Koalisjonen av de ikke fullt så villige og spillet om «sikkerhetsgarantier»

0
Koalisjonen av de villige framsto verken som imponerende eller så veldig villige.

Frankrikes president, Emmanuel Macron, kunngjorde seint onsdag at koalisjonen har blitt enige om sikkerhetsgarantier for Ukraina.

– Takket være bidragene som er utarbeidet, dokumentert og bekreftet  under strengt hemmelighold, kan vi nå si: Arbeidet er fullført og klart for politisk godkjenning, sa Macron sent onsdag kveld.

Denne «koalisjonen av de villige», som har vist seg å være en koalisjon av de ikke fullt så villige, var på sett og vis samlet i Paris. Det vil si de fleste deltok via videolink. USAs spesialutsending Steve Witkoff var annonsert som deltaker, men han forlot møtet etter tre kvarter.

Macron fikk altså ikke noen støtte fra USA og han klarte ikke å samle hele det europeiske NATO. Det er stort sett land nord for Alpene som er med. Sør- og Sentral-Europa er svært lunkne til «koalisjonen».

Norge med åpen sjekkbok for mer krig i Ukraina

Norge er med i koalisjonen av villige, men det er ikke avgjort hvordan vi skal bidra inn i sikkerhetsgarantiene.

Det sier Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK etter å ha vært med på møtet med Trump.

– Den viktigste sikkerhetsgarantien vi gir Ukraina, det er å støtte forsvaret deres. Og der er Norge langt fremme med Nansen-hjelpen, sier han.

Les: Norge er ikke villig til å stille med soldater, men vil overkompensere med å øse enda flere av skattebetalernes milliarder over det dødfødte prosjektet.

NRK skriver:

  • 26 av 35 land i en «koalisjon av villige» har forpliktet seg til å sende styrker for å sikre en eventuell våpenhvile i Ukraina.
  • Styrkene skal ikke plasseres langs frontlinjene, men bidra til å avskrekke Russland fra nye krigshandlinger.

Taperne tror de kan sette betingelsene

Dette kalles «sikkerhetsgarantier», men det er ikke det samme som det Russland kaller sikkerhetsgarantier. De «villige» gir ingen garantier for Russlands sikkerhet, og det er jo det som har vært hele årsaken til krigen fra 2022. Det er innlysende at Russland ikke vil godta Macrons «avskrekkingsstyrker».

Vesten har tapt denne krigen og det til en forferdelig pris for Ukraina. Så tror operettefigurene i vest at de kan stille betingelsene.

Med slike «garantier» vil Russland føre krigen til de har oppnådd sine mål og det er ingenting Macron, Støre & co kan gjøre med det.

Forresten, under den russiske generalstabssjefen Valerij Gerasimovs nylige kringkastede generalstabsmøte, ble det oppdaget et kart på veggen som viser russisk territorium som omfatter alle Kherson-, Nikolayev- og Odessa-regionene.

Det er rimelig å anta att dette er Russlands mål og at Putin brukte anledningen i Tianjin til å orientere Xi Jinping, Narendra Modi og de andre lederne om dette.

Macrons «koalisjon» er død ved ankomst.

Selv det 100% pro-ukrainske Institute for the study of war viser nå kart over betydelig russisk framgang på østfronten:

For å gni det inn: Vi har vært mot denne krigen fra 2014 og gjentok denne motstanden i 2022. Det er Vesten med Norge som en av aktivistene som har brakt denne ulykke over det ukrainske folket da de brukte Ukraina som brekkstang i operasjoner som tok sikte på å skade Russland. De innbilte Ukraina at de kunne vinne mot Russland. Det var en løgn og en svindel fra dag én. Og det er Ukraina som betaler prisen. Støre & co har ikke risikert noe personlig og bare forådt eget land ved å plyndre statskassa for fantasibeløp.

Forrige artikkelShada-saken … voldtekt og trafficking med barne«vernet» som hallik? – del 3
Neste artikkelMot Dag-konferansen 2025 halvveis utsolgt
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).