oss 150 kroner!
Washington hevder at helsemyndighetene var involvert i Cubas «tvangsmessige arbeidseksport» av medisinske arbeidere.
Av al-Jazeera, 14. august 2025
USA har kunngjort at de tilbakekaller visumene til brasilianske, afrikanske og karibiske tjenestemenn, på grunn av deres bånd til Cubas program som sender leger til utlandet, som Washington har beskrevet som «tvangsarbeid».
USA navnga to representanter for det brasilianske helsedepartementet, Mozart Julio Tabosa Sales og Alberto Kleiman, som har fått visumene sine tilbakekalt for å ha jobbet med Brasils Mais Medicos, eller «Flere leger»-programmet, som ble opprettet i 2013.
I en uttalelse onsdag, sa USAs utenriksminister Marco Rubio at sanksjoner ble innført mot tjenestemenn, «involvert i å støtte det kubanske regimets ordning for tvangseksport av arbeidskraft», som han hevdet «beriker det korrupte kubanske regimet og fratar det kubanske folket viktig medisinsk behandling».
«Utenriksdepartementet tok skritt for å tilbakekalle visum og innføre visumrestriksjoner for flere brasilianske myndighetspersoner, tidligere tjenestemenn i Pan American Health Organization (PAHO) og deres familiemedlemmer, for deres medvirkning til det kubanske regimets ordning for arbeidseksport i Mais Medikos-programmet», sa Rubio.
I en tidligere uttalelse kunngjorde Rubio også visumrestriksjoner for afrikanske tjenestemenn, uten å spesifisere de involverte landene, så vel som det karibiske landet Grenada, av samme grunner.
Den kubanske regjeringen har kalt Washingtons bestrebelser for å stoppe de medisinske oppdragene, en kynisk unnskyldning for å gå etter landets utenlandske valutainntekter.
Cubas visedirektør for amerikanske anliggender, Johana Tablada, sa at det «medisinske samarbeidet vil fortsette».
«[Rubios] prioriteringer sier mye: finansiering av Israels folkemord på Palestina, tortur av Cuba, å gå etter helsetjenester for de som trenger dem mest», skrev Tablada på X.
Cubas internasjonale oppdrag selges til tredjeland og tjener som en hovedkilde til utenlandsk valuta for den økonomisk isolerte nasjonen, som har vært gjenstand for flere tiår lange lammende sanksjoner fra USA.
Havannas internasjonale medisinske oppsøkende virksomhet går tilbake til årene etter den kubanske revolusjonen i 1959, da Fidel Castros kommunistiske regjering ga et gratis eller billig medisinsk program til utviklingsland, som en handling av internasjonal solidaritet.
Det er anslått at Havanna totalt har sendt mellom 135.000 og 400.000 cubanske leger til utlandet de siste 50 årene.
Brasils helseminister Alexandre Padilha sa at hans regjering ikke ville bøye seg for det han kalte «urimelige angrep» på Mais Medicos.
Cubas kontrakt i programmet ble avsluttet i 2018, etter at daværende president Jair Bolsonaro stilte spørsmål ved vilkårene i avtalen og cubanske legers kvalifikasjoner.
Washington er allerede engasjert i en opphetet diplomatisk krangel med president Luiz Inacio Lula da Silvas regjering, etter å ha innført sanksjoner mot brasilianske embetsrepresentanter involvert i Bolsonaros pågående rettssak, om hans påståtte kuppkomplott i 2022.
Cubas helsevesen er offentlig og ment å være universelt tilgjengelig. Men tiår med sanksjoner og en nedgang i turismen på grunn av Trumps reiseforbud betyr at ettpartistaten ikke lenger er medisinsk selvforsynt.
Siden han kom tilbake til Det hvite hus har Trump-administrasjonen gjenopptatt sin «maksimalt press»-kampanje mot Cuba, som var typisk for hans første periode.
I fjor hadde ikke øynasjonen med 9,7 millioner innbyggere råd til de 300 millioner dollar som trengs for å importere råvarer for å produsere hundrevis av kritiske medisiner.
I juli innførte Trump sanksjoner mot Cubas president Miguel Díaz-Canel, minister for de revolusjonære væpnede styrkene Alvaro López Miera og innenriksminister Lazaro Alberto Alvarez Casas, for deres «rolle i det kubanske regimets brutalitet mot det kubanske folket».
Tidligere signaliserte Trump-administrasjonen også sin intensjon om å stramme inn visumrestriksjonene for cubanske og utenlandske tjenestemenn knyttet til Havannas medisinske oppdrag rundt om i verden.
Rubio beskrev det medisinske programmet som at «medisinsk fagpersonell blir ‘leid’ av andre land til høye priser», men «mesteparten av inntektene beholdes av de cubanske myndighetene».
I 1999, etter Hugo Chavez’ bolivarianske revolusjon i Venezuela, sendte Cuba medisinsk personell og lærere til landet. Til gjengjeld kjøpte Cuba olje fra Venezuela til under markedspriser, og utviklet ideen om at Havanna eksporterer medisinsk fagpersonell som en inntektskilde.
Rundt 30.000 cubanske helsearbeidere ble sendt til Venezuela i løpet av de første 10 årene av «Oil for Doctors»-programmet.
Cuba mottok senere hard valuta for å sette opp permanente medisinske oppdrag i land som Sør-Afrika, Brasil, Ecuador og Qatar.
Denne artikkelen er hentet fra al-Jazeera:
US sanctions Brazil health officials over Cuba’s overseas medical missions | Donald Trump News
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
