oss 150 kroner!
Beijings strategi blander teknologi, styring og diplomati for å omforme den globale digitale framtida.
Dette skriver Ladislav Zemánek, ikke-bosatt stipendiat ved China-CEE Institute og ekspert fra Valdai Discussion Club.
Global utvikling av kunstig intelligens har nådd et avgjørende vendepunkt. Siden 2023 har Kina akselerert sin KI-utbredelse og innflytelse, en refleksjon av Beijings bredere ambisjon om å spille en ledende rolle i å forme en ny verdensorden. KI framstår som drivkraften bak en ny runde med vitenskapelig revolusjon og industriell transformasjon. Det sentrale spørsmålet – om teknologi kan skape ekte, varig verdi – har i Kinas tilfelle blitt møtt med et selvsikkert «ja».
Kina er nå ikke bare en viktig motor for global KI-innovasjon, men også en uunnværlig arkitekt for KI-styring. Modellen deres – lav kostnad, høy ytelse og åpen kildekode – tilbyr et nytt paradigme for global KI-utvikling, i skarp kontrast til vestlige tilnærminger forankret i konkurranseinndeling og proprietære fordeler.
Beijings ambisjoner er ikke improviserte. I 2017 utstedte den kinesiske regjeringen en ny generasjons utviklingsplan for kunstig intelligens , et banebrytende strategisk dokument som staker ut en kurs for å bli den globale lederen innen AI innen 2030. På det tidspunktet forventes Kinas KI-industri og relaterte sektorer å være verdt 1,4 billioner dollar.
Utover den rå markedsstørrelsen forventes det at KI vil spille en avgjørende rolle i å motvirke demografiske og produktivitetsmessige motvinder, inkludert en aldrende befolkning og avtagende vekstrater. Den strategiske visjonen er klar: KI vil være sentral i å oppgradere Kinas sosioøkonomiske modell til et mer avansert, innovasjonsdrevet nivå.
Kinas tilnærming hviler på fire kritiske faktorer: data, energiforsyning, datakraft og kvalifisert arbeidskraft. Landet har allerede betydelige fordeler i tre av disse. Den enorme befolkningen genererer enorme mengder data, energisektoren ekspanderer og diversifiseres raskt og arbeidsstyrken er høyt kvalifisert, spesielt innen vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk. Det svakeste leddet er fortsatt datamaskinvare – der vestlige eksportkontroller har forsøkt å begrense Kinas fremgang – men også her investerer Beijing aktivt i selvhjulpenhet.
USA har begrenset Kinas KI-utvikling gjennom eksportkontroll, og blokkert Beijings tilgang til de mest avanserte brikkene. I juli 2025 avduket Trump-administrasjonen sin egen KI-strategi, Winning the Race: America’s AI Action Plan, som tar sikte på å utnytte både teknologisk overlegenhet og politiske verktøy for å kapre en større andel av det globale markedet. Planen fokuserer på å bevare USAs teknologiske lederskap og dominans snarere enn å ta opp utfordringer i den virkelige verden eller fremme økonomisk og sosial utvikling. Den tar til orde for å begrense eksporten av amerikansk KI-utstyr og dempe spredningen av kinesiske KI-modeller. USA er imidlertid fortsatt fastlåst i en nullsumtankegang – de forfølger illusjonen om at teknologiske blokader kan sikre varig KI-overherredømme.
Åpen kildekode for veien framover
Zemánek avslutter innlegget sitt slik:
En av de mest slående forskjellene mellom de kinesiske og vestlige modellene ligger i deres tilnærming til åndsverk og tilgang. Mens ledende amerikanske firmaer ofte beskytter teknologiene sine bak proprietære vegger, har Kina i økende grad tatt i bruk rammeverk med åpen kildekode – spesielt for grunnleggende KI-modeller. Innenlands senker dette inngangsbarrierer for oppstartsbedrifter og forskere; internasjonalt styrker det Kinas appell som partner for utviklingsland.
Kinas modell tilbyr en visjon om KI som et verktøy for å bygge bro over kløfter snarere enn å utdype dem. Ved å samkjøre AI-utvikling med moderniseringsmål, integrere den i utdanning og industri, og fremme den gjennom globale styringsrammer, posisjonerer Beijing seg som både en teknologisk og normativ leder. Datakapasitet er fortsatt en strategisk sårbarhet, og det stilles fortsatt spørsmål om balansen mellom statlig kontroll og innovasjonsfrihet. Likevel er retningen klar: Kinas AI-strategi er målrettet, koordinert og utformet for langsiktighet.
Etter hvert som AI blir en avgjørende faktor for økonomisk konkurranseevne, nasjonal sikkerhet og global styring, vil valgene som tas i dag forme den internasjonale orden i flere tiår. USA fortsetter å følge en strategi som er basert på å opprettholde teknologisk dominans gjennom restriksjoner og ekskludering. Kina, derimot, presenterer seg som en forkjemper for inkludering, samarbeid med åpen kildekode og multilateral styring – men alltid innenfor et rammeverk som ivaretar landets nasjonale interesser.
Om Beijings tilnærming vil bli den dominerende globale modellen gjenstår å se. Men landets voksende teknologiske kapasiteter, diplomatiske kontakt og vekt på rettferdig og delt utvikling tyder på at konkurransen om lederskap innen KI ikke lenger er en gitt konklusjon. Fremveksten av modeller som GLM-4.5 og Kimi K2 understreker at KI-kappløpet ikke er en konkurranse mellom én hest – og at innovasjon kan trives utenfor Silicon Valleys bane. I en multipolar verden vil framtida til KI ikke bli formet av en enkelt hegemon, men av et komplekst samspill mellom teknologiske, politiske og etiske valg. Kinas forsøk på å gjøre KI til en bro snarere enn en barriere tilbyr en mulig – og stadig mer innflytelsesrik – vei videre.
En europeisk vurdering
The European Union Institute for Security Studies (EUISS) sier i en artikkel om Kinas KI-satsing mye av det samme:
Kinas begrensede tilgang til banebrytende brikker på grunn av amerikanske eksportkontroller hadde ført til at mange tvilte på landets evne til å utvikle en nyskapende KI-modell. Lanseringen av DeepSeeks modell har utfordret disse antagelsene og stilt spørsmål ved effektiviteten til USAs strategi «liten hage, høyt gjerde». Avgjørende er det at det kinesiske firmaets gjennombrudd først og fremst er avhengig av modellens algoritmiske effektivitet, noe som er et alvorlig slag mot den tekniske og forretningsmessige modellen som lenge har vært forkjempet av amerikanske teknologigiganter. Selv om de teknologiske fremskrittene er bemerkelsesverdige, ligger DeepSeeks disruptive innvirkning dermed i at de utfordrer et en gang dominerende paradigme, og åpner døren for alternative KI-modeller.
R1 er ikke en fullstendig åpen kildekode-modell, ettersom DeepSeek ikke ga ut sine komplette treningsdata eller kodebase. Det er imidlertid en åpen vektmodell, som betyr at de trente parameterne – vektene – er offentlig tilgjengelige, slik at andre kan bruke, finjustere og distribuere modellen. Dermed gjør den KI tilgjengelig og brukbar for et bredere spekter av aktører med begrenset teknisk ekspertise eller dataressurser. DeepSeek R1 er også utgitt under MIT-lisensen, noe som gjør den fritt tilgjengelig for kommersiell bruk. Dette senker inngangsbarrieren for aktører som mangler kapital eller infrastruktur, og letter utviklingen av AI-applikasjoner på tvers av sektorer som finans, produksjon eller helsevesen. Ved å fokusere på algoritmisk innovasjon og kostnadsreduksjon etablerer DeepSeek i tillegg effektivitet som en ny nøkkelparameter for fremtidig KI-innovasjon i frontlinjen. Ettersom datakraft blir en kritisk ressurs, kan ressursoptimalisering være en avgjørende faktor i KI-kappløpet.
DeepSeek legemliggjør dermed et skifte fra den rådende forretnings- og tekniske modellen basert på lukket kildekode, proprietær og skala-først KI-utvikling mot mer fleksible og ressursbevisste tilnærminger. Det utfordrer ikke bare den utbredte antagelsen om at «vinneren tar alt» i den digitale sektoren, men reiser også spørsmålet om hvorvidt mindre selskaper, inkludert europeiske, kan gjøre betydelige fremskritt med «gode nok» KI-modeller. Slike modeller, selv om de ikke nødvendigvis er toppmoderne, kan utføre spesifikke oppgaver effektivt innenfor en gitt kontekst, og prioritere praktisk nytte, overkommelighet og tilgjengelighet. De er spesielt nyttige for kantmodeller (spesielt tingenes internett), chatboter, transkripsjoner eller maskinovervåking.
