oss 150 kroner!
Etter at Israel reduserte Hizbollahs militære kapasitet betydelig og likvidert store deler av den politiske og militære ledelsen, har Houthi-bevegelsen i Jemen blitt en spydspiss i Motstandsaksen mot Israel og USA-imperialismen i regionen til støtte for palestinerne. Det har gjort Ansarallah til Israels største utfordring.
Raketter og droner har trengt gjennom Israels rakettskjold ved flere anledninger. Havna i Eilat, innerst i Akababukta på grensa til Jordan, er lagt øde og trafikken på Ben Gurion-flyplassen utafor Tel Aviv blir stadig vekk forstyrret og stanset. Det preger mange israeleres hverdag og sender dem titt og ofte til tilfluktsrommene.
Ansarallahs voksende militære og politiske rolle har omformet Israels regionale beregninger og gjort Jemen til et uventet senterum for motstanden mot Israels folkemord og solidariteten med palestinerne. Houthiene har kontrollert store deler av det nordvestlige Jemen siden de avsatte landets internasjonalt anerkjente regjering og tok kontroll over hovedstaden Sana’a i 2014.
De begynte å angripe Israel og internasjonal skipsfart i det sørlige Rødehavet og Adenbukta kort tid etter Hamas-angrepet 7. oktober 2023 og Israels nye invasjon på Gazastripa. Israel, USA og Storbritannia har gjennomført angrep i Jemen som nå sender hypersoniske missiler og droner mot mål i Israel.
Strøm av angrep
Torsdag traff en drone Naveh Hotel i den israelske havnebyen Eilat innerst i Akababukta som løper ut i Rødehavet og sparer all skipning til og fra den sørlige delen av Israel å gå veien om Suezkanalen. Angrepet utløste umiddelbart unntakstilstand i havnebyen. Igjen.
Eilat, Israels sørligste by med i underkant av 60.000 innbyggere, var tidligere en travel havn og et populært feriested med ørkenklima og en kyststripe med Dekel Beach og Dolphin Reef Beach langs Sinaihalvøya ned til Taba i Egypt. På den andre sida av bukta ligger Akaba, Jordans eneste havn som håndterer det meste av landets import og eksport.
Eilat er den gamle grenseposten Umm ar-Rashrash og fikk navn etter Elath, en stasjon på veien under israelernes uttog fra Egypt og der kong Salomo som trolig regjerte fra vel 970 til 931 fvt (før vår tidsregning), bygde skip.
Torsdagens angrep blir ansett som et av det alvorligste mot Eilat siden houthi-bevegelsen stilte seg solidarisk med palestinerne i Gaza mot Israels folkemorderiske krig. Ifølge rikskringkasteren Kan eksploderte dronen i inngangspartiet til hotellet. Omtrent en time etter ble en ny drone avskåret av flyvåpenet, ifølge Hærens radio, “IDF-bølgene” (Galei Tzahal, forkortet Galatz).
Israels væpnede styrker (IDF) meldte deretter at de hadde avskåret droner på vei mot Jerusalem og Tel Aviv. Det utløste flyalarm i begge byer og førte til at IDFs uttalelse om Eilat-angrepet ble utsatt. Angrepet bekrefter at Israel ikke har klart å stanse angrepene fra Jemen med sine mange flyangrep i løpet av september. I det ene mot hovedstaden Sana’a ble statsminister Ahmed Ghaleb ar-Rahawi, forsvarsminister Mohammed Nasser al-Atifi og forsvarssjef Sagheer Hamoud Ahmed Azizvar drept.
(se bloggen: “Vil utslette Houthi-bevegelsen. Likvideringsaksjoner på gang”)
To dager før, 16. september, angrep Israel igjen havnebyen Hodeidah som lenge har vært Jemens nødhavn fra tida under den regionaliserte borgerkrigen der Saudi-Arabia og De forente arabiske emiratene forsøkte å innsette president Abdrabbuh Mansour Hadi fra 2012 til han resignerte i 2022. Det var før de to golfstatene skilte lag politisk.
Kampen om nødhjelpen gjorde Hodeidah svært utsatt, og havnebyen har igjen blitt mål for både Israel og USAs angrep mellom 15. mars og 6. mai i år, kalt “Operation Rough Rider”. 30. april sluttet Storbritannia seg til de amerikanske angrepene. Dette var USAs første militære operasjon under president Donald Trump, nominert til Nobels fredspris av flere statsledere.
https://en.wikipedia.org/wiki/March%E2%80%93May_2025_United_States_attacks_in_Yemen
Hodeidah har angivelig ingen militær struktur og blir ikke brukt i Ansarallahs angrep på Israel. Havna overvåkes og drives av en gruppe fra FN. Det seineste israelske angrepet skjedde i tolv bølger etter å ha sendt ut ordre om evakuering, ifølge Al-Maydeen, den pan-arabiske satellittkanalen som har hovedkontor i Beirut.
IDFs arabiskspråklige talsmann Avichay Adraee hevdet på X at havna blir brukt til «å overføre kampmidler tilknyttet det iranske regimet, som det bruker til å utføre terrorkomplott mot staten Israel og dets alliert.»
Ansarallah (Guds tjenere) hevder at Jemens flyvåpen tvang noen av Israels kampformasjoner ut av jeminittisk luftrom før de fikk utført sine oppdrag. Flyvåpenets talsmann Yahya Saree hevdet seinere at flyvåpenet «forårsaket betydelig forvirring for fiendens fly og tvang noen av dets kampformasjoner til å forlate luftrommet før de utførte sin aggresjon, og dens inntreden i dypet ble forhindret, ved Guds nåde.»
“Vårt luftforsvar konfronterer for tida de israelske flyene som lanserer en angrepsaksjon mot landet vårt, meldte brigadegeneralen med den karakteristiske røde bereten.
Dette er oppsiktsvekkende påstander som tyder på at Jemen kan være bedre rustet enn hva USA og Israel har avdekket, både offensivt og defensivt. Under de amerikanske angrepene skjøt houthi-hæren ned flere droner under «Slaget om den lovede seieren», som Ansarallah døpte motstandskampen mot USAs angrep.
Det inkluderer flere høyteknologiske MQ-9 rekogniseringsdroner til en verdi av 33 millioner dollar per stykk. MQ-9s operativsystemet beskrives som “predator” (rovdyr) fordi det utfører flere oppdrag.
Offensive våpen
Jemen har hypersoniske missiler i sitt arsenal som har truffet Haifa og Tel Aviv, inkludert Ben-Gurion-flyplassen. Avskjæringssystemene har hatt problemer med å stoppe de hypersoniske rakettene og “det forårsaker en tilstand av frykt og panikk blant de sionistiske bosetterne,” fastslo Saree overfor Al-Maydeen i midten av april.
Ansarallah kaller en av sine hypersoniske missile for “Yaffa-type”, med adresse Tel Aviv til støtte for “det undertrykte folket og deres krigere” og “i avvisning av folkemordet” som Israels utfører med støtte fra USA, påpeker Saree.
Times of Israel melder at flyalarmene sender en til to millioner israelere til tilfluktsrommene, og angrepene fungerer som grus i den israelske økonomien som blir stadig mer tungpustet.
Ansarallah sverger på å fortsette angrepene mot utplottede mål i Israel, blant annet Ben Gurion og flybasen Ramon (Basis Hayil-HaAvir Ramon) i hjertet av Negev-ørkenen, vel femti kilometer sør for Beersheba og rundt tjue kilometer nordvest for Mitzpe Ramon, og flere av Israels havn etter at Eilat nå er stengt for kommersiell drift. Det inkluderer også skip på vei til Israel.
https://en.wikipedia.org/wiki/Ramon_Airbase
Forrige lørdag sendte Ansarallah hypersoniske raketter, hver utrustet med flere krigshoder, mot Tel Aviv, Eilat og mål i Negev (An-Naqab) som svar på den nye bakkeoffensiven i Gaza og israelske flyangrep på Jemen. Igjen oppnådde de målet med å sende israelere til tilfluktsrommene, opplyser brigadegeneral Saree. Han hyller det jemenittiske folkets standhaftighet i sin støtte til Gaza. Forrige torsdag sendte Ansarallah avgårde to Palestine 2-hypersoninske raketter mot militære poster i Negev og to mot Ramon-flyplassen i Eilat (Umm ar-Rashrash).
(se bloggen: “Holder Motstandsaksen. Raketter til og fra Jemen”)
Massakre på journalister
Det var igjen et svar på de israelske angrepene mot Sana’a og Jawf-provinsen dagen før. Et av målene var Det moralske veiledningskontoret som drives av Ansarallah; ett annet var en medisinsk helsestasjon på 60. gate.
Samtidig ble kontorene til to aviser truffet og minst 31 journalister og avismedarbeidere ble drept. Dette er det dødeligste angrepet på media på seksten år, fastslår Committee to Protect Journalists (CPJ).
Det verste siden Maguindanao-massakren på Filippinene i november 2009 da 32 journalister som skulle dekke valgkampen til kandidaten Esmael Mangudatu, varaordførere i Buluan i Maguindanao del Sur på opprørsøya Mindanao, ble drept da de ble kidnappet etter at konvoien de befant seg i, havnet i bakhold.
https://en.wikipedia.org/wiki/Maguindanao_massacre
Begge aviser hadde kontorer i Det moralske veiledningshovedkvarteret. Angrepet som sjefredaktør Nasser Al-Khadri i hærens avis 26. september beskriver som målrettet mot media, føyer seg inn i rekka av Israels bevisste likvidering av pressefolk i Gaza og resten av Palestina og i andre land Israel angriper.
Israel legger ikke skjul på sine hensikter. IDF sier at departementsbygninga i Sana’a var «ansvarlig for å distribuere og spre propagandabudskap i media, inkludert taler fra Houthi-lederen Abdul Malik [al-Houthi] og uttalelser fra talsmann Yahya Saree».
Siden 2016 har Israel myrdet en av seks drepte journalister på global basis. CPJ hadde før massakren i Sana’a 10. september dokumentert 227 drap på journalister i løpet av dette tidsrommet. Israel er ansvarlig for minst 16 prosent av dem, i Gaza, Libanon, Iran og Jemen.
En undersøkelse fra august utført av det uavhengige israelske magasinet +972 fant at IDF driver en «legitimeringscelle» som framstiller Gaza-baserte journalister som operative Hamas-medlemmer, som svar på internasjonale reaksjoner slik som presse-demonstrasjonen i Oslo fredag.
Minst 46 ble drept i angrepene, meldte nettstedet Yemen Monitor tre dager etter med det jemenittiske helsedepartementet som kilde. Da pågikk fortsatt letinga etter flere døde i ruinene av Det moralske veiledningshovedkontoret i at-Tahrir-kvartalet i sentrum av hovedstaden og i sentralbankens filial i Hazm i Jawf-provinsen lenger nord.
Mahdi al-Mashat, lederen for Ansarallahs øverste politiske råd (Majlis as-Siyasiyy al-Ala), avfeier de israelske angrepene: – Den sionistiske aggresjonen mot landet vårt har mislyktes. Alle israelere må forbli på høyeste beredskap, ettersom gjengjeldelse er uunngåelig. Angrepet har bare gitt oss en større mulighet til å reagere med full kraft, advarte han, ifølge BBC.
Hazam al-Assad, medlem av politbyrået til Ansar Allah, anklager Israel for å bombe sivile mål og boligområder i Sana’a i «et desperat forsøk fra en konkursrammet kriminell på å fabrikkere en innbilt medieseier»
Libanon, Syria, Iran
Israel har klart å sette Hizbollah på sidelinja i kampen mot Israels folkemord i Gaza. Det har ikke bare skjedd fysisk gjennom Israels massive bombeangrep mot den sørlige delen av Beirut, mot den sørlige delen av Libanon og mot Beka’a-dalen. Det har også med hjelp fra Libanons elite til å sette press på et svekket Hizbollah ved å akseptere USAs plan for Libanon som Tom Barrack, USAs ambassadør til Tyrkia og spesialutsending til Syria, har lagt fram. Den går i korthet ut på å avvæpne Libanon før Israel har trukket seg ut av landet i henhold til våpenhvileavtalen fra november.
I stedet fortsetter Israel sine nesten daglige angrep på mål i Sør-Libanon og flyangrep langt inne i libanesisk luftrom, seinest søndag i Bint Jbeil i Nabatiye-fylket i sør der fem mennesker ble drept, hvorav tre barn, og fredag i Mais al-Jabal i Marjayoun-distriktet.
“Hizbollah ville ha forblitt en integrert del av likninga om det ikke var for det faktum at en del av Libanons herskende eliter, ofte finansiert av og underlagt arabiske og amerikanske diktater, utnyttet Hizbollahs militære engasjement med Israel til å oppnå ynkelige politiske gevinster,” mener Ramzy Baroud og Romana Rubeo i Palestine Chronicle.
Den palestinske pressemannen Baroud (53), født i flyktningleiren Nuseirat i Gaza, er redaktør av Palestine Chronicle og kjent fra Electronic Intifada, Middle East Eye og en rekke andre nyhetskanaler. Den italienske journalisten Rubeo er administrerende redaktør i Palestine Chronicle.
(se bloggen: “USA krever Hizbollahs våpen. Vil avvæpne Motstandsaksen”)
Hizbollah har dessuten blitt hemmet av den politiske utviklinga i Syria der den tidligere al-Qa’ida-allierte Hayat Tahrir ash-Sham (HTS) fordrev Assad-regimet og tok makta i Damaskus i desember og innsatte den tidligere al-Qa’ida-lederen Ahmed Hussein ash-Shara’a, alias Abu Mohammed al-Jolani, med en pris på ti millioner CIA-dollar på sitt hode, som president.
HTS-regimet får nå støtte fra USA, Saudi-Arabia og andre Golf-stater og samarbeider mer eller mindre direkte med Israel med spydspiss mot Iran.
For vel to uker siden dukket det opp rapporter om at Syrias utenriksminister Asaad ash-Shibani skulle møte den israelske tjenestemannen Ron Dermer som en del av den pågående amerikanske meklinga for direkte samtaler mellom Tel Aviv og Damaskus. Målet med disse diskusjonene, som er en fortsettelse av samtalene som ble holdt tidligere i juli, er å komme frem til en «sikkerhetsavtale», melder Palestine Chronicle.
Det understreker at sunniislamske jihadister aldri har angrepet Israel eller israelske mål i utlandet, men heller retter sine våpen mot sjiamuslimer i sine hjemland.
Maktovertakelsen i Dimashq, verdens eldste hovedstad, har kuttet de hyppigste forsyningslinjene mellom Iran og Hizbollah. Teheran har sine egne politiske beregninger å ta vare på. De må stå opp mot det politiske presset fra EUropa, den økonomiske terrorismen fra USA og de vedvarende truslene om nye militære angrep fra både Israel og USA som kan være nært forestående.
Det kan skje når president Donald Trump ikke lenger kan opprettholde løgnen om å ha utslettet Teherans angivelige atomvåpenprogram og nobelprismotiverte påstander om at USAs folkerettsstridige bombeangrep satte stopp for krigen mellom Israel og Iran.
Det gjør at Teheran er forsiktig med å balansere styrkeforholdet ved ikke å bli innblandet i krig som vil falle ut til Israels fordel med USA i ryggen under statsminister Binyamin Netanyahus pågående regionale offensiv med å bombe Jemen og Libanon, utvide okkupert territorium i Syria, og gjennomføre aksjoner i Iran og Irak. Teheran har ikke spilt noen direkte rolle overfor Israels folkemord i Gaza eller koloniseringa av Vestbredden siden Hamas-angrepet som de ikke visst ville komme ut fra alle solemerker og uttalelser å dømme.
Jemen som spydspiss
Det gjør at Ansarallah har trådt fram som den skarpeste militære motstanden som Israel står overfor i regionen. Det kommer ikke til å endre seg med Israels angrep på Qatar for å drepe forhandlingsdelegasjonen til Hamas som var i Doha for å diskutere det siste framlegget fra USA til våpenhvile i Gaza. Problemet er at Ansarallah ikke har noen geopolitiske eller regionale støttespillere utover Teheran – og den palestinske motstandskampen i Gaza og på Vestbredden.
Likevel kan houthibevegelsens angrep mot israelske mål og de ringvirkningene de har, ha virket dempende på Israels regionale militære operasjoner. Det gjenstår fortsatt å se.
Havna i Eilat er permanent stengt. Havnebyene Ashkalon og Ashdod ved Middelhavet er i konstant beredskap mot rakett- og droneangrep. Atomanlegget i Dimona i Negev ligger i skuddfeltet når angrepene rettes mot Ramon-flyplassen. Dette har vart i nærmere to år, og angrepene har blitt trappet opp. De har ikke avtatt selv om Israel, USA og Storbritannia har gjennomført hyppige bombetokter etter å ha erklært krig mot Jemen 18. desember 2023 med Ansarallah på terrorlista.
Ansarallah og houthibevegelsen har vokst fra å være en relativt liten milits i Sa’ada-provinsen i nord, opp mot grensa til Saudi-Arabia, i sin kamp mot president Ali Abdullah Saleh som tiltrådte da Jemen ble gjenforent i mai 1990 til han ble avsatt i februar 2012. Han ble siden drept av sin gamle fiende Ansarallah i desember 2017 etter et kortvarig partnerskap mot den internasjonalt anerkjente presidenten Abdrabbuh Mansour Hadi.
Verken USA, EUropa og Israel eller vestlig media har viet mye oppmerksomhet om houthilederen Abdul-Malik Badr ad-Din al-Houthi som har vært tydelig i sine mål for hver fase i Ansarallahs militære solidaritet med Palestina, enten målet er Israel eller skipstrafikken i Rødehavet og Adenbukta.
https://en.wikipedia.org/wiki/Abdul-Malik_al-Houthi
USA og allierte har gjennomført sine “Operation Prosperity Guardian” fra desember 2023 og “Operation Rough Rider” til 6. mai i år uten at det har ført fram.
https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Prosperity_Guardian
Militært sett fortoner det seg åpenbart at USA, og eventuelle allierte, og Israel må inn på bakken for å stanse Ansarallah som har terrenget på sin side med hensyn til utskytninger av hypersoniske raketter og droner, Unmanned Aerial Vehicle (UAV). USA har brukt sine B-2 stealth-bombefly i angrep på Jemen siden oktober 2024, under president Joe Biden, men har mislyktes i å rive tunnelsystemet som er bygd inn i fjellene.
USA har åpenbart hatt mangel på etterretning om militære mål og gikk i stedet gått etter kraftverk, generatorer, bensinstasjoner og sivile leilighetskomplekser. Det rammet også havna i Ras Issa der minst 80 sivile ble drept uten at det fantes militært mål der.
https://en.wikipedia.org/wiki/2025_Ras_Isa_oil_terminal_airstrikes
Eller mot interneringssenteret i Sa’ada da over hundre sivile ble drept og såret, hvorav de fleste var afrikanske migranter. Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har seinere avvist at den hadde tilsyn med senteret.
“Et svart hull”
“I stedet for å gi Ansarallah dødsstøtet og ta motet fra offentligheten, hjelper den amerikanske luftkampanjen bare den Sana’a-baserte administrasjonen med å øke den folkelige støtta,” mener den London-baserte journalisten og dokumentarregissøren Robert Inlakesh som er fast bidragsyter til Palestine Chronicle. “Folket ser nå at Ansarallah nekter å bøye seg i kampen mot både Israel og USA, mens folket under styret har det bedre enn de som lever under de vestlig støttede myndighetene i sør,” skriver han.
For Israel vil det by på atskillig større militære utfordringer og komplikasjoner enn bakkeinvasjonen i Sør-Libanon eller i Syria fordi Israel ikke har den typen fartøy som trengs. Det kan ikke skje uten direkte og full støtte fra USA.
Situasjonen ble ikke lettere da om lag hundre offiserer fra NRF, Jemen National Resistance Forces (Al-Muqawamat al-Wataniyah), som blir støttet av Emiratene, gikk over til Ansarallah i april. Det har dessuten vært store demonstrasjoner i sør mot Jemen presidentlederråd (Majlis al-Qiyadah al-Riasai) som sitter i havnebyen Aden og blir støttet av Saudi-Arabia og Emiratene.
https://en.wikipedia.org/wiki/Presidential_Leadership_Council
Protestene er en reaksjon på mangelen på elektrisitet, grunnleggende tjenester og økonomisk nedgang. Den har gjort rundt 30 prosent av landets befolkning, som lever under Adens styre, fattigere enn gjennomsnittet i resten av landet under Ansarallahs styre.
Det innebærer en helt annen type krigføring enn det USA har vært involvert i under president Trump 1 og Trump 2 – og bryter tvert med hans raseri mot USAs kriger på bakken i Midtøsten som kostnadskrevende operasjoner. Det samme gjelder for Iran som har spart sitt arsenal av raketter mot Israel. De har kommet i hundretalls, ikke tusentalls, og har vært varslet på forhånd. Det har vært nok til å avdekke glipper i Israels rakettforsvar Iron Dome.
Ansarallah har inntatt mye av den samme taktikken med å posisjonere ut sine angrep, selv om krigspotensialet med Iran er langt mer omfattende og skremmende, noe også Trump innrømmer i sitt forsvar for USAs angrep på atomanleggene i Natanz, Fordow og Isfahan.
Det har gjort at Ansarallah har klart å opprettholde kapasiteten med sine klynger av ballistiske missiler og droner og dermed reelle militære og økonomiske mål og samtidig holde det israelske luftforsvaret på tå hev. Det koster.
“Israelske medier beskriver stadig Jemen som et «svart hull» for israelsk etterretning, og kommentatorer spør hvorfor Mossad klarte å trenge inn i ulike samfunn i Midtøsten, med unntak av Jemen,” påpeker Baroud og Rubeo.
Israelsk etterretning hadde fullstendig kartlagt Beirut og har agenter og informanter på plass i Teheran og de fleste andre steder i Golfen og Midtøsten, inkludert Doha i Qatar.
“Svaret er enkelt,” mener Baroud og Rubeo, “et stammesamfunn motivert av idealer om ære, familie og brorskap er ikke lett å bryte eller kjøpe gjennom penger og løfter om makt. I tillegg har Israel aldri viet Jemen særlig oppmerksomhet på grunn av den vanlige feilen mange andre gjør, at Jemen faller utenfor de tradisjonelle maktsentrene i Midtøsten, som i stor grad har blitt samordnet eller svekket gjennom interne konflikter.”
Det gjør at Jemen ikke bare byr på problemer for Israel, men også utfordringer for andre land i regionen, slik særlig Saudi-Arabia og Emiratene fikk merke under krigen i Jemen. Det berører også Egypts posisjon i regionen, nabolandet på den andre siden av Rødehavet, et lite fiskesprett over Akababukta til Sinaihalvøya som potensielt er Kairos myke mellomgulv.
Det skjer på et tidspunkt da det verserer mange visjoner og planer for et nytt Midtøsten og Golf-regionen, fra den saudiske kronprinsen Mohammed bin Salmans Visjon 2030 til Trumps “Riviera Gaza”.
Her er det ikke plass til et egenrådig fattig Jemen som står opp mot USA og mot Israel uansett om Trump påstår at Ansarallah har blitt “desimert” etter seks uker med militære angrep til en krigskostnad av to milliarder dollar.
Katz og mus
Israels krigsminister Yisrael Katz som nettopp har åpnet “helvetes porter” til Gaza by, lover flere angrep mot Jemen mens han lovpriste Israels siste angrep: – Vi lovet å utføre ytterligere angrep, og i dag ga vi Ansarallah et alvorlig slag.
Israels «lange arm vil rekke ut for å angripe terrorisme uansett hvor den utgjør en trussel,» malte Katz. Ifølge israelske medier var IDF ute etter hovedkvarteret til Ansarsallahs militære talsmann Yahya Saree på samme måte som angrepet som tok livet av statsminister Rahawi og elleve høytstående tjenestemenn. Katz har tidligere truet med å likvidere houthi-lederen Abdul-Malik al-Houthi.
Mohammad al-Farah i Ansarallahs politbyrå avfeier truslene fra Katz og latterliggjør hans utsagn om at Israel vil “heise det israelske flagget i Sana’a”. Israel evner ikke engang å beskytte sine egne havner og skip, skriver Farah på X og peker på at israelerne ikke klarer å gjenoppta driften av havna i Eilat. Israel seiler under bekvemmelighetsflagg for å unngå angrep fra Jemens væpnede styrker. «Du snakker om å okkupere Sanaa, men du kan ikke engang ta tilbake ditt eget skip, Galaxy Leader,» påpeker han.
“Galaxy Leader” er et roll-on/roll-off-transportskip som ble kapret av houthi-bevegelsen i Rødehavet i november 2023 med en besetning på 25 personer. Skipet var eid av rederiet Galaxy Maritime som igjen er eid av Ray Car Carriers, tilknyttet den israelske forretningsmannen Abraham Ungar. Det var chartret av det japanske firmaet Nippon Yusen.
Etter mer enn et år i fangenskap ble mannskapet løslatt i januar, og i juli angrep det israelske flyvåpenet skipet, som Ansarallah hadde gjort til et ydmykende symbol og brukt til propaganda mot Israel. “Galaxy Leader” ble et flaggskip for målrettede angrep mot skip går på Israel og som passerer inn og ut av Rødehavet gjennom Bab al-Mandab-stredet.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.
