oss 150 kroner!
22. mars publiserte denne journalisten i detalj funnene fra en uavhengig internasjonal undersøkelseskommisjon fra FN, om «Israels systematiske bruk av seksuell, reproduktiv og andre former for kjønnsbasert vold siden 7. oktober 2023». Denne etterforskningen fokuserte først og fremst på avskyelige voldtekter og seksuelle overgrep i industriell skala, mot mannlige og kvinnelige palestinske fanger i den sionistiske okkupasjonsstyrken (ZOF) sine fengsler, et fenomen så gjennomgripende at det bare kan være en dedikert, bestemt politikk – signert og regissert av de høyeste nivåene i den israelske regjeringen.
Global Delinquents, 13. april 2025.
Som en forsterkning av denne forferdelige konklusjonen, begravd i kommisjonens rapport, er eksplosive passasjer som utvetydig anklager den sionistiske enheten for bevisst å ha begått «genocidale handlinger» i Gaza, bevisst og med intensjon «beregnet på å få til fysisk ødeleggelse av palestinere som gruppe». Detaljene som er gitt er uimotståelig overbevisende, og peker på at Israel er i åpenbart brudd på både Roma-vedtektene og folkemordkonvensjonen. I en virkelig rettferdig verden ville hovedstrømsmedienes massetaushet om denne skjellsettende kjennelsen, i seg selv være en kriminell handling.
Helt siden 7. oktober 2023 har det uten tvil vært klart at den sionistiske enheten begår folkemord mot det palestinske folket i Gaza. Bare dager etter at Tel Avivs samvittighetsløse angrep på konsentrasjonsleiren brøt ut, stemplet den israelske historikeren Raz Segal, en begavet professor i studiet av moderne folkemord, ZOFs kampanje som «et lærebokeksempel på folkemord». Mainstream rettighetsgrupper har gjentatte ganger fremmet denne anklagen. Selv elementer av mediene, som i overveldende grad har hvitvasket Tel Avivs Holocaust i det 21. århundre, erkjenner denne realiteten.
Imidlertid har ingen større internasjonal organisasjon hittil formelt anklaget den sionistiske enheten for folkemord. Mens et møte i FNs komité for utøvelse av det palestinske folkets umistelige rettigheter den 31. oktober 2024, inneholdt flere «eksperter» som bestemt erklærte Israels handlinger i Gaza for å være folkemord, støttet organisasjonen ikke offisielt deres syn. I mellomtiden har en sak anlagt mot Tel Aviv av Sør-Afrika, i Den internasjonale domstolen i desember året før, gitt blandede resultater.
26. januar 2024 utstedte ICJ en foreløpig kjennelse, som beordret den sionistiske enheten til å iverksette alle tiltak for å forhindre handlinger i strid med folkemordkonvensjonen, men stoppet foreløpig ved å kreve våpenhvile. 20. mai samme år, kunngjorde Den internasjonale straffedomstolens aktor Karim Khan, at han søkte internasjonale arrestordrer på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant, for «forbrytelser mot menneskeheten» begått i Gaza siden «minst» 8. oktober 2023.
Netanyahu har reist fritt internasjonalt og møtt utenlandske regjeringsledere siden den gang, til tross for ICCs krav om at lokale myndigheter skal arrestere den israelske statsministeren og utlevere ham til Haag. Flere vestlige tjenestemenn har åpent uttalt at de ikke vil rette seg etter domstolens arrestordre. Nå som FN åpent har anklaget den sionistiske enheten for folkemord, kan imidlertid slik uforsonlighet smuldre opp. Folkemordkonvensjonen pålegger alle signatarer en plikt til å forhindre folkemord, inkludert via utlevering av mistenkte. De som ikke overholder dette selv, blir juridisk skyldige.
‘Bare slutning’
Delene av FN-kommisjonens rapport som gir en eksplisitt anklage om folkemord mot den sionistiske enheten, dokumenterer ZOFs beskytning av Basma IVF-senteret i desember 2023, «Gazas største fertilitetsklinikk». Angrepet ødela rundt 4000 embryoer, samt 1 000 sædprøver og ubefruktede egg. Dette utgjorde «alt materialet for reproduksjon som var lagret i laboratoriet». ZOFs angrep fratok også anlegget flytende nitrogen, avgjørende for å holde lagertanker kalde og bevare innholdet for fremtidig bruk.
Kommisjonen «fastslo gjennom visuell analyse av bilder fra åstedet, at de omfattende skadene på bygningens eksteriør og interiør var forårsaket av et prosjektil av stort kaliber». Dette var «mest sannsynlig» en granat avfyrt fra en ZOF-stridsvogn. Klinikken var en frittstående bygning, med navnet sitt «tydelig merket», og det var ingen bevis for at «denne IVF-klinikken var et legitimt militært mål». Kommisjonen fant dermed at ZOF «med vilje angrep og ødela Basma IVF-klinikken … det viktigste fruktbarhetssenteret i Gaza»:
«Kommisjonen konkluderer med at ødeleggelsen av Basma IVF-klinikken var et tiltak ment å forhindre fødsler blant palestinere i Gaza, som er en folkemordshandling i henhold til Roma-vedtektene og folkemordkonvensjonen. Kommisjonen konkluderer også med at dette ble gjort med den hensikt å ødelegge palestinerne i Gaza som gruppe, helt eller delvis, og at dette er den eneste konklusjonen som med rimelighet kan trekkes fra de aktuelle handlingene».
Beslutningen om at Israel begår folkemord i Gaza, gjentas i deler av kommisjonens rapport som diskuterer hvordan Basma IVF-senterets ødeleggelse ikke var noen feil, eller et resultat av en vilkårlig blitzkrieg. ZOF ble funnet å ha «bevisst og systematisk angrepet og ødelagt fasiliteter for reproduktivitet og mødrehelse over hele Gaza, inkludert fødselssykehus og fødeavdelinger på sykehus». Disse «direkte angrepene på reproduktiv og mødres helse … resulterte i drap og forårsaket alvorlig kroppslig og mental skade på palestinere».
Kommisjonen erklærer at «den eneste konklusjonen som med rimelighet kan trekkes» fra ZOFs bevisste ødeleggelse av «reproduktive helsetjenester, infrastruktur og fasiliteter som gir essensielle tjenester for befolkningen i Gaza for å overleve og reprodusere, viser intensjonen om å ødelegge palestinerne i Gaza, helt eller delvis» – folkemord, med andre ord. Andre steder ble den sionistiske enheten videre funnet å ha brutt «normen for internasjonal humanitær sedvanerett, som gir spesiell beskyttelse til kvinner og barn i væpnede konflikter», med slik oppførsel.
‘Alle midler’
Kommisjonen rammer inn ZOFs genocidale handlinger som en del av en bredere samordnet kampanje, spesielt ment å påføre «ufattelig elendighet» på «gravide kvinner, nybakte mødre og nyfødte». De er spesielt påvirket av Israels beleiring av Gaza, der «innreisen, innholdet og mengdene av humanitær bistand» som er tillatt, er strengt kontrollert av Tel Aviv. Dette inkluderer «nødvendige medisiner og utstyr for å sikre trygge graviditeter, fødsler og neonatal omsorg», men også grunnleggende nødvendigheter som er uunnværlige for menneskelig overlevelse, inkludert «mat, vann, medisiner og husly».
I mellomtiden har myndigheter i den sionistiske enheten rutinemessig nektet palestinere med akutt behov for medisinsk behandling – «inkludert pasienter med gynekologisk kreft» – godkjenning til å forlate Gaza og søke behandling andre steder. Gravide kvinner «led dermed av en rekke problemer, inkludert unngåelige komplikasjoner og ingen tilgang til reproduktive helsetjenester». De «ble tvunget til å gjennomgå utrygge fødsler på grunn av manglende ankomst til sykehus og smertefulle fødsler uten tilgang til tilstrekkelig smertelindring og medisiner», noe som resulterte i «reproduktive skader» og «langvarig fysisk og psykisk lidelse»:
«Reproduktive skader på gravide, postpartum og ammende kvinner utgjør … krigsforbrytelsen å forsettlig forårsake stor lidelse, eller alvorlig skade på kropp eller helse … Skadene for gravide, ammende og nybakte mødre er av et enestående omfang i Gaza. Videre har mangel på tilgang til seksuell og reproduktiv helsehjelp forårsaket umiddelbar fysisk og psykisk skade og lidelse for kvinner og jenter som vil ha irreversible langsiktige effekter på den mentale helsen og de fysiske, reproduktive og fruktbarhetsutsiktene til palestinerne i Gaza som gruppe».
Gitt disse funnene har det overveldende flertallet av regjeringer over hele verden nå en klar juridisk forpliktelse til å gjøre alt i deres makt for å stoppe den sionistiske enhetens utslettelse av Gaza og dets folk. For tiden er 153 land part i folkemordkonvensjonen, og flere internasjonale presedensstater må «bruke alle midler som er rimelig tilgjengelige» for å forhindre folkemord i å skje. Denne plikten avhenger av en stats «evne til effektivt å påvirke handlingene til personer som sannsynligvis vil begå, eller allerede begår folkemord».
Å unnlate å slutte å gi hjelp eller assistanse til en stat eller enhet som begår folkemord, kan krenke et lands ansvar i henhold til artikkel I i folkemordkonvensjonen, og også unnlate å hjelpe til med å holde ansvarlige og straffe alle de som er ansvarlige for å begå folkemord. Dette inkluderer etterforskning, utlevering og rettsforfølgelse av mistenkte, både uavhengig og sammen med andre parter. Roma-vedtektene tvinger på samme måte underskriverne til å hjelpe til med å straffeforfølge mistenkte via ICC. Regjeringer kan selvfølgelig velge å følge Ungarns eksempel, og ganske enkelt trekke seg fra ICC direkte.
Likevel, med ubestridelige bevis på at den sionistiske enhetens folkemords-hensikt og handlinger i Gaza blir alvorlig mangedoblet hver dag, og FN som nå åpenlyst har anklaget Tel Aviv for folkemord, kan den globale bevegelsesfriheten som israelske tjenestemenn nyter godt av, i det minste ha blitt noe innsnevret. Dessuten har en velkjent hanske blitt kastet ned foran føttene til mange stater som hevder å holde folkeretten så kjær. På sin side kan etterlengtet rettferdighet for palestinere sakte nærme seg.
Denne artikkelen er hentet fra Kit Klarenbergs Global Delinquents:
It’s Offical: UN Accuses Israel of Genocide in Gaza
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Kit Klarenberg:
Alle mine undersøkelser er gratis å lese, takket være sjenerøsiteten til leserne mine. Uavhengig journalistikk krever likevel investeringer, så hvis du verdsetter denne artikkelen eller andre, bør du vurdere å dele, eller til og med bli en betalt abonnent. Din støtte blir alltid mottatt med takknemlighet, og vil aldri bli glemt. For å kjøpe meg en kaffe eller to, vennligst klikk på denne lenken.
