oss 150 kroner!
Den 13. mars avsa Den europeiske menneskerettighetsdomstolen en skarp kjennelse, og holdt Ukraina ansvarlig for massakren av mange anti-Maidan-aktivister i Odessa 2. mai 2014.
Dette skriver nettavisa The Struggle / La Lucha.
Denne kjennelsen har fått begrenset omtale i vestlige medier, da den bekrefter det ukrainske regimets støtte til nynazistene gjennom sin passivitet og avslag på å iverksette tiltak mot drapsmennene.
Den dagen ble nesten 50 antifascister massakrert. Aktivister ble angrepet av en rasistisk nynazistisk mobb og drevet inn i Fagforeningenes hus, som deretter ble satt i brann. Noen antifascister ble brent levende; andre ble skutt eller slått i hjel da de forsøkte å unnslippe brannen. Det yngste offeret var bare 17 år.
(For mer om Odessa-massakren, se intervjuet med massakreoverlevende Alexey Albu utført av Struggle-La Lucha-medredaktør Melinda Butterfield i Simferopol, Krim, i september 2014.)
Domstolen slo fast at det hadde vært «brudd på retten til liv/etterforskning på grunn av myndighetenes unnlatelse av å … forhindre volden i Odessa og sikre rettidig redningstiltak for personer som er fanget i brannen».
Rettsavgjørelsen gjør det klart at brannmenn ble instruert om ikke å svare på nødanrop fra personer som var fanget i Fagforeningenes hus da det ble satt i brann. Maidan-kuppregimet ønsket aktivt at disse menneskene skulle dø.
Maidan-kuppet i 2014
I februar 2014 styrtet et amerikansk-støttet kupp den valgte regjeringen i Ukraina og installerte et høyreekstremt regime som representerte vestlige imperialistiske interesser, lokale oligarker og nynazister. Det er kjent som Maidan-kuppet, som refererer til det sentrale torget i Kiev, Maidan Nezalezhnosti, hvor pro-NATO-møter ble arrangert.
Mange ukrainere motsto Maidan-kuppet, spesielt i arbeiderklassen. I borgerkrigen i Maidan dukket fascistiske gjenger opp som en kraft for kuppet. Motstanden mot kuppet var sterkest i den østlige delen av landet. I Odessa angrep en nynazistisk pro-Maidan-gjeng Fagforeningenes hus, som var et sentrum for motstanden. Bygningen ble brannbombet og minst 46 antifascister og arbeideraktivister ble brent levende.
Motstanden mot Maidan-kuppet har fortsatt fra 2014 til i dag. Den uavhengige folkerepublikken Donetsk og folkerepublikken Lugansk ble opprettet da folket der stemte overveldende (89% og 96%) for å løsrive seg fra Maidan-regimet. De har vært utsatt for kontinuerlige angrep siden den gang, spesielt av den ukrainske nasjonalgardens Azov-regiment, en nynazistisk stormtropp-lignende operasjon. Mer enn 14.000 ble drept i Ukrainas krig mot Donetsk og Lugansk før Russlands spesielle militæroperasjon for å stoppe den nynazistiske krigen mot disse uavhengige republikkene.
USA hadde orkestrert Maidan-kuppet i 2014, og forsøkte å ta kontroll over Ukrainas ressurser og dominere regionen, spesielt rettet mot Russland. Etter år med blodsutgytelse mislyktes planen deres.
Sjeldne jordmineraler
Nå ønsker Trump å stoppe den massive militærkampanjen mot Russland (estimert kostnad så langt er 183 milliarder dollar siden 2022), for å fokusere på et større mål: Kina. Ikke forveksle Trumps taktikk som en jakt på fred. Trump krever en massiv pris for å avslutte stedfortrederkrigen mot Russland: Ukrainas mineralrikdom – som sies å være verdt 13 billioner dollar totalt.
Som John Helmer rapporterte: «Fordi den amerikanske bil-, romfarts- og kunstig intelligens-industrien er sterkt avhengig av sine forsyninger av litium, titan og andre sjeldne jordmineraler (REM) fra to fiendtlige stater, Kina og Russland, bør de erstattes så raskt som mulig av en vennlig kilde. …
«Den billigste løsningen er å overta de ukrainske kildene til disse mineralene og metallene, til null anskaffelseskostnad – null kostnad fordi Ukraina kan presses til å overlevere sine kilder som tilbakebetaling for USAs finansiering av krigen mot Russland».
Hvem foreslo denne løsningen for Trump? «Det var Elon Musk», rapporterer Helmer.
«Tesla-selskapet hans er den største forbrukeren av litium og produsent av litiumbatterier for elektriske kjøretøy i USA, med hans årlige tonnasje som overstiger de fire nest største produsentene til sammen. Musk er også en stor forbruker av titan, både for Tesla-biler og for SpaceX-selskapets raketter».
«Også i Musks planer for å kontollere markedet for kunstig intelligens (KI) med sitt xKI-selskap, er sjeldne jordmetaller (REM) avgjørende. Faktisk er disse metallene ikke sjeldne – det er bare det at de finnes i lave konsentrasjoner, som er vanskelige og dyre å utvinne. De er avgjørende komponenter i halvlederne som gir datakraften som driver KI. De har unike kraftige magnetiske egenskaper og er utmerket til å lede elektrisitet og motstå varme».
Trump har vunnet Zelenskys avtale om å overlevere Ukrainas sjeldne jordmineraler. Men det er ikke nok. Faktum er (og dette blir ikke rapportert i noen amerikanske medier), at omtrent 53% av titan-, litium- og sjeldne jordartsmineraler som Ukraina-regimet hevder de har, ligger i de fire regionene som ble annektert av Russland i september 2022 (Luhansk, Donetsk, Zaporizjzja og Kherson). Det var her Russland begynte sin spesielle militæroperasjon mot den nynazistiske inntrengningen fra Kiev-regimet, ledet av Volodymyr Zelensky.
Denne artikkelen er hentet fra Struggle-La-Lucha:
European Court rules Ukraine guilty in Odessa massacre
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
steigan.no har antakelig hatt den mest kontinuerlige og mest omfattende journalistiske dekning i Skandinavia av denne nazistiske terrordåden.
Ti år etter mordbrannen skrev vi:
