oss 150 kroner!
Den israelske regjeringa, støttet av Trump-administrasjonen, legger grunnlaget for full utvisning av palestinere fra Gaza, et grep som har potensial til å antenne en regional brann.
Israel er klar til å gjennomføre den største kampanjen for etnisk rensing siden slutten av andre verdenskrig. Siden 2. mars har de blokkert all mat og humanitær hjelp til Gaza og kuttet strømmen, slik at det siste vannavsaltingsanlegget ikke lenger fungerer. Det israelske militæret har beslaglagt halvparten av territoriet – Gaza er 25 mil langt og fire til fem mil bredt – og plassert to tredjedeler av Gaza under forflytningsordre, gjengitt som «no-go-soner», inkludert grensebyen Rafah, som er omringet av israelske tropper.
Fredag kunngjorde forsvarsminister Israel Katz at Israel vil «intensivere» krigen mot Hamas og bruke «alt militært og sivilt press, inkludert evakuering av Gaza-befolkningen sørover og implementering av USAs president [Donald] Trumps frivillige migrasjonsplan for Gaza-innbyggere».
Siden Israels ensidige opphør av våpenhvilen 18. mars – som aldri ble respektert av Israel – har Israel utført nådeløs bombing og beskytning mot sivile, drept over 1400 palestinere og såret over 3600, ifølge det palestinske helsedepartementet. I gjennomsnitt blir hundre barn drept daglig ifølge FN. Israel oppildner samtidig til spenninger med Egypt for å legge det jeg mistenker vil være grunnlaget for en masseutvisning av palestinere til den egyptiske Sinai.
Finansminister Bezalel Smotrich, i gjenklang med Katz, sa at Israel ikke ville oppheve den totale blokaden før Hamas var «beseiret» og de resterende 59 israelske gislene ble løslatt.
«Ikke engang et hvetekorn vil komme inn i Gaza», sverget han.
Men ingen i Israel eller Gaza forventer at Hamas, som har motstått desimeringen av Gaza og vedvarende masseslakt, skal overgi seg eller forsvinne.
Spørsmålet er ikke lenger om palestinerne vil bli deportert fra Gaza, men når de vil bli presset ut og hvor de vil dra. Den israelske ledelsen er tilsynelatende splittet mellom å kjøre palestinere over grensen til Egypt eller sende dem til land i Afrika. USA og Israel har kontaktet tre østafrikanske regjeringer – Sudan, Somalia og utbryterregionen i Somalia kjent som Somaliland – for å diskutere gjenbosetting av etnisk rensede palestinere.
Konsekvensene av etnisk rensing vil være katastrofale og sette stabiliteten til de arabiske regimene som er alliert med Washington i fare, samt sette i gang ildstormer av protester i arabiske land. Det vil sannsynligvis bety at de diplomatiske forbindelsene mellom Israel og dets naboer Jordan og Egypt, allerede nær bristepunktet, brytes, og presse regionen nærmere krig.
Diplomatiske forbindelser har falt til sitt laveste punkt siden undertegnelsen av Camp David-avtalen i 1979. De israelske ambassadene i Kairo og Amman er stort sett tomme for israelske ansatte som er trukket tilbake på grunn av sikkerhetshensyn etter inngrepet i Israel 7. oktober av Hamas og andre væpnede palestinske fraksjoner. Egypt har nektet å godta legitimasjonen til Uri Rothman, som ble utnevnt til å være israelsk ambassadør i september i fjor. Egypt utnevnte ikke en ny ambassadør til Israel da tidligere ambassadør, Khaled Azmi, ble tilbakekalt i fjor.
Israelske tjenestemenn anklager Egypt for å ha brutt Camp David-avtalene ved å øke sin militære tilstedeværelse og bygge nye militære installasjoner i Nord-Sinai, noe Egypt sier er oppdiktet. Fredsavtalens vedlegg tillater ekstra egyptisk militær maskinvare på Sinai.
Tidligere israelsk sjef for generalstaben, Herzi Halevi, advarte mot det han kaller Egypts «sikkerhetstrussel». Katz sa at Israel ikke ville tillate Egypt å «bryte fredsavtalen» mellom de to landene som ble undertegnet i 1979.
Egyptiske tjenestemenn bemerker at det er Israel som har brutt traktaten ved å okkupere Philadelphi-korridoren, også kjent som Salahuddin-aksen, som går langs den ni mile grensen mellom Gaza og Egypt og er ment å være demilitarisert.
«Hver israelsk aksjon langs Gazas grense til Egypt utgjør fiendtlig oppførsel mot Egypts nasjonale sikkerhet», sa den egyptiske general Mohammed Rashad, en tidligere militær etterretningssjef, til den arabiskspråklige avisen Asharq Al-Awsat .
«Egypt kan ikke sitte stille i møte med slike trusler og må forberede seg på alle mulige scenarier».
Israelske tjenestemenn ber åpent om «frivillig overføring» av palestinere til Egypt. Knesset-medlem, Avigdor Lieberman, uttalte at «å fortrenge de fleste palestinere fra Gaza til den egyptiske Sinai er en praktisk og effektiv løsning». Han kontrasterte den høye befolkningstettheten – Gaza er et av de tettest befolkede stedene på planeten – med de enorme «uutnyttede landområdene» i det egyptiske Nord-Sinai og bemerket at palestinere deler en felles kultur og språk med Egypt, noe som gjør enhver deportasjon «naturlig». Han kritiserte også Egypt fordi det angivelig «drar økonomisk fordel av den nåværende politiske situasjonen», som en mekler mellom Israel og Hamas og «høster profitt fra smuglingsoperasjoner gjennom tunnelene og Rafah-overgangen».
Den israelske tenketanken Misgav Institute for National Security, bemannet av tidligere israelske militær- og sikkerhetstjenestemenn, publiserte en artikkel 17. oktober 2023, hvor de ba regjeringen dra nytte av den «unike og sjeldne muligheten til å evakuere hele Gazastripen», og gjenbosette palestinere i Kairo med bistand fra den egyptiske regjeringa. Et lekket dokument fra det israelske etterretningsdepartementet foreslo å gjenbosette palestinere fra Gaza til Nord-Sinai og bygge barrierer og buffersoner for å forhindre at de vender tilbake.
Enhver utvisning vil sannsynligvis skje raskt med israelske styrker, som allerede nådeløst gjeter palestinere inn i inneslutningsområder i Gaza, og gjennomfører en vedvarende bombekampanje mot de fangede palestinerne mens de lager porøse evakueringsportaler langs grensen til Egypt. Det ville innebære en potensielt dødelig kamp med det egyptiske militæret, og umiddelbart kaste det egyptiske regimet til Abdel Fattah El-Sisi, som har beskrevet enhver etnisk rensing av palestinerne i Gaza som en «rød linje», ut i krise. Det ville være et kort skritt derfra til en regional konflikt.
Israel har erobret territorium i Syria og Sør-Libanon, en del av deres visjon om «Stor-Israel», som inkluderer å okkupere land i Egypt, Jordan og Saudi-Arabia. Israel streber etter å kontrollere de maritime gassfeltene utenfor Gazas kyst og har lagt planer for en ny kanal for å omgå Suez-kanalen, for å koble Israels konkursrammede Eilat-havn ved Rødehavet til Middelhavet. Disse prosjektene krever å tømme Gaza for palestinere og befolke det med jødiske kolonister.
Sinne på den arabiske gata – et sinne jeg har vært vitne til de siste månedene under besøk til Egypt, Jordan, Vestbredden og Qatar – vil eksplodere i et forsvarlig raseri hvis massedeportering finner sted. Disse regimene vil, rett og slett for å holde på makten, bli tvunget til å handle. Terrorangrep, enten fra organiserte grupper eller ensomme ulver, vil spre seg mot israelske og vestlige mål, spesielt USA.
Folkemordet er en rekrutteringsdrøm for islamske militanter. Washington og Israel må på et eller annet nivå forstå kostnadene ved denne villskapen. Men det virker som om de aksepterer det, og prøver tåpelig å utslette dem de har kastet ut av fellesskapet av nasjoner, de de omtaler som «menneskedyr».
Hva tror Israel og Washington vil skje når palestinerne blir utvist fra et land de har bodd i i århundrer? Hvordan tror de et folk som er desperat, berøvet håp, verdighet og en måte å tjene til livets opphold på, som blir slaktet av en av de mest teknologisk avanserte hærene på planeten, vil reagere? Tror de å skape et dantesk helvete for palestinerne vil avstumpe terrorisme, dempe selvmordsangrep og fremme fred? Klarer de ikke å forstå raseriet som bølger gjennom Midtøsten og hvordan det vil implantere et hat mot oss som vil vare i flere tiår?
Folkemordet i Gaza er den største forbrytelsen i dette århundret. Det vil komme tilbake for å hjemsøke Israel. Det vil komme tilbake for å hjemsøke oss. Det vil føre til våre dørstokker det onde vi har begått mot palestinerne.
Du høster det du sår. Vi har sådd et minefelt av hat og vold.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Chris Hedges.
