oss 150 kroner!
USAs etterretningsdirektør Tulsi Gabbard har gitt ordre om at all informasjon om fredsforhandlingene mellom Russland og Ukraina skal holdes tilbake fra landets nærmeste allierte.
Eksperter advarer om at tilliten i det historiske etterretningssamarbeidet «Five Eyes» kan bli svekket, melder CBS News, noe som er en nokså skjønnmalende måte å si det på.
Five Eyes er en etterretningsallianse bestående av fem engelsktalende land: USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand. Alliansen ble etablert etter andre verdenskrig, basert på en avtale fra 1946 kalt UKUSA Agreement, som fokuserte på deling av signaletterretning (SIGINT).
Formålet er å samle, analysere og dele etterretningsinformasjon, særlig om trusler mot nasjonal sikkerhet, som terrorisme, cyberangrep og geopolitiske konflikter. Medlemmene har til nå samarbeidet tett gjennom felles teknologiske systemer, som overvåking av kommunikasjon, og utveksler ofte sensitiv informasjon som ikke deles med andre land. Alliansen er kjent for sitt høye nivå av tillit og koordinering, men har også vært kontroversiell, spesielt etter avsløringer om masseovervåking (f.eks. Edward Snowdens lekkasjer om NSA og PRISM-programmet). Gabbards direktiv bryter med alliansens prinsipp om åpen informasjonsdeling og er ganske enkelt en mistillitserklæring til USAs «allierte», og kanskje ikke minst Storbritannia.
I sju tiår har Five Eyes vært et ubrutt brorskap av tillit som bandt de angloamerikanske sammen i signalinnsamling, menneskelig etterretning og den mest sensitive felles analysen av motstandere.
Tulsi Gabbard, som er USAs etterretningsdirektør, utstedte dette direktivet 20. juli 2025 og det forbyr deling av etterretningsinformasjon om fredsforhandlingene mellom Russland og Ukraina med «Five Eyes»-alliansen. Direktivet klassifiserte all relatert informasjon som «NOFORN» (ingen utenlandsk deling), og begrenset distribusjonen til kun de amerikanske byråene som produserte informasjonen.
Dette gjelder ikke diplomatisk eller militær informasjon utenfor forhandlingene. Kritikere, som tidligere etterretningsoffiser Steven Cash og sikkerhetsekspert Sam Vinograd, advarer om at dette kan svekke tilliten og samarbeidet i alliansen, og at det kan føre til at allierte utvikler egne kanaler uten USA. Andre, som tidligere Pentagon-offiser Ezra Cohen, mener slike restriksjoner er rutinemessige når interesser avviker, og at kritikken er overdrevet. Direktivet kommer midt i pågående krig i Ukraina og diplomatiske forsøk på å oppnå fred.
Ordren hennes begrenset ikke bare deling av informasjon – den forbød den formelt. Etterretning om forhandlinger ble stemplet NOFORN, den mest kompromissløse restriksjonen. Det betydde at ikke et ord av analyse, ikke et fragment av avlytting, kunne vises til utenlandske statsborgere, uansett hvor pålitelige de var. Det betydde også at langvarige felles analytiske celler, der britiske og amerikanske offiserer ofte satt side om side, plutselig ble skilt fra hverandre i ei krise som er så akutt som Ukraina-krigen.
Etter at Gabbard utstedte dette direktivet har vi fått demonstrert med all ønskelig tydelighet hvor skarpe motsetningene innen den «atlantiske alliansen» er. Det er bare å vise til møtet mellom Trump og Putin i Alaska og det møtet i Det ovale kontor der Trump demonstrerte for all verden at europeerne er irrelevante.
For Storbritannia, som har investert mer enn noen annen alliert i Ukraina-krigen, var bruddet et bittert signal. Britiske etterretningstjenester hadde lenge vært stolte av en nærmest sømløs integrasjon med Washington, fra kodeknekking i Bletchley Park under andre verdenskrig til felles cyberoperasjoner mot Russland i det tjueførste århundre.
Canada, med sine tette diasporabånd til Ukraina, blir også stående i mørket, noe som undergravde landets evne til å kalibrere sin politikk. For Australia og New Zealand forsterket ordren mistanken om at når Washingtons strategiske beregninger innsnevres, blir Stillehavspartnere behandlet som annenrangs. Tilliten som lå til grunn for Five Eyes ble kanskje ikke ødelagt på en dag, men den ble unektelig rystet.
Tulsi Gabbard tar krigen mot djupstaten et hakk videre
I et direktiv 20. august gir etterretningsdirektør Tulsi Gabbard beskjed om at 40% av de ansatte i ODNI skal sparkes. ODNI står for Office of the Director of National Intelligence (Kontoret til direktøren for nasjonal etterretning) i USA. Det er en statlig etat opprettet i 2004 for å koordinere og lede arbeidet til de 17 etatene av det amerikanske etterretningsfellesskapet (Intelligence Community), som inkluderer CIA, FBI, NSA og andre.
Gabbard sier rett ut at dette er et første skritt i arbeidet med å luke ut djupstaten fra etterretningsapparatet i USA:
«Det er nå en avkjøling av forholdet mellom USA og Storbritannia, og spesielt mellom CIA og MI6», sier CIA-veteran Larry Johnson til Sputnik.
CIA ser ut til å endre sin rolle i Ukraina. Trump vet at MI6 var djupt involvert i Russiagate.
