oss 150 kroner!
En personlig refleksjon om pandemi, frykt, frihet og etterpåklokskap. Denne teksten er ment å skape ettertanke – ikke for å fordømme, men for å minne oss på hvor viktig det er å stille spørsmål når svaret virker for opplagt.
Av Hugo Olsen.
Golf, bacon og dugnad
«Selvfølgelig tok jeg vaksinen – jeg skulle jo til Sverige og spille golf!» Ordene kom fra en god venn, med et smil. Golf er hans store lidenskap. Og når han først skulle over grensa, kunne han like gjerne kjøpe billig bacon og snus også. Det var jo bare et lite stikk. Andre tok vaksinen fordi de ville på julebord. Noen var redde for å miste jobben. For enkelte handlet det om dugnad, fellesskap og solidaritet. I Østfold fikk du en is. I München en kald øl. I USA – sjansen til å vinne en million dollar. Hele verden ble kreativ for å få folk til å stille seg i kø for en sprøyte.
Fra belønning til pisk
Etter en stund ble det ikke lenger like «frivillig». Plutselig fikk du ikke reise. Ikke gå på kafé. Ikke besøke bestemor på sykehjem. Ikke delta på fødsler. Ikke gå på jobb uten koronapass. Smittesporing. Karantene. Restriksjoner. Du bestemte selv – men om du sa nei, ble du fratatt friheten din. Er det da egentlig frivillig?
Hong Kong – januar 2020
Jeg mellomlandet i Hong Kong på vei til Manila. Folk gikk med masker. Jeg skjønte ingenting. Uken etter kom de første rapportene fra Wuhan. Flaggermus, gris og våtmarked. Det «nye» viruset: Covid-19. Jeg fløy videre til Sydney. Mediene skrudde opp volumet dag for dag. Det var noe som ikke stemte. Jeg la ut en post på Facebook: «20 millioner dør av hjerte-/karsykdommer hvert år, men det er dette viruset vi skal stoppe hele verden for?»
I mars 2020 stengte Norge ned. Jeg var hjemme fra Filippinene og satt i karantene. Det gikk greit – men spørsmålene vokste.
Sommeren da alt skurret
28. juli 2020 sendte Klima- og miljødepartementet ut et forslag: Bruk av genmodifiserte organismer i legemidler – på mennesker. Høringsfrist: 18. august. Midt i ferien. 3 uker. Over 3600 mennesker svarte. I dag er kun 1214 svar synlige. Mitt svar er blant dem som er… borte. Og flesteparten var imot. Det ble likevel innført. Demokratiet tok ferie den sommeren.
Hva visste vi om Comirnaty?
Jeg begynte å lese om Comirnaty (Pfizer-BioNTech). Allerede i 2020 stod det i Felleskatalogen: Anafylaksi – livstruende allergisk reaksjon. Myokarditt og perikarditt, særlig hos unge menn. Ukjent varighet og usikker beskyttelse. Noen oppnår ikke immunitet. Ikke ta ny dose om du har reagert før. Likevel ble vaksinen rullet ut til millioner – og solgt inn som «safe and effective».
De første dødsfallene
AstraZeneca ble raskt knyttet til alvorlige bivirkninger – og stoppet. Norge sendte restlageret til Sverige og Island. Johnson & Johnson – samme historie. Moderna og Pfizer ble igjen – men ingen jeg kjenner ble informert om innholdet i vaksinen eller mulige bivirkninger. Var det et informert samtykke – eller massehypnose?
Sensuren talte høyest
Jeg fant informasjon via steigan.no, Swebbtv, Bitchute og Rumbler. YouTube, Google og Facebook sensurerte eksperter. Virologer. Immunologer. Professorer. De som hadde kritiske stemmer ble fjernet. Hva sier det om sannheten vi ble servert?
Jeg sa nei
Etter å ha undersøkt alt jeg kunne, ble svaret mitt klart: Nei. Jeg vil ikke ta denne vaksinen. Ikke fordi jeg er mot vaksiner. Men fordi jeg er for informert samtykke, frihet og ansvar. Mange av dem som advarte den gang, får rett i dag – men det er for sent for de som døde eller ble skadet.
Fra Mengele til Nürnberg – og bruddene vi ikke ville se
Etter 2. verdenskrig ble verden rystet over eksperimentene som ble gjort på mennesker – særlig i konsentrasjonsleiren Auschwitz, under ledelse av Dr. Josef Mengele. Han gjennomførte eksperimenter på tvillinger, injiserte kjemikalier, steriliserte fanger, påførte kuldeskader og opererte uten bedøvelse. Det var grusomhet forkledd som forskning. For å sikre at dette aldri skulle skje igjen, ble Nürnberg-kodeksen opprettet – et etisk rammeverk som slår fast: «Det frivillige samtykke fra mennesket er helt avgjørende.» Personen må være juridisk og mentalt kompetent, fri for press, og ha full forståelse av risiko og formål. Men i årene 2020–2022 skjedde det noe som brøt med flere av disse prinsippene: Folk ble ikke gitt full informasjon om risiko. De ble utsatt for tvang – sosial, økonomisk og psykisk. Eksperimentelle mRNA-injeksjoner ble brukt på friske mennesker. Kritiske fagpersoner ble sensurert, fratatt jobber og taushet ble kjøpt. Vi ble fortalt at det var en dugnad. Men en dugnad krever frivillighet, ikke et vaksinepass. Vi dømte nazistene for å behandle mennesker som forsøksdyr. Hvordan skal vi forklare at vi i 2021 gjorde noe lignende – med et smil, en is og en QR-kode?
Spikeproteinet – en tikkende bombe?
Vaksinene får kroppen til å produsere spikeproteinet – det samme proteinet som gjør Covid-19 farlig. Studier viser at spikeproteinet: Øker risiko for blodpropp. Kan føre til hjerteskade (myokarditt/perikarditt). Trigge autoimmune reaksjoner. Påvirke fertilitet. Er det så trygt som vi ble fortalt?
Overdødelighet – den store elefanten i rommet
Statistikken for dødelighet i Norge viser en klar økning etter vaksinasjonsutrullingen. 2021 og 2022 skiller seg ut med langt høyere dødstall enn normalt. Hvor er debatten?
Kritiske spørsmål vi må stille
Hva skjedde med prinsippet om informert samtykke? Hvorfor ble kritikere tiet? Hvem bærer ansvaret for bivirkningene? Hvorfor undersøkes ikke overdødeligheten mer åpent? Hva skjer neste gang vi får et «nytt» virus?
Avslutning – med brodd og refleksjon
Neste gang noen tilbyr deg friheten din i bytte mot en sprøyte – spør deg selv: Skal jeg si ja, fordi det er lett? Eller skal jeg si nei, fordi det er rett? Vi må aldri slutte å stille spørsmål. Vi må aldri bytte bort samvittighet mot bekvemmelighet. Og vi må aldri akseptere at mennesket blir forsøksdyr igjen.
