oss 150 kroner!
Meningsmålingene i Europa viser en generell og omfattende motstand mot å sende soldater til Ukraina. Det finnes ikke flertall for dette i noe europeisk land og i mange land er motstanden svært sterk. Her er en oppsummering basert på tilgjengelige data som vi har gjort via ChatGPT:
- Sterk motstand i de fleste land: En undersøkelse fra Századvég Foundation i 2025 viser at 67% av EU-borgere er imot å sende soldater fra sine egne land til Ukraina. I ingen EU-medlemsland er det flertall for militær intervensjon. Motstanden er spesielt sterk i land som Ungarn (90% imot) og Bulgaria (85% imot), mens Sverige og Finland har noe jevnt fordelte holdninger.
- Motstand mot direkte militær innsats: En undersøkelse fra European Council on Foreign Relations i mai 2024 fant at 80% av respondentene var imot å sende tropper til Ukraina, mens kun 7% støttet det, og 13% var usikre. En annen undersøkelse fra 2023, gjennomført før Ukrainas mislykkede motoffensiv, viste at 71% av europeere foretrakk umiddelbar våpenhvile og fredsforhandlinger fremfor å fortsette krigen, noe som indikerer en preferanse for å unngå direkte militær involvering.
- Unntak for fredsbevarende styrker: I noen land er det større støtte for å sende tropper som fredsbevarende styrker etter en våpenhvile. For eksempel viste en YouGov-måling fra januar 2025 at 58% av britene støttet å sende britiske tropper som fredsbevarere sammen med andre europeiske land. I Danmark støttet 53% av respondentene i en Voxmeter-måling i februar 2025 fredsbevarende oppdrag etter en våpenhvile, mens 15% var imot. I Tyskland var 49% for og 44% imot en slik utplassering.
- Sverige skiller seg ut: En undersøkelse fra European Council on Foreign Relations i 2025 indikerer at Sverige har noe høyere støtte for å sende tropper til Ukraina sammenlignet med andre europeiske land, men fortsatt er kun 26% positive, mens 69% i Frankrike og 81% i Tyskland er imot.
- Dansk skepsis til økte kostnader: Mens danskene viser noe støtte til Ukrainas sak, som EU-medlemskap, er det motstand mot økte forsvarsutgifter eller direkte militær innsats. En måling fra 2023 viste at 45% av danskene er imot å bruke mer enn 2% av BNP på forsvar, og mange er skeptiske til økonomiske konsekvenser av å støtte Ukraina militært.
- Fredsforhandlinger foretrekkes: Flere målinger understreker at europeere generelt foretrekker diplomatiske løsninger. For eksempel viste en dansk Voxmeter-måling fra desember 2024 at 30,5% av danskene støtter at Ukraina forhandler om fred, selv om det betyr å avstå territorium, en økning fra 24% året før.
- Konklusjon: De fleste europeere er imot å sende soldater til Ukraina for direkte kamp, men det er noe støtte for fredsbevarende styrker i land som Storbritannia, Danmark og Tyskland, spesielt etter en potensiell våpenhvile. Opinionen varierer, med sterkere motstand i Øst-Europa og mer nyanserte holdninger i Norden. Generelt prioriterer europeere fredsforhandlinger og diplomatiske løsninger over militær eskalering.
Stor krigsmotstand i Europa
Så langt ChatGPT. Våre egne undersøkelser bekrefter det samme: Europeerne vil ikke ha krig med Russland og vil ikke sende egne soldater til Ukraina.
Til tross for at hovedstrømsmediene overgår hverandre i ensidig krigshissing dag ut og dag inn ser vi at det er stor motstand mot krig i hele Europa. Det finnes ikke et eneste land der flertallet ønsker å sende soldater til Ukraina for å krige der.
I Frankrike er 78% mot dette. Mer enn 61% i Ukrainas naboland Polen er imot å sende tropper til Ukraina.
Nesten ingen tror at Ukraina kan vinne krigen.
I europeiske land er det stort sett bare 1 av 10 som tror at Ukraina kan vinne krigen:
