oss 150 kroner!
Iran kommer ikke til å forhandle med USA om landets atomprogram. Iran har ikke og har aldri hatt til hensikt å framstille atomvåpen i henhold til ayatollahs Khameneis fatwa (islamsk påbud/forbud) mot atomvåpen, forsikret president Masoud Pezeshkian i sin tale til FNs hovedforsamling.
Fire dager tidligere hadde FNs sikkerhetsråd avslått å lempe på sanksjonene mot Iran. I stedet tyder alt på at EU-3 (Storbritannia, Frankrike og Tyskland) og EU vil gjeninnføre sanksjonene som ble fjernet da atomavtalen JCPOA ble inngått.
At E3/EU stiller oppmarsjert ved USAs og Israels side, betyr ikke bare et endelikt for atomavtalen JCPOA, men bidrar til å undergrave NPT og gjøre IAEA irrelevant.
Frykten tetter seg til for at Israel – og USA – går på vingene for å gjennomføre en ny bombekrig mot Iran. Det er ikke lenger et spørsmål om det kommer en ny krig mot Iran, men når, mener mange analytikere og kommentatorer på Midtøsten.
Atomavtalens dødsdom
President Massed Pezeshkian talte til FNs hovedforsamling på bakgrunn av at USA fire dager før hadde stemt ned forslaget i FNs sikkerhetsråd om å dempe sanksjonene som fortsatt hviler tungt over Irans økonomi. Det framstår som den endelige dødsdommen over atomavtalen Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA) eller BARJAM (Barnameye Jame’e Eqdame Moshtarak) på farsi.
Den ble inngått mellom Iran og 1: USA under president Barack Obama, Russland, Kina og EU-3 som da besto av Storbritannia, Frankrike og Tyskland, og EU. Den ble inngått 14. juli 2015, ratifisert 28. oktober og implementert 16. januar 2016.
https://en.wikipedia.org/wiki/Joint_Comprehensive_Plan_of_Action
Avstemninga fant sted på bakgrunn av den prosessen som E3-landene, nå med Storbritannia ute av EU, i slutten august. De ga Teheran en frist på tretti dager på å imøtekomme urealistiske krav som London, Paris og Berlin visste at Teheran ikke ville etterkomme og som ligger utenfor den opprinnelige atomavtalen. Kravene ble utrustet med trusler om å gjeninnføre såkalte «snap-back»-sanksjoner, slik JCPOA fra 2015 åpner for om Teheran ikke oppfyller sin del av avtalen.
I stedet satte FNs sikkerhetsråd i praksis strek over atomavtalen. De faste medlemmene USA, Storbritannia og Frankrike fikk med seg Danmark, Hellas og Slovenia fra Europa, Sierra Leone og Somalia fra Afrika og Panama som har en annekteringstrussel hengende over seg fra president Donald Trump. Det gir et minimumflertall på ni av femten medlemmer. Asias representant Sør-Korea og karibisk-søramerikanske Guyana avsto fra å stemme, mens vetomaktene Kina og Russland stemte sammen med Irans nabo i øst, Pakistan, og Algerie for å videreføre lettelsen i sanksjonene. De fordømte Sikkerhetsrådets tiltak og indikerte samtidig at de ikke vil etterkomme nye sanksjoner.
Den islamske republikken har fått frist til med å komme til enighet om en betydelig avtale for å blokkere innføringen av sanksjoner. Det er et umulig krav for Teheran å innfri, noe Pezeshkian gjorde klart i sin tale.
De står overfor et bevisst spill fra E3s side som dermed stiller seg sammen med Israel og USA for å bryte opp den såkalte Motstandsaksen, hvor Iran utgjør navet i kampen mot Israels ekspansive sionisme i allianse med USA-imperialismen i Midtøsten – få dager etter at Storbritannias og Frankrike kom med sin vilkårsbefengte anerkjenning av Palestina.
Forrige fredags avstemning i Sikkerhetsrådet betyr slutten på atomavtalen, og gjeninnføringa av sanksjonene vil trolig stenge døra for videre diplomati og framtidige avtaler og samarbeid, slik Pezeshkian annonserte i sin tale. Sanksjonene vil innebære et tyngre slag mot Irans økonomi enn det var før avtalen ble inngått.
Det innebærer et betydelig skifte som vil få enorme og trolig voldsomme etterspill som igjen øker faren for en ny bombekrig mot Iran betraktelig. Dette skyggelegger et langt større landskap enn bare spørsmålet om sanksjoner og en påtvunget atomavtale hvor Iran skal tvinges til å avvikle sitt sivile atomprogram. Djevelen gjemmer seg som kjent i detaljene.
– Dagens handling er forhastet, unødvendig og ulovlig. Iran anerkjenner ingen forpliktelse til å implementere den,uttalte Irans FN-ambassadør Amir Saeid Iravani umiddelbart etter avstemninga fredag.
– Ethvert forsøk fra E3 på å gjeninnføre sanksjoner som allerede er opphevet, er ikke bare grunnløst, men et direkte angrep på folkeretten og selve troverdigheten til Sikkerhetsrådet.
– Denne tragedien utspiller seg mot et bakteppe av åpenbar aggresjon, la han til, ifølge Al-Jazeera. Det har en klar adresse: Israels og USAs tolv dager lange angrep på landets atomkraftanlegg fra 13. til 24. juni.
https://en.wikipedia.org/wiki/Iran%E2%80%93Israel_war
Iravani anklager Sikkerhetsrådet for å ha «sløst bort en mulighet for dialog og konsensus» og E3 for å «misbruke JCPOA-mekanismen» om “snap-back”-sanksjoner. Tvistemekanismen er del av Ikkespredningsavtalen (NPT) som er bakt inn i avtalen fra 2015.
– Det europeerne gjør er politisk partisk og politisk motivert … De tar feil på forskjellige nivåer ved å prøve å misbruke mekanismen, uttalte viseutenriksminister Saeed Khatibzadeh før avstemninga .
Teheran hadde presentert en «rimelig og handlingsrettet plan» overfor europeerne, framholdt utenriksminister Abbas Araghchi og gjentok at Iran fortsatt er forpliktet til NPT som atomvåpenmakta Israel har undertegnet.
Bombet forhandlingene
E3 hadde tilbudt å utsette gjeninnføringa for opptil seks måneder om Teheran igjen åpnet tilgang for inspektørene fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og innledet samtaler med USA. Samtidig anklager E3 Teheran for å ha brutt forpliktelsene i JCPOA ved å bygge opp et uranlager på mer enn 40 ganger det nivået som er tillatt i henhold til avtalen, og fikk medhold av tilsynsråd i IAEA som slo også fast i juni at Iran ikke overholdt internasjonale tiltak.
Teheran svarer med at de var på vei til neste forhandlingsrunde i Oman med USA da Israel, angivelig uten å involvere USA, startet bombinga. Teheran trenger heller ikke å stå til rette for at å forhandle med Trump-administrasjonen byr på visse utfordringer. Det har E3-landene og EUropa sjøl fått føle på – og krøpet til korset ved EU-president Ursula van der Leyen.
E3/EU har selv ikke tatt initiativ til direkte forhandlinger med Teheran, men krøpet i dekning bak USA. Årsaken er enkel: Både Storbritannias statsminister Sir Keir Starmer, Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands relativt ferske forbundskansler Friedrich Merz stiller seg helt og holdent bak Trumps krav til en helt ny avtale enn den Obama inngikk og som Trump bruker til å håne og æreskjelle Obama og Biden ved enhver anledning. Det er skittentøy i hans autoritære “America First – and only and alone”-kampanje på hjemmebane.
Gjennom uka har det blitt rapportert om diplomati på høyt gir gjennom hele uka. Talen til president Pezeshkian bærer bud om små forhåpninger, ikke minst fordi de europeiske landa slutter opp om USAs posisjon og legger masse andre krav på bordet som ikke har noe med atomavtalen å gjøre, blant annet menneskerettigheter, kravene fra den omfattende kvinnekampanjen “Jin, Jîyan, Azadî” (Kvinne,liv, frihet) og demokrati.
https://en.wikipedia.org/wiki/Woman,_Life,_Freedom
Det trakk statsminister Jonas Gahr Støre fram under sin samtale med Irans utenriksminister Araghchi onsdag, går det fram av intervjuet med NRK i New York. Dette er reelle krav som imidlertid støter mot minst to haker: Erfaringene og den offisielle dommen over Norges krigføring i Afghanistan under dekke av å innføre demokrati og kvinnerettigheter – og det faktum at folkemordet i Gaza – eller folkerettsstridige angrep på Iran – ennå ikke har ført til sanksjoner mot Israel.
Intet nytt fra Vesten
Avstemninga i Sikkerhetsrådet fredag og E3s opptreden forverret mulighetene for “høyrisikodiplomatiet” før timeglasset renner ut. Det har i stedet avdekket av USA og EU ikke er ute etter en avtale som skal kapsle inn det atomvåpenprogrammet som Teheran insisterer på at de ikke har – og som verken IAEA eller USAs etterretning har avdekket eksisterer. De er ute etter å avvikle hele det sivile atomprogrammet og sterkt begrense rakettprogrammet. Igjen i grell kontrast til Israel.
Det har vært målet helt siden Trump vraket JCPOA-avtalen i mai 2018, inkludert å vingestekke Motstandsaksen fra Hizbollah i Libanon, iransk nærvær i Syria under president Bashar Assad fram til desember i fjor, den sjiamuslimske fronten Folkets mobiliseringsenheter/styrker (Quwwat Hashd ash-Shabi) i Irak og nå houthibevegelsen Ansarallah i Jemen.
President Macron var raskt til å stille seg bak knippet av Trumps nye krav etter at han trakk USA ut av avtalen. Det ga Teheran lite å spille på for å redde avtalen fordi Vesten heller ikke ville ha inn Kina og/eller Russland i diplomatiet. Dette er en del av det geopolitiske skiftet i den rådende verdensordenen med USA som hegemon, til en mer multipolar verdensorden med basis i det globale sør.
– Det var USA som ensidig rev opp avtalen i 2018, og gjeninnførte sanksjoner i åpen strid med Sikkerhetsrådet. Det var E3 som ikke klarte å oppfylle sine forpliktelser, og gjemte seg bak tomme løfter mens de i stillhet fulgte Washingtons ledelse og instruksjoner, påpekte FN-ambassadør Iravani under avstemninga i Sikkerhetsrådet.
Fraksjonskamp i Teheran
President Masoud Pezeshkian blir plassert i “reformistleiren” i Teheran, hva en enn legger i betegnelsen utover at den angivelig er mindre strikt i håndhevinga av teokratiet og er mer åpen for tilnærminger vestover samtidig med at Iran styrker forbindelsen til BRICS+ og Shanghai Cooperation Organization. Det innebærer også forsøk på å bedre forholdet til de sunniislamske arabiske statene i Organisasjonen av islamsk samarbeid (OIC) og Golfstatenes samarbeidsråd (GCC).
Pezeshkian har fulgt linja som ble staket ut av president Hassan Rouhani i august 2013 etter et mellomspill under Rouhanis etterfølger Ebrahim Raisi (Ebrahim Raisolsadati) i august 2021 og fram til han omkom i helikopterstyrten 19. mai i fjor. Mohammad Javad Zarif som var forhandlingsleder for atomavtalen, var visepresident for strategiske saker fram til mars i år.
Zarifs utnevnelse til visepresident, etter å ha støttet Pezeshkian i valget, avspeiler den hårfine balansegangen som preger teokratiets voktere rundt den åndelige lederen ayatollah Ali Hosseini Khamenei som fylte 86 år i juli.
Zarif ble utnevnt i august, men trakk seg like etter på grunn av uenigheter om sammensetninga av Pezeshkians regjering fordi han mente at den ikke oppfylte løftene om å inkludere flere kvinner, unge mennesker og etniske grupper. Han var tilbake 27. august, men trakk seg for andre gang i begynnelsen av mars i år. Det tok Pezeshkian over fem uker å akseptere avskjeden.
https://en.wikipedia.org/wiki/Masoud_Pezeshkian
https://en.wikipedia.org/wiki/Hassan_Rouhani
https://en.wikipedia.org/wiki/Ebrahim_Raisi
https://en.wikipedia.org/wiki/Mohammad_Javad_Zarif
Atomavtalen ble gjenstand for fraksjonskampen i Teheran før blekket var størknet og er det fortsatt uten å gjøre fraksjonskampen endimensjonal. Avtalen kom raskt under politisk press i Teheran fordi USA og EU ikke fulgte opp implementeringa av avtalen, også før Trump tiltrådte 20. januar 2017, rev i stykker avtalen og i stedet innførte “maximum pressure” (maksimalt press) på Iran gjennom stramme sanksjoner og sekundærsanksjoner – eller “økonomisk terrorisme” som også Cuba og Venezuela ble utsatt for. Sanksjonsregimet var hardere enn før 2015.
Lavintensiv krigspolitikk
EU/E3-landenes kontakt med Teheran fortsatte imidlertid under siste halvdel av Trumps første periode og under president Joe Biden, men uten at de opponerte mot at USA ikke fikk på plass en ny avtale – og til tross for rapportene fra Iran om mangelen på livsviktige medisiner, reserverdeler til fly og andre viktige komponenter for det iranske sivilsamfunnet. Det rammet ikke bare folk, men forsterket de negative ringvirkningene på økonomien.
Dette var en del av den lavintensive krigspolitikken som hadde til hensikt å framtvinge opprør mot ayatollah-regimet selv når Iran, med kinesisk diplomati i bakhånd, gjorde anstrengelser for å normalisere forholdet til Saudi-Arabia og andre golfstater. Det var under det sånt oppdrag at sjefen for Den islamske revolusjonsgardens utenlandsavdeling Al-Quds (Jerusalem), general Qasem Soleimani, ble likvidert i et droneangrep ved flyplassen i Bagdad i januar 2020, et attentat som utenriksdepartementet i Washington hårreisende sammenliknet med Operation Vengeance under 2. verdenskrig da USA skjøt ned flyet med den japanske admiralen Isoroku Yamamoto ombord.
https://en.wikipedia.org/wiki/Qasem_Soleimani
Biden-administrasjonen gjorde uhyrlig lite for å gjenopprette atomavtalen slik presidenten hadde lovet før han tiltrådte 20. januar 2021 utover å reise de nye vilkårene som ville gjøre atomavtalen til mer bindende og omfattende militæravtale om blant annet å begrense rakettprogrammet. Det skjedde samtidig med at flere av golfstatene rustet opp sine militære kapabiliteter og USA fortsatte å bygge ut Israels rakettarsanal. Sanksjonene fra Trumps første periode ble opprettholdt.
Anriket uran
Teheran utløste dermed de mekanismene de hadde til rådighet i henhold til den nå skadeskutte JCPOA. Anrikinga av uran ble trappet opp, i mengde og anrikingsgrad, men fortsatt godt under renheten som trengs for våpenproduksjon, det vil si 90 prosent. Det hadde en dobbelt hensikt: Å underbygge anklagene om bruddene på avtalen som Iran la fram for IAEA i Wien, og dessuten å skaffe seg et forhandlingskort i form av høyanriket uran, selv om “terskelstaten” Iran fastholdt sin fatwa mot atomvåpen.
Torsdag meldte Sør-Korea gjenforeningsminister Chung Dong-youngen regjeringskilde i Sør-Korea at Nord-Korea har fire anlegg for høyanriking av uran og skal sitte på to tonn (rundt 4400 pounds) med våpengradert uran, melder Associated Press.
Om Teheran virkelig ønsker å skaffe seg anriket uran for våpenproduksjon, er det ikke spørsmål om hva iranske sentrifuger i landets produksjonsanlegg kan produsere. Teheran vil med stor sannsynlighet kunne kjøpe uranet fra Pyongyang som i høyeste grad trenger utenlandsk valuta og anser Iran som del av fronten, kalt Ondskapens akse (Axis of Evil) av president George W. Bush i hans State of the Union-tale 29. januar 2002, mot USA.
https://webmail.domeneshop.no/?_task=mail&_action=compose&_id=175514286268d52dae38208
Dette er et resultatet av at atomavtalen hadde spilt fallit og at den prinsipptro presidenten Raisi dro Iran enda lenger østover i den globale dreininga med medlemskapet i BRICS+ og SCO uten å stenge døra for forhandlinger eller tilnærminga i Golfen som førte til avtalen 10. mars 2023 om å gjenoppta forbindelsene mellom Iran og Saudi-Arabia, som ble meklet fram av Kina. Dette møtte ikke høylytt motstand fra “prinsippfraksjonen”.
https://en.wikipedia.org/wiki/Iran%E2%80%93Saudi_Arabia_relations
Biden-administrasjonen viste stadig tydeligere at Washington ikke var villig til å gjenopplive avtalen som Obama inngikk, med Biden som visepresident. I stedet kom alle tilleggskravene, med underliggende støtte fra E3 og EU, som Teheran avviste som ikke forhandlingsbare. Dette koblet sionisten Biden til sin reservasjonsløse støtte til Israel mens volden på Vestbredden ble trappet kraftig opp – en utløsende faktor bak Hamas-angrepet 7. oktober, betegnende nok kalt Operasjon al-Aqsa-flommen, med henvisning til religiøse krenkelser på den hellige høyden Haram-ash-Sharif.
Radioaktivt diplomati
President Pezeshkian og utenriksminister Araghchi har lagt mye energi i diplomati på flere fronter og for å få i stand reelle forhandlinger, både under Biden og Trump, etter at Israel hadde innledet sin folkemorderiske krig i Gaza og trappet opp sine militære operasjoner på Vestbredden hvor det for første gang siden okkupasjonen etter Seksdagerskrigen i juni 1967 ble tatt i bruk flyvåpen i angrep på flyktningsleire, som i Jenin og Nun Sham i Tulkarm.
Under Trump har det bygd seg opp mot krig mot Iran. Fra Israels side gjennom direkte trusler fra statsminister Binyamin Netanyahu etter først å ha bombet Irans ambassade i Damaskus og likvidert Hamas-lederen Ismail Haniyeh i Teheran 31. juli i fjor, med to påfølgende rakettdueller – og fra Trump gjennom ultimate forhandlingsrunder i Oman.
Teheran gjennomskuet umiddelbart Trumps taktikk og hensikter, men gikk rundene i Oman for å vinne tid og for å imøtekomme EU og E3-landenes krav om forhandlinger for ikke å gjeninnføre sanksjonene. En kan vanskelig påstå at diplomatiet til Trumps utsending til Midtøsten, eiendomsinvestoren Steve Witkoff, har vært særlig mer vellykket enn fiaskoen til utenriksminister Antony Blinken under Biden.
https://en.wikipedia.org/wiki/2025_United_States%E2%80%93Iran_negotiations
Det endte i Israels angrep på iranske atomanlegg og militære baser, mot generaler og atomforskere, 13. juni, uten reelle fordømmelser av bruddet på folkeretten og henstillinger til begge parter om ikke å trappe opp fra Vestens side, en kopi av reaksjonene fra de to rakettduellene.
Det er å sammenlikne de vestlige landenes sidestilling av Hamas-angrepet 7. oktober med Israels folkemod i Gaza som går igjen i de betingelsene de har satt for anerkjenninga av Palestina under konferansen om “tostatsløsninga” i FN i New York mandag og åpninga av den nye FN-sesjonen i hovedforsamlinga denne uka.
Heller ikke denne gangen gjorde folk i Iran opprør mot teokratiet, som avspeiler både den folkelige motstanden mot å bli angrepet utenfra på den persiske nasjonen, og at undertrykkinga som ayatollah-regimet utøver, faktisk virker, slik den har gjort under “Jin, jiyad, azadi”-opprøret.
Veien mot krig
Trump har ingen troverdighet i Teheran som dessuten anklaget IAEA-sjefen, Rafael Rossi fra Argentina, for å ha forsynt Israel med “sensitiv informasjon om Irans atomprogram”, ifølge Teheran Times (“Rafael Grossi’s role in provoking war on Iran”, 23. juni).
Grassi fordømte aldri Israels angrep mot Irans atomanlegg som IAEA har inspisert i en årrekke og aldri funnet spor av at Teheran har et våpenprogram. Det har også USAs etterretning fastslått, noe Tulsi Gabbard, USAs høyeste etterretningssjef (Director of National Intelligence), framholdt overfor kongressen i mars. Det fikk hun på pukkelen av fra Trump, men reddet skinnet ved å påstå at Iran kan produsere tomvåpen “i løpet av uker”.
https://www.bbc.com/news/articles/c056zqn6vvyo
Det førte til vedtaket i den islamske konsultative forsamlinga (Majles-e Shura-ye Eslami) i Teheran om å stenge IAEA ute fra landet og krav fra medlemmer av parlamentet om å trekke Iran ut av Ikke-spredningsavtalen (NPT).
Pezeshkian og Araghachi dro umiddelbart i gang en diplomatisk offensiv overfor E3 og EU for å dempe reaksjonene i Teheran og for å ta spenninga ut av den nye krigssituasjonen som bygger seg opp. Ironisk nok fungerer nå Trumps narsissistiske skryt og higen etter Nobels fredspris som en bremse ved at han hevder at USAs bombetokt utslettet Irans atomprogram og framstiller deg som et fredstiltak for å stanse en potensiell eskalerende krig mellom Iran og Israel.
Den diplomatiske offensiven overfor E3 og EU har ikke ført fram. Det er der vi står i dag, når de suspenderte sanksjonene blir gjeninnført fra europeisk hold. E3 undergraver dermed “reformfraksjonen” i Teheran og undergraver IAEA-avtalen om “snap-back”-sanksjonene og FN-resolusjon 2231 om JCPOA, som uvilkårig vil føre til at krigspenninga øker dramatisk.
Tida renner ut for Teherans to mest åpenbare valg. Enten å gi etter for truslene ved å tilby innrømmelse og konsesjoner overfor E3 som kan utsette gjeninnføringa av sanksjonene, eller å gjøre alvor av truslene om å trekke seg fra NTP og forberede seg på krig – noe Teheran gjør uansett, både fra Israel og USA.
Det går fram av Pezeshkians tale til FNs hovedforsamling og Araghchis galloperende diplomati, som blir møtt med mer aggressiv propaganda og usminket retorikk fra Israels og USAs side. Iran er tross alt navet i Motstandsaksen som de allierte har bestemt seg for å demontere helt fram til Teherans porter med mål om å framkalle et regimeskifte.
De får en nærmest daglig påminning gjennom rakettene som Ansarallah sender fra Jemen. Onsdag ble 22 israelere såret da en drone nok en gang trengte gjennom Israels rakettskjold, Iron Dome, og landet i havnebyen Eilat innerst i Akababukta.
Hizbollah lar seg dessuten hardnakket ikke avvæpne, slik USA presser regjeringa i Libanon til å gjøre under politiske og økonomiske trusler og stadige angrep fra Israel i strid med våpenhvileavtalen i november.
(se bloggen: “Spydspiss i Motstandsaksen. Hypersoniske raketter fra Jemen” og “USA krever Hizbollahs våpen. Vil avvæpne Motsdtandsaksen”)
At E3/EU stiller oppmarsjert ved USAs og Israels side, betyr ikke bare et endelikt for atomavtalen JCPOA, men bidrar til å undergrave NPT og gjøre IAEA irrelevant. Iran har gått forhandlingsveien, men «vi er ikke i en våpenhvile; vi er i en krigsfase,” konstaterer Yahya «Rahim» Safavi, tidligere øverstkommandant for Revolusjonsgarden (Pasdaran-e Enghelab-e Islami), nå militær seniorrådgiver til åndelig leder, ayatollah Khamenei, og leder for forsvars- og sikkerhetskommisjonen i Det strategiske rådet for utenlandssaker.
Det gjør at mange kommentatorer og analytikere på Midtøsten mener at det ikke lenger er spørsmål om det kommer en ny krig mot Iran, men når.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.
