oss 150 kroner!
En rapport utarbeidet av Ruralis fast at det vil koste 11 milliarder kroner i året å nå Stortingets sjølforsyningsmål på 50% innen 2030.
I denne rapport en pekes det på tre forutsetninger for å nå sjølforsyningsmålet:
- et endret kosthold i retning av mer norsk mat
- økt korndyrking
- tilførsel av betydelige fysiske og økonomiske ressurser til jordbruket.
Og dette har en proslapp på inntil 11,1 milliarder kroner årlig.
Denne rapporten har Norsk Bonde- og Småbrukarlag bestilt av Ruralis, og rapporten anslår hva som skal til for å nå Stortingets sjølforsyningsmål på 50 prosent korrigert for importert fôrråvare innen 2030.
Kostnadene ved å nå sjølforsyningsmålet er beregnet til mellom 4,6 og 11,1 milliarder kroner årlig. I tillegg kommer et totalt investeringsbehov på mellom 3,6 og 64,6 milliarder kroner til økt møllekapasitet og nydyrking av areal.
Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag sier dette om rapporten:
50% sjølforsyning betyr rundt 20% økt norsk produksjon fra dagens nivå. Det er betydelige muligheter for økt matberedskap som kan ligge inne i dette målet, men da må samfunnet evne å se en helhet og ikke bare tenke hva som er billigst. Det beste matberedskapen får man med et mangfoldig jordbruk som så godt som mulig nytte gjør lokale ressurser og samarbeider godt både i jordbruket og ellers i verdikjeden for mat- r.
Rapporten fra Ruralis legger mer norskprodusert fôr, økt dyrking av matkorn og fôrkorn på bekostning av gras, og behov for økt økonomisk støtte til grunn for å nå sjølforsyningsmålet. Et av tiltakene som trekkes frem er nydyrking. I rapporten benyttes hele dagens reserve av areal (jordbruksareal ute av drift) på omtrent 2,3 mill. dekar. Dette inkluderer areal som er marginalt egnet til korn og grovfôr. I tillegg forutsettes det bruk av vekstskifte.
Det er meget viktig at vi bruker alt areal så godt som mulig. Her har vi store muligheter hvis vi evner å bruke dem, sier Solberg.
Utover dette skriver NBS at rapporten peker på at vi trenger flere bønder og flere bruk for å nå sjølforsyningsmålet. Det er noe Norsk Bonde- og Småbrukarlag har pekt på i flere år. Nå er det altså tallfestet, rapporten anslår behovet på mellom 7000-13 000 flere årsverk og om man forutsetter samme bruksstørrelse som i dag, er det behov for 14 000 flere gårdsbruk.
Rapporten en kort, inneholder konkrete tall og analyser, dette er Sammendraget som presenteres på side 6.
Regjeringen satte i Hurdalsplattformen et mål om 50 prosent selvforsyning av norske jordbruksvarer, korrigert for importert fôr. Denne rapporten vurderer de økonomiske konsekvensene for staten og jordbruksnæringen ved å nå målet innen 2030, slik det ble konkretisert av Stortinget i 2024. Rapporten bekrefter tidligere utredninger og anslår behov for mer norskprodusert fôr, økt dyrking av matkorn og fôrkorn, samt økt behov for økonomisk støtte. Det samlede støttebehovet kan øke med 20–50 prosent sammenlignet med dagens nivå. Jordbruksarealet må kunne utvides med opptil 20 prosent. Rapporten peker samtidig på betydelig usikkerhet, blant annet knyttet til forbrukernes vilje til å endre kosthold, bøndenes vilje til å bytte produksjon, og mulige konflikter med andre samfunnsmål, som klimamål. Det understrekes at økt konkurranse om arbeidskraft og ressurser i fremtiden kan utfordre gjennomføringen. For å nå målet om 50 prosent selvforsyning korrigert for fôrimport, må tre hovedforutsetninger være oppfylt:
(1) et endret kosthold i retning av mer norsk mat,
(2) økt korndyrking på bekostning av grasproduksjon, og
(3) tilførsel av betydelige fysiske og økonomiske ressurser til jordbruket.
Rapporten peker på stor usikkerhet knyttet til både forbruker- og produsentatferd dersom forutsetningene skal oppfylles. Økt selvforsyning krever mer innsatsfaktorer og vil påvirke hele verdikjeden, samtidig som det fører til økt konkurranse med andre sektorer. Klima- og arbeidskraftutfordringer kan også hindre måloppnåelse, særlig dersom jordbruket ikke lykkes med å redusere klimagassutslipp per produsert enhet. Oppsummert viser rapporten at målet er teknisk mulig, men betinget av politisk vilje, økonomisk innsats og betydelige endringer hos både bønder og forbrukere.
Hele rapporten kan leses her:
