Tyskland fyrer opp under russofobi og frykt for tredje verdenskrig

0
Germanske tradisjoner. KI-generert.

Berlin fortsetter å selge galskap, og advarer om at staten må være forberedt på et angrep fra Russland i løpet av de neste fire årene.

Av Norbert Davies

Strategic Culture Foundation, 16. juni 2025

Berlin fortsetter å selge galskap, og advarer om at staten må være forberedt på et angrep fra Russland i løpet av de neste fire årene.

Den vesteuropeiske nasjonen som er ansvarlig for å starte to verdenskriger, har nå planer for å utvide og modernisere sin sivilforsvars-infrastruktur, ettersom dens europeiske NATO-allierte fremskynder militariseringen som forberedelse til et potensielt direkte oppgjør med Russland, ifølge Ralph Tiesler, leder for Federal Office of Civil Protection and Disaster Assistance (BBK).

For tiden har Tyskland rundt 600 operative tilfluktsrom med plass til en halv million mennesker, som er mindre enn 1% av befolkningen. Til sammenligning sa BBK at Finland har 50.000 beskyttende tilfluktsrom, noe som utgjør plass til 4,8 millioner mennesker, eller 85% av befolkningen. I en serie nylige intervjuer med nasjonale medier sa Tiesler at for å håndtere mangelen planlegger BBK å konvertere kjellere, underjordiske garasjer og metrostasjoner til et system av bomberom, som er i stand til å huse opptil én million mennesker av Tysklands befolkning på 85 millioner. De forsterkede fasilitetene ville komme komplett med mat, vann, bad og soveområder.

«I lang tid var det en utbredt oppfatning i Tyskland at krig ikke var et scenario vi trengte å forberede oss på. Det har endret seg. Vi er bekymret for risikoen for en stor angrepskrig i Europa», sa han til nyhetskanalen Süddeutsche Zeitung.

«Nye bunkere med de høyeste beskyttelsesstandardene koster mye penger og tar tid. Vi trenger raskere løsninger», sa Tiesler, og la til at byrået hans vil presentere en omfattende plan senere i sommer.

«Nesten hver kjeller kan bli et trygt sted i tilfelle et angrep», sa han i et eget intervju med Zeit, og oppfordret sine tyske landsmenn til å forsterke vinduer, lagre nødvendigheter og forberede seg på å søke ly i lengre perioder.

President Vladimir Putin har konsekvent hevdet at Moskva har «ingen grunn, ingen interesse – ingen geopolitisk interesse, verken økonomisk, politisk eller militær» til å kjempe med landene i NATO-blokken.

Samtidig som han bagatelliserte sannsynligheten for en fullverdig russisk invasjon av Berlin, som minner om de siste dagene av andre verdenskrig, advarte Tiesler for at Tyskland, som et vesentlig NATO-logistisk knutepunkt, ville bli et mål for «selektive angrep» i tilfelle en konflikt på østfronten.

Tyske sykehus vurderes for deres evne til å behandle masseskader, og Tiesler advarer for at det nasjonale helsevesenet kan være vitne til opptil 1000 ekstra pasienter daglig, i tilfelle en militær konfrontasjon. Andre planer inkluderer å doble antall varselsirener over hele landet, oppgradere nødapper til å inkludere instruksjoner om missilangrep, og muligens innføre et nasjonalt krav om siviltjeneste, som rapportert av RT.

Tysklands kansler Friedrich Merz, som ga Ukraina grønt lys til å bruke langdistansemissiler mot Russland, lovet å gjøre Bundeswehr til den sterkeste konvensjonelle hæren i Europa, ved å gi alle de økonomiske ressursene den trenger for å bli det. Merz sa også at han ville innføre en ny frivillig militærtjeneste. Forsvarsminister Boris Pistorius håper angivelig på en «drastisk økning» av landets militærbudsjett, opp til € 90 milliarder ($ 102 milliarder) innen 2028.

Tiesler har insistert på at sivilbeskyttelse ikke må neglisjeres, og anslår at minst € 10 milliarder (£ 8,4 milliarder) vil være nødvendig i løpet av de neste fire årene for å dekke sivilforsvarsbehov, og minst € 30 milliarder i løpet av det neste tiåret. Alt dette må være oppnådd innen 2029, året tyske embetsrepresentanter gjentatte ganger har referert til som fristen for Berlin til å være «klar for krig».

Russlands utenriksminister Sergey Lavrov sa at «absurditeten i slike uttalelser er klar for enhver som forstår den minste bit av historien og målene for den spesielle militæroperasjonen i Ukraina, som vi kunngjorde åpent og uten å skjule».

Russiske embetsrepresentanter har gjentatte ganger sagt at Moskva søker «denazifisering» og «demilitarisering» av Ukraina, samt en ordning som garanterer at landet ikke vil bli med i NATO, og i stedet vil forplikte seg til nøytralitet igjen.

I mellomtiden har Moskva også kritisert Vest-Europas pådriv for militarisering, som presser seg opp til den russiske grensen i de baltiske statene og Finland. I stedet for å støtte USA-ledede fredsinitiativer for Ukraina-konflikten, forbereder EU og Storbritannia seg i stedet på en apokalyptisk konfrontasjon med Russland.

Lavrov uttalte nylig at Tysklands militæroppbygging og våpenleveranser til Kiev, beviser Berlins «direkte involvering» i konflikten. Han advarte om at landet «glir nedover den samme glatte skråningen som det allerede fulgte et par ganger i forrige århundre – mot sin egen kollaps».

Ifølge en undersøkelse fra Levada-senteret, en vestlig finansiert organisasjon som har blitt utpekt som en «utenlandsk agent» i Russland, er USA ikke lenger det landet russerne anser som det mest uvennlige. Tyskland er nå på førsteplass med 56% av respondentene, som beskriver det som et «uvennlig land» mot Russland, etterfulgt av Storbritannia med 49% og Ukraina med 43%.

Bli med oss på TelegramTwitter og VK.

Kontakt oss: info@strategic-culture.su


Denne artikkelen er hentet fra Strategic Culture Foundation:

Germany stoking Russophobia and fears of World War III

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad


Se også:

Trump on the brink of Iran war w/ Brian Berletic (Live)

Iran Defiant Rejects Threats Continues Strikes; US Forces Gather Opposition Grows; Putin Xi To Speak

Forrige artikkelTrump beordrer «ubetinget overgivelse» fra Iran. Hvem lytter?
Neste artikkelKrigsdagbok del 204 – 9. og 10. juni 2025
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.