oss 150 kroner!
Et undervurdert aspekt ved den israelsk-iranske konflikten er hvordan den har forsterket posisjonene til hardlinerne i Iran. I Israel og i Vesten håpet man at angrepene ville splitte iranerne og styrke opposisjonen, men det motsatte skjedde, skriver The Economist.
Nå skriver Economist hvordan de israelske – og amerikanske – angrepene faktisk bidro til å utradere de «moderate» og installere en langt mer hardfør gruppe av militære befal:
Etter hvert som IRGC får kontroll, blir eliten deres raskt forvandlet av Israels attentater. Borte er de erfarne kommandørene som i årevis søkte «strategisk tålmodighet», begrenset ilden sinda deres totemiske leder, Qassem Soleimani, ble myrdet i 2020, og holdt den da Israel slo til mot deres stedfortredere, Hamas og Hizbollah, i 2024. Nå har en ny generasjon, utålmodig og mer dogmatisk, tatt deres plass og er fast bestemt på å gjenvinne nasjonal stolthet. «Den maksimalistiske posisjonen har blitt styrket», sier en akademiker nær den reformistiske leiren. Han hevder at beslutningstakerne som var på plass før krigen diskuterte om de skulle legge fra seg sin anti-israelske holdning. Men «alle er nå hardlinere».
(IRGC, Islamic Revolutionary Guard Corps, Den iranske revolusjonsgarden.)
De erklærer til og med at militæret for første gang siden revolusjonen i 1979 har oppnådd overherredømme over «geistligheten», noe som kan forklare hvorfor Khamenei bemerkelsesverdig nok hadde vært «fraværende» i løpet av siste halvdel av den korte krigen.
Kommentatoren Simplicius skriver:
Det mest oppsiktsvekkende var Economists innrømmelse om at Israels angrep på sivile mål faktisk hadde bidratt til å forene det iranske samfunnet. Dette alene strider mot de daglige fortellingene vi har blitt matet med om at Iran er i oppløsning, og at desillusjonerte borgere venter med åpne armer på at Reza Pahlavi skal avsette det «teokratiske regimet». Man antar at iranske borgere ikke likte scener som denne som ble utgitt i dag for første gang, og som viser et israelsk angrep på det sentrale Teheran under forrige måneds angrep:
Fra artikkelen – om iranske borgere og dissidenter:
Tidlig beundring for Israels militære dyktighet har blitt til forargelse ettersom målene har økt og dødstallene har økt. Forakt for IRGCs ulykkelighet har blitt til stolthet over hvor raskt den har blitt gjenoppbygd. Iranere som flyktet fra hovedstaden kommer tilbake. De som en gang var forkjempere for Israel, overleverer nå mistenkte israelske agenter til politiet. Kvinnelige politiske fanger, mødrene til henrettede demonstranter og iranske popstjerner i eksil har alle oppfordret til å samle seg til Irans forsvar.«Det har slått tilbake på Bibi», sier en tidligere tjenestemann som nå er dissident …
The Economists kilder er overbevist om at israelske angrep har gjort det sikkert at Iran nå vil «rushe» for å få tak i bomben – og hvorfor skulle de ikke gjøre det?
«Skulle det bli behov for en militær respons, vil den bli sterkere og mer knusende enn før».
— Irans nye stabssjef, generalmajor Mousavi.
Irans angrep sjokkerte og rystet Israel
Det er lagt tung sensur på informasjon om de skadene Iran påførte Israel under tolvdagerskrigen, men kartet begynner bokstavelig talt å tegne seg ganske tydelig. Det var nøkkelinstitusjoner som ble totalødelagt. Irans hypersoniske missiler knuste militærbaser og militære forskningssentre i hele Israel og innbyggerne fikk for første gang føle hva krig er.
Les også:
Yemeni army strike Israeli positions after regime warplanes launch 20 airstrikes
