavtale vil Ukraina kunne få til i forhandlingene med Moskva. Man ønsker å presse Russland tilbake for å få en «rettferdig fredsløsning».
Atomvåpenkrig i Europa
Man har overhodet ikke forstått hva slags krig Ukrainakrigen er for Russland. For russerne er ikke dette en krig man har valgt. Det handler ikke om å erobre landområder. Det handler heller ikke om å gjenopprette den tidligere Sovjetunionen eller det russiske imperiet. Det handler om at russerne er overbevist om at de ikke vil kunne forsvare seg om det blir utplassert amerikanske våpensystemer i Ukraina tett på Moskva. Derfor er krigen mot Ukraina for Russland en forsvarskrig der deres eksistens står på spill.
Det betyr også at Russland ikke bare kan velge å droppe ut av krigen hvis den blir for kostbar, slik USA forlot Vietnam og Irak og Afghanistan. Russland vil fortsette krigen til man har oppnådd en akseptabel avtale eller en total seier. USA på sin side har erklært at de vil fortsette krigen til «siste ukrainer». Og om de vestlige landene vil gå inn med militære styrker i Ukraina, vil Russland skyte missiler mot disse landene også. Til syvende og sist vil europeerne måtte regne med en ødeleggende atomvåpenkrig i Europa, som neppe vil være til de europeiske landenes fordel.
Derfor tror vi at det ville være bedre for Ukraina og for verden om de 85 norske milliardene ble kastet i havet.
Når Norge nå bidrar med våpen og annen støtte til en verdi av 85 milliarder, og andre vestlige land også bidrar med store beløp, betyr det at krigen nesten sikkert vil fortsette inn i 2026. Ukraina har antagelig allerede tapt langt flere soldater enn vestlige medier opplyser om, sannsynligvis mer enn en million mann. Og om krigen fortsetter, vil man komme til å tape enda flere soldater og med stor sannsynlighet større landområder. Dette vil være en direkte følge av den norske støtten til Ukraina.
Russland på sin side har en mye større befolkning enn Ukraina og tilstrekkelig med avanserte våpen. Ukraina vil få det stadig vanskeligere i krigen mot russerne og kan komme til å tape hele Svartehavskysten og dermed miste egne havner hvis utviklingen fortsetter.
«Let’s just fight»
Under forhandlingene mellom Ukraina og Russland våren 2022 var begge sider enige om én ting, nemlig Russland hadde et hovedkrav: «et nøytralt Ukraina». «Alt annet var kosmetisk» og kunne løses, for å sitere den ukrainske forhandlingslederen David Arakhamija. Ja, man hadde faktisk opp nådd enighet mellom den russiske og den ukrainske siden. President Zelenskyjs militære rådgiver, Oleksij Arestovitsj, som også var med i forhandlingsdelegasjonen, sa at de hadde åpnet champagneflaskene. Men den 9. april kom Boris Johnson til Kyiv og sa, ifølge Arakhamija, at «vi skulle ikke signere noe», og «let’s just fight».
Johnson lovet at de (britene eller Vesten) ville bidra med våpnene Ukraina trengte. Man måtte ikke forhandle med «krokodillen Putin», sa Johnson. Zelenskyj fulgte Johnsons råd, og etter dette har Ukraina tapt rundt en million mann og fire fylker (oblaster).
Samtidig som Russland gikk inn i Ukraina med opp mot hundre tusen mann den 24. februar 2022, sa president Vladimir Putin: «Vi har behandlet alle de postsovjetiske statene med respekt og vi vil fortsette å gjøre det. Vi respekterer og vil fortsette å respektere deres suverenitet». Men Russland kan ikke akseptere en vestlig «trussel fra ukrainsk territorium». Og Putin la til: «Vi står foran en trussel mot statens eksistens».
Han var fornøyd med Minsk-avtalen 2015, som ville ha sikret Ukrainas suverenitet og nøytralitet og den russiskspråklige befolkningen en relativ autonomi.
Men da Ukraina i 2019 besluttet å forlate Minsk-avtalen og nøytraliteten, og i 2021 opprette en egen avtale med USA, var krigen et faktum. For Russland gjaldt det å sikre et nøytralt Ukraina. Hvis dette ikke lot seg gjøre, ville man overta de russisklojale områdene av Ukraina for å forhindre utplassering av amerikanske våpensystemer tett på Moskva.
Ofte ren fantasi
Alle vestlige medier og nesten alle vestlige politikere så vel som norske stortingspolitikere har hevdet at Vladimir Putin gikk inn med militære styrker i Ukraina for å erobre landet og gjenopprette imperiet. De fleste har utgått fra påstander fra Institute of Study of War under Kimberly og Fred Kagan, fra den samme Kagan-familien som var drivende for krigen i Irak i 2003. De hevdet at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, noe som senere viste seg å være løgn. Og det samme gjaldt påstandene om Russland ambisjon om å erobre Ukraina.
Hvis Russland hadde ønsket å ta Ukraina, måtte de ha gått inn med minst 10-15 ganger så stor troppestyrke (slik Sovjetunionen gjorde ved okkupasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968). Det er ikke Russland som har sagt at man ønsket å erobre Ukraina. Alt dette er rent oppspinn. Nordmenn var bedre til å avsløre propagandaen i 2003 enn de er i dag, 20 år senere.
Både Russland og Ukraina har lidd store tap, og begge sider vil gjerne avslutte krigen. Men tallene som blir presentert, er ofte ren fantasi. Ifølge en Pentagon-rapport som ble lekket til The New York Times i 2023, har Ukraina tapt kanskje fire ganger så mange soldater som Russland. Mange soldater er døde av artilleriild, og siden Russland anvender 5–10 ganger så mange artillerigranater som Ukraina, er dette et sannsynlig tall.
Da Ukraina og Russland forrige høst utvekslet falne, ga Russland ti ganger så mange døde ukrainske soldater til Ukraina som Ukraina ga russiske til Russland. Hvis vi fortsetter slik, vil vi tape krigen, sa Ukrainas tidligere utenriksminister Dmytro Kuleba. I år har Russland gitt 20 ganger så mange falne eller mer til Ukraina enhver måned som Ukraina har gitt Russland. I juni byttet Russland 6060 falne ukrainere mot 76 falne russere, eller med andre ord 80 ukrainske døde per russer. Disse tallene reflekterer at Ukraina taper flere soldater, men også at Russland tar større og større landområder der kampene har utspilt seg.
Katastrofen støttes av Stortinget
Russlands minstekrav er nå at Krim pluss de fire oblastene – Donetsk, Lugansk, Kherson og Zaporizzja – som Russland i hovedsak kontrollerer, gis til Russland, og at «Rest-Ukraina» gis nøytralitet. Dette ville dessuten gi Rest-Ukraina et land med en klar ukrainskspråklig majoritet. Det er mange på vestlig side som ikke aksepterer en slik løsning, og på norsk side har man gitt Ukraina 85 milliarder kroner for at landet skal kunne fortsette krigen. Men det har som sagt to konsekvenser: Ukraina vil både tape flere nye fylker og kanskje hele svartehavskysten og dessuten tape mange hundre tusen mann.
Dette vil være en katastrofe, men en katastrofe som er støttet av Stortinget. De 85 milliardene er kun til fordel for den eliten som nå regjerer i Kyiv, ikke for det ukrainske folket, som kommer til å tape stadig større områder og en vesentlig andel av landets unge menn. Denne politikken må ta slutt. Og man skulle ikke tro det vil være vanskelig å finne mange andre måter å investere 85 milliarder kroner på.
Artikkelen er hentet i magasinet Orientering – bilag til NyTid.
Ola Tunander kommer på Mot Dag-konferansen, kommer du?
Meld deg på her.
