
– Jeg er blitt fremstilt som inkompetent, uetisk, konspirasjonsteoretiker og klimafornekter. Det er ikke måte på hva jeg har fått slengt etter meg. sier molekylærbiologien og forfatteren Sigrid Bratlie til Nettavisen.
I starten av 2024 starter Sigrid Bratlie sine undersøkelser. Hun, som de fleste andre, hadde avfeid lablekkasjeteorien som en konspirasjonsteori.
Da USAs president Donald Trump lanserte teorien i 2020 ble det raskt kalt en konspirasjonsteori. Presidenten har gjentatt flere ganger at viruset kommer fra Kina.
At koronavirusets opphav skulle stamme fra et amerikanskfinansiert laboratorium i Wuhan i Kina virker for absurd.
To forskningsartikler i de anerkjente tidsskriftene Nature Medicine og Lancet hadde allerede utelukket muligheten og vist til at viruset må ha smittet fra dyr til menneske.
Lablekkasjeteorien var ansett som en konspirasjonsteori.
– Det var jo avklart. Vitenskapen på det var klokkeklar, forteller hun til Nettavisen.
Men så gjorde hun sjøl forskning på dette, og det hun fant rystet henne.
Og hun snudde 180 grader etter å ha brukt et halvår nedgravd i forskningsartikler, uttalelser fra ulike helsemyndigheter og kongresshøringer.
– Høyst sannsynlig startet pandemien ved et smitteuhell ved Wuhan Institute of Virology.
– Jeg skulle virkelig ønske jeg tok feil. Jeg har hele tiden prøvd å motbevise meg selv, men jeg har dessverre ikke klart det, sier Bratlie til Nettavisen.
– Jeg skal gå så langt å si at den studien dreier seg om geopolitikk. Det var et hensyn som ble tatt. Jeg står bom fast på at dette er styrt av politikk.
Sommeren 2024 publiserer Bratlie en gjennomgang av lablekkasjeteorien. Hun stiller opp i Abels Tårn på NRK. På sensommeren stiller hun opp i VG om funnene sine.
Og da fikk hun føle vreden fra establishment:
Til forskning.no går en av verdens fremste virologer og en av forskerne bak Nature-studien i 2020, Kristian Andersen, hardt ut mot Bratlie.
– Jeg mener, unnskyld, men, – det er bare vrøvl, uttalte danske Kristian Andersen til avisen.
Samme dag skal han holde et foredrag i Oslo om pandemiens opprinnelse og hva forskningen viser. Bratlie er en av mange som sitter i salen for å lytte spent.
I stedet blir mye av foredraget brukt på Bratlie og hennes kontroversielle uttalelser.
– Det ble et fasilitert personangrep. Der jeg både blir uthengt som antivitenskapelig konspirasjonsteoretiker og nærmest blir anklaget for å bidra til drapstrusler mot han, forteller Bratlie til Nettavisen.
Men Preben Aavitsland, smitteverndirektør i FHI, regjerende norgesmester i å vende kappen etter vinden, har snudd, og roser Bratlie.
Han roser Bratlie for å ha bragt debatten om koronavirusets opphav til Norge.
Kommentar:
Det hysteriet som har rammet Sigrid Bratlie er typisk for den intellektuelle og politiske statusen i Norge, i den grad ordet intellektuell kan brukes i denne sammenhengen. Det bedrives ikke forskning, men tildekking og bedrag. Det bedrives ikke journalistikk, men propaganda og klappjakt.
Vi har ingen meninger om virologi eller virusets opphav. Men vi har sterke meninger om forskningens frihet og behovet både for stor takhøyde og vilje til å endre oppfatninger når nye undersøkelser viser noe annet enn man har trodd.
Parolen «Stol på vitenskapen», som befolkninga er blitt drillet i i fem år, er noe av det mest anti-vitenskapelige man kan si.
oss 150 kroner!


