oss 150 kroner!
Kapitaleierne, med sine venner i Høyre, FrP og KrF har en kampanje gående mot formuesskatten. Deres mål er at de rikeste i Norge skal bidra enda mindre til fellesskapet enn de gjør i dag. Hvis kapitaleierne ikke får være «gratispassasjerer», blir de så fornærmet at de må reise til Sveits, London, Dubai eller andre steder.
Statistisk Sentralbyrå publiserte 31. juli 2025 en rapport med tittelen: Latente eierinntekter og skatteforpliktelser på unoterte aksjer i perioden 2011–2022.
I 2006 ble det innført utbytteskatt i Norge. Det resulterte forutsigbart nok i at kapitaleierne tok ut alt de kunne av utbytter før skatten ble innført. Siden har de vært forsiktigere med å ta ut utbytter og latt pengene stå i selskapene for å unngå skatt. De prøver heller å få selskapene til å betale eget privat forbruk, som privatfly, reiser osv. De som klager på formuesskatten, sier at det er så dårlige betingelser for å skape formuer i Norge. Rapporten omtalt overfor, viser at det er godt mulig å skape formuer i Norge. Samlet verdi av direkte eide, unoterte selskaper har utviklet seg slik: markedsverdien (i 2021 kroner) har økt fra 1 449 milliarder til 4 187 milliarder, mens ligningsverdien har gått fra 835 til 2 139 kroner (se fig. 4.1). Hvor mye av verdiøkningen som utgjøres av tilbakeholdt utbytte for å unngå utbytteskatt, framkommer ikke.
Aaberge, Modalsli og Vestad ga i 2020 ut en rapport: Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser – SSB analyse 2020/13 Eierinntekter, skatt og inntektsulikhet i Norge
De skriver:
Den offisielle statistikken gir ikke et komplett bilde av inntektsfordelingen, siden mange velstående personer eier selskaper, og inntekter derfra bare synes i skattemeldingen når de tas ut som utbytte eller blir realisert som aksjegevinst på personlig hånd.
Når de verdiene av typen som synliggjøres i rapporten fra 2025, som de beregnet størrelsen på i 2020, blir konklusjonen deres: Resultatene viser også at de 1 prosent rikeste betaler mindre skatt av hver tjent krone enn folk flest.
Rapporten viser også at de aller rikeste kapitaleierne, 0,1% av befolkningen, 4000 mennesker betaler en skatt på mellom 9 og 17% av inntektene sine. Disse tallene og opplysningene bekreftes av folk fra Norges Handelshøyskole, se: https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2024/desember/de-rikestes-skatteregning/
Er det rettferdig at de rikeste skal ha en lavere skatteprosent enn det vi andre har. Man må også huske på at skatteprosenten deres framkommer etter at de har trikset og mikset med inntektsgrunnlaget sitt for å få det lavest mulig. Folkene fra NHH skriver: Fjerner vi formuesskatten, reduseres den effektive skatten kraftig for de rike. For en investor synker skatten fra 21 prosent til 15 prosent bare ved å anta at aksjeformuen er unotert, ikke børsnotert. Til klagekoret på formuesskatten kan man si at det kan godt være at formuesskatten, som alle andre skatteformer, har uheldige utslag. Men det må da finnes nok av skatteeksperter i Norge som kan finne måter å redusere slike uheldige utslag. Hvis ikke, hvilke forslag har klagekoret til andre skatteøkninger som gjør at rikingene har samme skattebyrde som vanlige folk.
Det kan ikke være sånn i Norge at de rikeste samlet sett skal ha en lavere skatteprosent enn det vanlige folk har. Rikingene som synes de har rett til å være gratispassasjerer får bare flytte, og de kan gjerne ta med seg politikerne de betaler for å være snakkedukker også.
