oss 150 kroner!
NATO-landene har lite annet valg enn å kjøpe amerikanske våpen for å oppfylle Trumps krav om å bruke fem prosent av BNP på forsvarsutgifter.
Av Nyhetsredaksjonen i The Cradle.
Etter hvert som europeiske nasjoner forplikter seg til sin mest betydelige militære oppbygging på flere tiår, vokser det uro over deres avhengighet av amerikanske våpenprodusenter.
Til tross for reduserte lagre på grunn av bistanden til Ukraina, stiller mange europeiske ledere spørsmål ved klokskapen – og de politiske kostnadene – ved å øke sin avhengighet av amerikanske våpen under ledelse av USAs president Donald Trump.
Trumps nylige reise til Europa understreket at han presset på for at allierte skulle kjøpe flere amerikanskproduserte våpen. Likevel har hans åpne beundring for Russland og kontroversielle kommentarer – som trusler om å annektere Grønland – ført til skepsis. «Å kjøpe amerikanske våpen er en sikkerhetsrisiko vi ikke kan ta», erklærte den danske parlamentarikeren Rasmus Jarlov tidligere i år.
Canada vurderer nå å forlate det USA-ledede F-35-programmet til fordel for Sveriges Gripen-jagerfly, bemerket Bloomberg 27. juni. Canadas statsminister Mark Carney sa nylig: «Vi bør ikke lenger sende tre fjerdedeler av våre forsvarsinvesteringer til Amerika».
I mellomtiden har president Emmanuel Macron i Frankrike ledet EUs innsats for å øke lokal våpenproduksjon, og blokken har fremskyndet et forsvarsfinansieringsinitiativ på 150 milliarder euro (162 milliarder dollar).
Til tross for denne innsatsen opprettholder USA en ledende rolle innen viktige forsvarsteknologier – fra missilsystemer til satellitter – og europeiske firmaer mangler kapasitet til å møte kontinentets egne forsvarsbehov.
Carlyle anslår at Europas planlagte forsvarsoppbygging kan nå 14 billioner euro (16 billioner dollar) i løpet av det neste tiåret når infrastrukturen inkluderes, noe som langt overgår dagens europeiske kapasiteter.
«Vi har altfor mange systemer i Europa, vi har altfor få enheter, og det vi produserer er ofte altfor komplisert og derfor for dyrt», sa Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Bloomberg siterte Julianne Smith, tidligere amerikansk ambassadør til NATO, som erkjente begrensningene ved en Europa-først-strategi. «Å anta at europeere bare vil kjøpe europeiskproduserte kapasiteter er fullstendig urealistisk i overskuelig fremtid», sa hun.
I mellomtiden blomstrer det amerikanske våpensalget. I januar rapporterte utenriksdepartementet et rekordhøyt salg av utenlandsk militært våpen på 318,7 milliarder dollar i 2024 – en økning på 29 prosent som i stor grad tilskrives krigen i Ukraina.
Senteret for strategiske og internasjonale studier bemerket i april 2024 at 68 milliarder dollar av de 113 milliarder dollarene som var bevilget Ukraina på den tiden, var forventet å bli brukt i USA, noe som styrket landets forsvarsindustrielle base.
Originalens tittel:
