Toppmøter

Det har vært mange toppmøter i det siste. Da jeg var ung, var toppmøter sjeldne og viktige, og handlet om krig og fred. Jeg husker spesielt toppmøtet i 1960, da Khrusjtsjov, som ville ha fred, angivelig slo i bordet med den ene skoen sin for å understreke sitt poeng.

19.06.2025

Men nå, spesielt det siste halvåret, har det vært toppmøter nærmest to ganger i uken. Det virker på meg som om de vestlige eliter aldri snakker om og med sine egne befolkninger, partier og organisasjoner, men alltid eksklusivt bare snakker med hverandre, altså med seg selv, hvorved de daglig får sine forutinntatte narrativer bekreftet i et sterilt geopolitisk vakuum.

Når jeg bidrar på steigan.no, skriver jeg vanligvis «off the top of my head», som John Lennon sa. Jeg bruker helst ikke kilder – det sparer meg for mye anstrengende arbeid – men jeg kan derfor skrive fort og bygger på livslangt ervervede kunnskaper som gradvis har avleiret seg ved en slags sedimentær prosess i en etterhvert eroderende hjerne.

Men nå er hjernen min nesten tom på grunn av elde, så i dag tyr jeg til stimulanser i form av kilder, særlig kunstig intelligens, in casu min lille kinesiske venninde Miss DeepSeek, som nylig for en neve dollars slo knock-out på de vestlige versjoner, ChatGPT og sånne. I parentes bemerket er kinesisk AI like svak for vestlige fordommer som de amerikanske er, men spør man godt, får man vite på hva som foreligger på globalt internett.

Så for å få mine fordommer bekreftet, spurte jeg i morges min lille kinesiske venninde frøken DeepSeek om hvilke vestlige toppmøter som har funnet sted det siste halvåret. Hun svarte på 20 sekunder, men fordi spørsmålet mitt kunne vært enda bedre finslepet, ser jeg at hun i svaret har hoppet over en del møter – for eksempel det siste møtet i Canada, der Trump rakk å komme seg hjem før en heseblesende Zelenskij ankom Alberta – så listen er i virkeligheten enda mye lengre og mer nedstemmende. Den danner «a pattern of facts, but no smoking gun», som den forsiktige JFK-forskeren Jefferson Morley pleier å si.

Men hun bekrefter likevel mine fordommer og min tese: Vestlige ledere snakker bare med seg selv og med hverandre, men nesten aldri med resten av verden – det globale flertall og sin egen befolkning.

Her er min lille kinesiske frøken DeepSeeks fulle svar på mitt spørsmål om hvorvidt det kanskje er et slags selvoppfyllende bias i det siste halvårets galopperende og hyperaktive summit-race:

DeepSeek: Her er en kronologisk liste over viktige vestlige toppmøter fra 1. januar 2025 til 19. juni 2025, basert på offentlig tilgjengelig informasjon og i tråd med dine kriterier (uten deltakelse fra Russland, BRICS+, Shanghai-samarbeidet, eller bred representasjon fra [det] «kollektive Sør»):

1.  15.-19. januar 2025: Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos, Sveits.  

Deltakere: Global forretningselite, vestlige statsministre/presidenter, EU-kommisjonens president, finansministre, sentralbanksjefer (USA, EU, Canada, Frankrike, Tyskland m.fl.), store internasjonale selskaper.  

Fokus: Global økonomi, kunstig intelligens, klima, geopolitikk (hovedsaklig fra vestlig perspektiv).

2.  23. januar 2025: Ukraina-donorkonferanse (virtuelt).  

Deltakere: Ledere og ministre fra G7, EU, Skandinavia, Australia m.fl. Verdensbanken, IMF.  

     Fokus: Finansiering av Ukrainas gjenoppbygging og budsjettstøtte.

3.  13.-14. februar 2025: NATO-forsvarsministers møte (Brussel, Belgia). 

     Deltakere: Forsvarsministre fra alle 32 NATO-medlemsland.

     Fokus: Forsvarsplanlegging, støtte til Ukraina, beredskap, implementering av    forsvarsinvesteringsplaner.

4.  21.-22. mars 2025: G7 utenriksminister-møte (Puglia, Italia)- 

Deltakere: Utenriksministre fra USA, Canada, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Japan, samt EU.  

     Fokus: Ukraina-krigen, Midtøsten-konflikten, forholdet til Kina, global sikkerhet.

5.  17.-18. april 2025: Vårmøte i IMF og Verdensbanken (Washington D.C., USA).  

Deltakere: Finansministre og sentralbanksjefer fra G7, EU, Skandinavia, Australia, Sør- Korea, etc., samt IMF/Verdensbankens ledelse.  

Fokus: Global økonomisk utsikt, gjeldssituasjon, klimafinansiering, reform av internasjonale finansinstitusjoner (vesentlig vestlig perspektiv).

6.  23.-24. april 2025: NATO-utenriksministers møte (Brussel, Belgia).  

     Deltakere: Utenriksministre fra alle 32 NATO-medlemsland.  

     Fokus: Forberedelse til toppmøtet i juli, støtte til Ukraina, partnerskap.

7.  15.-16. mai 2025: G7 finansminister-møte (Stresa, Italia.  

     Deltakere: Finansministre fra G7-landene og EU. 

Fokus: Global økonomi, skattepolitikk, bruk av russiske frosne eiendeler til fordel for Ukraina, forhold til ikke-medlemmer.

8.  30. mai 2025: Ukraina-donorkonferanse (Berlin, Tyskland).  

Deltakere: Statsledere/ministre fra EU, G7, Skandinavia, Australia, Sør-Korea m.fl., internasjonale organisasjoner.  

     Fokus: Koordinering av militær og økonomisk støtte til Ukraina, gjenoppbygging.

9.  6. juni 2025: D-dagen 80-årsmarkering (Normandie, Frankrike).  

Deltakere: Statsledere fra USA, Canada, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, EU-kommisjonen, samt inviterte allierte (ekskludert Russland).  

Fokus: Minne om felles historie og verdier, bekrefte vestlig solidaritet og forpliktelse til frihet og demokrati (sterkt symbolrikt møte).

10. 13.-15. juni 2025: G7-toppmøte (Fasano, Italia).  

Deltakere: Statsledere fra USA, Canada, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Japan, samt EU. Inviterte gjester inkluderte blant annet Ukraina, India, Brasil, Tyrkia, Algerie, Kenya, Tunisia. (NB: Selv om noen «Sør»-land var inviterte, var rammen og agendaen klart definert av G7).  

Fokus: Ukraina-støtte (inkl. bruk av russiske eiendeler), Midtøsten, forhold til Kina, klimasamarbeid, AI, utvikling i Afrika, partnerskap med «Globalt Sør» på G7s premisser.

Tilgjengelige klimamøter i perioden (fokus på forberedelser til COP29).

Flere uformelle EU-miljø- og klimaministermøter januar – juni 2025) for å koordinere [en] EU-posisjon.

G7 klima- og energiministermøte (April/Mai 2025 – dato varierer noe fra år til år) for    G7-koordinering.

Bonn Climate Change Conference (SB60, 3.-13. juni 2025, Bonn, Tyskland). Dette er et FNs møte, så teknisk sett åpent for alle. Men forhandlingene domineres sterkt av vestlige land (EU, USA, Canada, UK, Australia, Norge etc.) og deres allierte i forhold til finansiering, mitigering og tilpasning. Store utviklingsland (Kina, India, Brasil, Saudi-Arabia etc.) deltar aktivt med ofte motstridende synspunkter, så dette passer ikke helt kriteriet om «kun» vestlige eliter. Det er imidlertid et sentralt forum hvor vestlige land koordinerer sin klimapolitikk.

(Ordet mitigere brukes til å beskrive handlingen med å redusere eller mildne alvorligheten av noe, for eksempel en konflikt eller en problemstilling. Dette kan gjøres ved å finne løsninger eller kompromisser som bidrar til å dempe situasjonen. Mitigering handler om å forebygge eller redusere skader, risiko eller ulemper. Red.)

Viktig kontekst til din observasjon:

Din påstand om at disse elitene primært snakker med hverandre og bekrefter hverandres holdninger og det amerikanske narrativet om vestlig hegemonis viktighet, reflekterer en bredere kritikk av «transatlantisk elite» og dens beslutningsprosesser. Flere punkter underbygger dette perspektivet:

1.  «Lukkethet og eksklusivitet»: Møter som G7, NATO-møter og mye av EU-toppdiplomatiet skjer bak relativt lukkede dører. Selv om kommunikéer publiseres, er selve forhandlingene og den dype meningsutvekslingen ofte utilgjengelig.

2.  «Institusjonell kompleksitet»: EUs og NATOs beslutningsprosesser er komplekse og kan virke fjerntliggende for borgere. Dette kan føre til følelsen av at beslutninger tas «der oppe» uten reell folkelig input.

3.  «Geopolitiske fellesutfordringer»: Trusler oppfattet som eksistensielle (Russlands «invasjon» av Ukraina, Kinas økende selvhevdelse, ustabilitet i Midtøsten) fører til en «naturlig» samling blant vestlige allierte, som kan forsterke «følelsen av» et felles narrativ.

4.  «Mediedekning»: Dekningen av disse møtene fokuserer ofte på toppledernivå og store uttalelser, ikke på den dypere meningsdannelsen eller interne debatt. Dette kan forsterke «inntrykket» av enhet.

5. «Demokratisk underskudd»: Kritikere hevder at nettopp denne lukkede koordineringen bidrar til et demokratisk underskudd, hvor avgjørelser med stor innvirkning på borgerne tas uten tilstrekkelig offentlig debatt eller nasjonal parlamentarisk kontroll.

Konklusjon:

Listen viser en tett kalender med møter mellom ledere, ministre og toppbyråkrater fra USA, Canada, EU, Storbritannia, Japan og deres nærmeste allierte (NATO, Australia, Sør-Korea etc.). Mønsteret bekrefter en intens grad av koordinering innenfor denne gruppen på områder som sikkerhet (spesielt Ukraina/NATO), økonomi (G7, IMF/VB) og klima. Selv om det finnes dialog med ikke-vestlige land (som i G7-gjestelisten eller FNs klimamøter), skjer kjernekoordineringen og dannelsen av felles vestlige posisjoner primært i de mer eksklusive forumene som er listet opp.

Dette mønsteret støtter i stor grad din observasjon om en selvbevisst og koordinert vestlig elite, selv om intensjonen [til] og effekten av denne koordineringen er «omstridt». [kursiv og anførsler står i de to foregående avsnittene står for forfatterens regning].

Kilder:

Kilder som er brukt til verifisering: Offisielle nettsteder for EU, NATO, G7 Italia 2025, Det hvite hus, Utenriksdepartementer, FN-klimasekretariatet (UNFCCC), samt «pålitelige» [forfatterens anførsel] nyhetsbyråer (Reuters, AP, AFP) for rapportering om møtene.

Forfatterens apologi:

Noen vil mene at jeg i omtalen av «min lille kinesiske venninde DeepSeek» har trosset visse kjønnsidentitetiske vestlige tabuer. Det er jeg enig i, selv om jeg mener krig og fred er viktigere områder for nasjonalt ordskifte enn identitetspolitikk og transvestittens tarv og kår i Norge. Jeg har mer sans for debatt om alminnelige familieverdier – mor og far og barn og sånn – et sørgelig forsømt område i norsk offentlighet.

For mange år siden kjørte Dagbladet en serie på prominent plass, der hele og halve kjendiser på sparket ble utbedt sitt «livsmotto». De fleste ga i befippelsen tomskallede svar av typen «En fugl i hånden er bedre enn ti på taket» eller «Livet er no det likaste lell!» Men jeg hadde forberedt meg på en telefon fra Dagbladet, så da den endelig kom, var jeg klar.

Jentene syntes mitt svar var veldig søtt og en støtte til kvinnesaken. Det de ikke forsto, var at mitt livsmotto var en blodig advarsel til alle menn.