oss 150 kroner!
Det er åpenbart for Washington at krigen i Ukraina er tapt for Vesten. Nå handler spillet om hvordan man skal takle nederlaget eller eventuelt rive seieren ut av nederlagets munn.
Reuters skriver:
Amerikanske og europeiske militærplanleggere har begynt å utforske sikkerhetsgarantier for Ukraina etter konflikten, fortalte amerikanske tjenestemenn og kilder til Reuters tirsdag, etter president Donald Trumps løfte om å bidra til å beskytte landet under enhver avtale for å avslutte Russlands krig.
Ukraina og dets europeiske allierte har blitt oppmuntret av Trumps løfte under et toppmøte på mandag om sikkerhetsgarantier for Kiev, men mange spørsmål forblir ubesvart. Tjenestemenn fortalte Reuters at Pentagon gjennomfører planleggingsøvelser om støtten Washington kan tilby utover å levere våpen. Men de advarte om at det ville ta tid for amerikanske og europeiske planleggere å bestemme hva som ville være både militært gjennomførbart og akseptabelt for Kreml.
Et alternativ var å sende europeiske styrker til Ukraina, men gi USA ansvaret for deres kommando og kontroll, fortalte to kilder med kjennskap til saken til Reuters. Kildene la til at troppene ikke ville være under et NATO-banner, men operere under sine egne nasjoners flagg. Pentagon og NATO svarte ikke umiddelbart på en forespørsel om kommentar til ideen.
I en pressebriefing sa Det hvite hus at USA kunne bidra til å koordinere en sikkerhetsgaranti for Ukraina. Russlands utenriksdepartement har utelukket utplassering av tropper fra NATO-land for å sikre en fredsavtale.
MULIG AMERIKANSK LUFTSTØTTE
Trump har offentlig utelukket utplassering av amerikanske tropper i Ukraina, men tirsdag så det ut til at han holdt døren åpen for annen amerikansk militær involvering. I et intervju med Fox News-programmet «Fox & Friends» antydet han at Washington kunne gi luftstøtte til Ukraina. «Når det gjelder sikkerhet, er (europeerne) villige til å sende folk på bakken, vi er villige til å hjelpe dem med ting, spesielt, sannsynligvis, … med fly fordi ingen har ting vi har, egentlig har de ikke», sa Trump.
Urealistiske drømmer
Det er opplagt at ingen av disse forslagene vil imøtekomme Russlands krav om å løse de grunnleggende årsakene til krigen.
Det de imøtekommer er europeernes innbitte ønske om å finne en plattform for å fortsette krigen. Og de viser at Trump-administrasjonen driver et dobbeltspill. De er inne i høyst reelle samtaler med Russland med sikte på en fredsløsning. Samtidig snakker de med europeerne om å beskytte deres eventuelle tropper i Ukraina. Og de sender over 3500 krysserraketter til Kiev, ifølge Wall Street Journal.
Dette dobbeltspillet er forklart av A. Wess Mitchell — som er en venn av viseforsvarsminister Elbridge Colby — i hans artikkel fra august 2021 i The National Interest: A Strategy for Avoiding Two-Front War?
Han skrev blant annet:
USA bør ønske å se Russland lide et militært tilbakeslag av en slik størrelse at det får landets ledere til å revurdere sine antakelser om hvor uproblematisk det postsovjetiske rommet er som en sone for strategisk ekspansjon. Amerika kan bidra til dette utfallet, omtrent som det gjorde i Afghanistan: ved å gi lokale aktører midler til å motstå Russland i større omfang enn hittil, og oppmuntre europeiske allierte til å gjøre det samme. Vi bør også øke kostnadene ved cyberangrep og andre angrep på USA, blant annet gjennom gjengjeldende angrep på russisk kritisk infrastruktur og sanksjonering av Putins indre krets og sekundærmarkedet for russiske statsobligasjoner.
Dette er en del av Mitchells knipetang: På den ene sida lokke Russland til samarbeid og på den andre sida sørge for at Russland påføres så store tap at de innser at prisen blir for høy dersom de skulle fortsette sin nåværende kurs. For USA handler dette om Kina, om å vinne over Russland mot Kina.
Grunnleggende skisma mellom USA og Europa
USA har ikke samme agenda som Europa. USA fører krig mot Europa, økonomisk krig, og vinner den. Når USA tvinger Europa til å militarisere og til å bryte de økonomiske forbindelsene med Russland er det en krig like godt som krig med missiler. Denne politikken har ødelagt Europas økonomi og brakt tidligere stormakter som Storbritannia, Frankrike og Tyskland i kne.
Hvor elendig det står til med dem fikk vi demonstrert gjennom deres knefall for «daddy» i Det hvite hus.
Sjøl om de ikke har råd til det vil europeerne militarisere og de ønsker å fortsette krigen. De foretrekker faktisk en europeisk storkrig framfor en varig fred med Russland. Når man tenker etter hva en europeisk storkrig vil bety av ødeleggelser og enorme tap av menneskeliv, sier det noe om hvor desperate de er.
Hvorfor gjør de det, ville en leser vite.
Vår foreløpige forklaring er at Europas økonomi er i fritt fall og at de herskende elitene håper at militarisering kan få dem på beina. Det krever en masse lånefinansiert økonomisk virksomhet og det gir et påskudd til å kneble og forby klassekamp. Les Tyskland på 1930-tallet.
En annen årsak er at de herskende elitene er så djupt og kriminelt involvert i alle forbrytelsene knyttet til Ukraina-krigen at de frykter fred mer enn noe annet.
En tredje årsak er at Starmer, Macron og Merz med flere er så upopulære at de står overfor et nesten umiddelbart fall hvis det ikke skjer noe dramatisk. Macron er mislikt av 75% av sine landsmenn og Starmer av 65%. 56% av tyskerne er misfornøyde med Friedrich Merz etter bare et halvt år.
Dise folkene har ingen annen plan enn krig. Ingen av dem har noe å tilby sitt eget folk, og det samme gjelder Jonas Gahr Støre. Det er bare krig han har å tilby. Ellers er det strømprissjokk og raskt voksende fattigdom.
Trump vil ha fred med Russland
I motsetning til europeerne vil Trump ha fred med Russland, ikke fordi leoparden har mistet flekkene sine.
Men både Pentagon og Wall Street kan regne. De vet like godt som oss at USA ikke kan føre to store kriger på en gang. De vet også at dersom de ikke får knekt Kina før et tiår er gått, vil USAs ledende posisjon i verden være tapt for all overskuelig framtid.
Kinas økonomi er nå større enn USAs og forskjellen øker raskt. Kinas satsing på forskning, teknologi og infrastruktur overgår USAs med et par divisjoner.
Til nå har USA vært militært overlegen, men USA frykter at de nye og avanserte kinesiske våpensystemene vil endre spillereglene. Eller som det heter i The Conversation: China’s increased military might gives it new weapon in challenging global order.
Alle disse militære fremskrittene har gitt Beijing større selvtillit, samt gjort den strategiske posisjonen til USA og dets allierte i Asia mer usikker. Mens J-20 demonstrerte sårbarheten til den første øykjeden (en rekke strategisk viktige øyer i Øst-Asia), kan den nyeste innovasjonen, J-36, omforme luftkrigføring i regionen. Integrert med AI og koblet til dronesvermer, har systemet potensial til å fungere som en flygende server, og skape et integrert system ikke ulikt det som nylig ble brukt av Pakistan, men med enda mer avansert teknologi.
Alle disse militære manøvrene viser hvordan Kina er i ferd med å bli en betydelig aktør i globale konflikter, og hvordan dette kan gi dem mer styrke til å utfordre den nåværende verdensorden.
Donald Trumps rådgivere vet at de har dårlig tid og at klokka er deres fiende. Derfor kan ikke USA fortsette å krige mot Russland så mye europeerene og den britisk-orienterte djupstaten enn ønsker det.
Dette kan man også lese av at USAs etterretningsdirektør Tulsi Gabbard har gitt ordre om at all informasjon om fredsforhandlingene mellom Russland og Ukraina skal holdes tilbake fra landets nærmeste allierte.
