oss 150 kroner!
EU presenterer «kreativ» ny måte å sende frosne russiske eiendeler for milliarder av euro til Ukraina på, skriver nettavisa Politico.
Å erstatte beslaglagte eiendeler med EU-obligasjoner kan tillate Brussel å benytte Russlands frosne eiendeler til å finansiere Kievs krigsinnsats.
Brussel forsøker å løse et av de vanskeligste problemene siden krigens begynnelse – at Vesten kan ta til takke med renter generert av russiske eiendeler, men ikke de enorme kapitalsummene, noe som ville utgjøre en betydelig forskjell for Ukrainas evne til å forsvare seg og gjenoppbygge.
Det nye forslaget – beskrevet av en tjenestemann som «juridisk kreativt» – kan frigjøre en stor strøm av tilleggsfinansiering til Kievs krigsinnsats uten teknisk sett å ekspropriere de russiske eiendelene i seg selv, noe som ville være juridisk risikabelt.
Så smarte de er i EU-kommisjonen. Rent «kreative».
Vi ba ChatGPT om å gi oss noen forskjønnende omskrivinger av ordet «tjuveri», og her er det vi fikk:
- Ressursflytting uten kvittering.
- En kreativ omfordeling.
- Et bidrag til vekst.
- Uautorisert eierskapsendring.
- En diskret overførsel.
Kort og godt: Dette er internasjonal bandittvesen, priratvirksomhet.
EU-toppene med genier som Kaja Kallas i spissen kan gjerne tro at de er både kreative og nyskapende, men alle andre kjenner igjen dette for det det er: simpelt tjuveri.
Ironien er at dersom EU går videre på denne veien så degraderer de seg sjøl til søppel.
Ingen vil sette pengene sine inn i en bank der de vet at peronalet stjeler innskuddene. Vi ba ChatGPT om en «second opinion», og dette er det svaret vi fikk:
1. Umiddelbare konsekvenser i finansmarkedene
- Svekket tillit til EU som rettssikker finanshub: Mange land (også allierte) vil stille spørsmål ved hvor trygt det egentlig er å parkere statsreserver eller private verdier i eurosonen, hvis de kan beslaglegges av politiske årsaker.
- Kapitalflukt: Land og investorer utenfor “kjernen” (G7, EU, NATO) kan begynne å flytte reserver fra euro (og i mindre grad dollar) over til “nøytrale” valutaer (f.eks. sveitsiske franc, gull, kinesiske yuan).
- Markedssvingninger: En umiddelbar uro kan oppstå i valutamarkedene (euro svekkes), og statsobligasjoner i EU kan møte økt risiko-premie.
2. På lengre sikt
- Erosion av euroens status: Euroen er verdens nest viktigste reservevaluta. Hvis EU beslaglegger midler, kan det fremskynde et langsiktig skifte der land i det globale sør diversifiserer bort fra euro og dollar.
- Geopolitisk blokkdannelse: BRICS og andre aktører vil kunne bruke dette som et argument for å bygge alternative finansinstitusjoner, clearing-mekanismer og betalingssystemer utenfor vestlig kontroll.
- Juridiske konsekvenser: EU kan bli møtt med søksmål i internasjonale domstoler, noe som skaper langvarig usikkerhet. Mange jurister advarer allerede om at beslag kan bryte med internasjonal rett og eiendomsrett.
3. Potensielle “boomerang-effekter”
- Mottiltak fra Russland: Russland kan konfiskere vestlige eiendeler i landet (det har de delvis gjort allerede), og styrke samarbeidet med land som Kina, India og Tyrkia.
- Signal til andre land: Ikke bare Russland, men også land som Saudi-Arabia, India og Brasil vil merke seg at vestlige finanssentre ikke lenger er “nøytrale”. Dette kan akselerere opprettelsen av alternative systemer.
- Redusert investeringsvilje i EU: Multinasjonale selskaper og suverene investeringsfond vil i større grad tenke to ganger før de plasserer store verdier i EU.
4. Kort oppsummert
På kort sikt kan EU vinne politisk ved å skaffe seg midler til Ukraina, men på mellomlang og lang sikt er risikoen at euroen og EU taper tillit som stabil og rettssikker finansplass. Dette kan forsterke den pågående tendensen til et mer fragmentert globalt finanssystem – med mindre dominans for Vesten.
We rest our case.
