Uaktuelt å gi våre stemmer til et krigsparti

Foran det kommende stortingsvalget står Rødt fram som et krigsparti og vil ikke få vår stemme, skriver åtte innsenderne.

Av Thor Solheim, Størk Hansen, Eli Natvik, Magne Bekkelund, Øyvind N. Hansen, Jorunn Pedersen, Inge Jukvam, Tor Sundheim,

Vi er ei gruppe aktivister og samtalepartnere med felles bakgrunn i partiet Rødt (og dets forløpere). Vi tar skarpt avstand fra den krigsretorikken som partiet i økende grad har gitt seg ut på. I Rødt er krigsretorikk – og krigspropaganda – er noe grunnleggende nytt og fullstendig i strid med det som har vært bevegelsens prinsipper og praksis.

Den nye krigsretoriske linja, som er rådende i Rødt i dag, hadde overhodet ikke blitt drøftet i partiets grunnorganisasjoner da stortingsgruppa ga sin uforbeholdne tilslutning til Forsvarsforliket i fjor sommer (4 .juni 2024). Forliket innebærer en massiv militær opprustning til en kostnad på over 1600 milliarder kroner gjennom det kommende tiåret. Det knytter oss enda tettere til NATO-systemet og bygger opp om USAs militærbaser i landet. Og det stjeler resurser fra vår tidligere stolthet, Velferdsstaten Norge.

Partiledelsen har fortsatt ikke tatt initiativ til en avklarende saklig debatt. Noen av oss hadde tro på at årets landsmøte (28. februar – 2. mars) skulle snu partiet tilbake til normalen. Men den nye linja ble dessverre stadfestet – riktignok mot stemmene fra en betydelig andel av landsmøtedelegatene; derfor er det fortsatt en merkbar antikrigsopposisjon i Rødt. Den har vår fulle støtte og sympati, samt vårt håp om at den kan utrette noe på sikt.

Men foran det kommende stortingsvalget står Rødt uansett fram som et krigsparti – på linje med alle de andre partia som er på tinget i dag. De har pekt ut Russland (og delvis Kina) som sin fiende. Vi støtter opp om det meste av «brødpolitikken» som Rødt står for, men det er uaktuelt for oss gi våre stemmer til et krigsparti. Derfor er vi svært tilfreds med at en nykomling har dukket opp i årets valgkamp: FOR (Fred og Rettferdighet).

FOR tilbyr en utmerket- og velrennomert fredskandidat for oss i Innlandet, nemlig Lars Birkelund. Våre stemmer går til han. I Wikipedia blir han omtalt slik:

Lars Ingar Birkelund (født 1959) er en norsk trommeslager, perkusjonist, gitarist og vokalist, også kjent som skribent og debattant. Han tilhører den politiske venstresida og er en sterk kritiker av NATO, USA og EU. Siden 2010-tallet har Birkelund forfattet flere artikler blant annet på nettstedet steigan.no og i avisa Klassekampen. I boka «Krig, som bestilt?», hevder han at krigen i Ukraina er en «stedfortrederkrig» der NATO bruker Ukraina for å svekke Russland. Russerfiendtlighet («Russo-fobi») er således én av flere årsaker til denne krigen.

Thor Solheim, Størk Hansen, Eli Natvik, Magne Bekkelund, Øyvind N. Hansen, Jorunn Pedersen, Inge Jukvam, Tor Sundheim

Kommentar fra Boye Ullmann

På Facebook svare Boye Ullmann:

Latterlig og usaklig innlegg. Som Norge under tysk okkupasjon og Vietnam mot USA, var dette rettferdig motstand. Vi har gitt støtte til Ukraina rett til motstand med panser og luftvern. Det var kun nå 7 stemmer på Rødts landsmøte mot luftvern til Ukraina. Det Putin og Russland som er angriperen. Det hopper dere bukk over. Tragisk at så kloke folk og kamerater setter sin underskrift her.

Boye Ullmann, hvorfor latterliggjør dem som har andre meninger enn deg?

Jeg har lagt merke til at du latterliggjør dem som har andre meninger enn deg. Det kler deg dårlig Boye.

Slik jeg begynner å se mønstret i Rødt nå, så begynner dere å ligne på Jehovas Vitner. Hvorfor? Jo, Jehovas Vitner har som praksis at medlemmer av organisasjonen som begynner å tenke annerledes og forlater menigheten, skal isoleres, skyves ut i mørket og erklæres æresløse.

Rødt er ikke alene om det, alle partiene på Stortinget, fylkestinget og kommunestyrer forventer at representantene skal adlyde de få Yppersteprestene i ledelsen, avvik belønnes med av skilting og endt karriere.

Er denne monolittiske enigheten bra for nasjonen, partiene, fagbevegelsen osv? selvfølgelig ikke. Gammel kunnskap tilsier at motsigelser er det som driver nasjonen og alle organisasjoner framover. Det gjelder for politikk, religion og all forskning. Jeg er dritredd for kanseleringsutviklingen. Den leder oss rett inn i et stadig mer autoritært samfunn, hvor alle skal tenke det som yppersteprestene mener er riktig.

Når det gjelder Ukrainakrigen har noen en oppfatning at krigen startet den 24/2.22, andre mener at den startet kuppet i 2014 og andre som meg mener at den ble forberedt lenge før disse datoene og årstallene. «Vesten» har i alle år siklet på å knuse Sovjet/ Russland og oppløse verdens største land med alle naturesser innenfor sitt rike, noe de tidligere kolonimaktene ikke har. USA begynte slike planer lenge før oppløsningen av Sovjet, og de har aldri tenkt å ikke ekspandere videre østover.

Slik jeg ser det, så mangler det noen faktorer i ligningen for at krigen begynte 24/2.22, for at den skal gå opp. Jeg har aldri hørt ett ord at Vest-Ukraina begynte å terrorisere den russiske befolkningen og drepte 15000 mennesker og drev bort flere hundre tusen russere fra deres hjem i Øst-Ukraina. Jeg skjønner heller ikke at det blir hevdet at Ukraina er et demokratisk land, med store demokratiske verdier for partier som er uenige med regjeringen. Fagbevegelsen har vel heller ikke noen rettigheter det er verdt å snakke pent om.

Jeg skjønner heller ikke at de som kaller seg venstresida utelukkende bruker de tidligere kolonimaktenes argumentasjoner og ikke kan prøve å se om de er holdbare i denne saken. Det finnes svært mange andre gode informanter i blant annet USA, som sier at krigen er en proxykrig for NATO, men de er vel også Putin sine tinnsoldater?

For meg og sikkert mange andre bør det ikke være full krig oss imellom, vi er uenige, men kan helt sikkert jobbe sammen om brødpolitikken.