oss 150 kroner!
Spenningen øker mellom Paris og Alger. Den nåværende diplomatiske krisen, beskrevet av analytikere som den mest alvorlige siden Algerias uavhengighet i 1962, øker risikoen for et brudd i de bilaterale forholdet mellom Frankrike og den tidligere nordafrikanske kolonien.
Dette skriver Samia Lokmane i Middle East Eye.
Den nåværende krangelen ble utløst i juli 2024 av Frankrikes president Emmanuel Macrons støtte til Marokkos krav om suverenitet over Vest-Sahara.
Det ressursrike territoriet, ansett av FN som «ikke-autonomt», kontrolleres for det meste av Marokko, men Polisario-fronten, en saharawisk uavhengighetsbevegelse støttet av Algerie, gjør krav på det.
Denne handlinga gjorde Alger rasende, og de kunngjorde «tilbaketrekking med umiddelbar virkning» av sin ambassadør i Frankrike.
Forholdet har forverret seg siden, først med fengslingen av den fransk-algeriske forfatteren Boualem Sansal i Alger i midten av november, som ble anklaget for å ha undergravd integriteten til algerisk territorium i uttalelser til en høyreekstrem mediekanal i Frankrike.
Dette ble fulgt av arrestasjonene i januar av algeriske påvirkere i Frankrike anklaget for å ha oppfordret til vold, og forsterket av at Alger blokkerte utvisningen av sine statsborgere fra Frankrike.
I begynnelsen av mars forverret situasjonen seg etter et knivangrep, som skadet tre politifolk og kostet en forbipasserende i Mulhouse i Øst-Frankrike livet av en algerier som franske myndigheter hadde forsøkt å deportere tilbake til Algerie forgjeves 14 ganger.
Etter angrepet satte Frankrikes statsminister François Bayrou et ultimatum. Han ga Alger «en måned til seks uker» til å akseptere tilbakeføring av landets statsborgere som oppholdt seg ulovlig i Frankrike og som hadde fått utvisningsordre.
Frankrike anklager også Algerie for å svarteliste franske selskaper som byr på offentlige kontrakter, erstatte fransk med engelsk i grunnskolen, gjeninnføre en strofe som kaller Frankrike ved navn i nasjonalsangen og blokkerer samarbeid i sikkerhetsspørsmål.
I spissen for den nylige eskaleringen står den franske innenriksministeren Bruno Retailleau, som tar til orde for en meget fast tilnærming til kampen mot innvandring.
Siden han tiltrådte i september, har han kommet med en rekke fiendtlige uttalelser mot Algerie samt oppfordringer til å skjerpe «maktbalansen» i spørsmål som deler de to landene.
«Skal Frankrike bøye hodet?» sa Retaileau etter Mulhouse-angrepet.
«Ingen smerte i historien gir en lisens til å fornærme Frankrike,» la han til, med henvisning til den 132 år gamle kolonitida, som fortsatt er en stor kilde til spenning mellom de to landene.
63 år etter frigjøringa
18. mars 1962, altså for 63 år siden undertegnet den revolusjonære regjeringa i Algerie og Frankrike Evian-avtalene, som stadfestet uavhengigheten.
Évian-avtalene besto av 93 sider med detaljerte avtaler og ordninger. I hovedsak dekket disse våpenhvileordninger, løslatelser av fanger, anerkjennelse av full suverenitet og rett til selvbestemmelse for Algerie, i tillegg til garantier for beskyttelse, ikke-diskriminering og eiendomsrett for alle algeriske borgere. En seksjon som omhandlet militære spørsmål sørget for tilbaketrekning av franske styrker over en periode på to år, med unntak av de som var i garnisonen i den franske militærbasen Mers El Kébir. Andre bestemmelser lovet at det ikke ville være noen sanksjoner for handlinger begått før våpenhvilen. (Wikipedia.)
Algeria’s independence: The forgotten protests that forged a nation.
‘Hundreds of thousands of people who have ties on both sides of the Mediterranean risk being impacted by the crisis’.
– Benjamin Stora, historian.
France vows ‘symbolic actions’ but no apologies for colonisation of Algeria.
Is civil war coming for France? The Republic can’t escape colonialism
