oss 150 kroner!
Hvordan vil situasjonen i det som var Syria utvikle seg og hvordan vil disse endringene påvirke vilkårene for den palestinske motstandskampen? Dette er sentrale spørsmål for alle folk i Midtøsten. Emiren av Qatar som har vært hovedsponsoren for regimeskifte i Syria, var den første som dro til Damaskus for å selv gratulere Al-Julani som president 30.januar. Qatar har også vært viktigste økonomiske støttespiller for Hamas men vil Hamas og Hezbollah miste sin støtte, som del av The Axis of Resistance?
Den palestinske motstandskampen har alltid hatt baser i Syria
Syria ble første statssponsor for Hamas på 1990-tallet. Amerikansk og israelsk press hadde bidratt til Jordans beslutning om å kaste ut den palestinske gruppens politiske ledelse i eksil fra Amman i 1999, noe som resulterte i at Hamas’ eksterne hovedkvarter flyttet til Damaskus i 2001, etter et kort opphold i Qatar.
Damaskus ga Hamas friheten til å trene sine militante på syrisk jord mens det syriske informasjonsdepartementet ble stedet for Hamas’ eksilpolitiske ledelse for å holde pressekonferanser. Denne støtten var en viktig grunn til at det amerikanske utenriksdepartementet har holdt Syria på sin liste over «statlige sponsorer av terrorisme» i så mange år.
Palestinere i Syria hadde rettigheter de ikke hadde i andre naboland. Palestinere i Syria hadde samme rettigheter som resten av befolkningen, bortsett fra statsborgerskap. Det siste var bevisst. Derfor blir palestinere kalt flyktninger. De må ikke bli statsborgere i andre land. Da kan de ikke påberope seg at de har et hjemland som heter Palestina. Israels mål er å forvise palestinere til andre land, la disse landene gi palestinere statsborgerskap, annektere hele Palestina. Med statsborgere i andre land er ikke palestinere statsløse lenger.
Krigen mot Syria
Assad klarte å holde Syria samlet som en suveren sekulær stat hvor alle minoriteter hadde samme rettigheter. Syria var det eneste arabiske landet uten statsreligion. Vestens og Israels metode i regimeskiftekrigen som startet i 2011 og ble avsluttet i desember 2024, da terroristen Ahmed al-Sharaa tok makten, var å skape sekteriske kriger i Syria. Meldinger fra Syria tyder på at sekterismen får fortsette.
Leser man Wikileaks finner man oppskriften på hva vi ser på bakken i Syria i dag.
Styrt Syria for å hjelpe Israel og deretter ta Iran!
Var beskjeden i 2012 i følge Clintons e-poster.
Styrte Assad, innsette en terrorgruppe, ingen forhandlinger om Golan. Initiere sekteriske kriger, etniske og religiøse grupper som sloss mot hverandre til evig tid. Ingen sentraladministrasjon. En oppsmuldring av Syria. Et Syria som ikke utgjør noen trussel for Israel.
Verdt å merke seg at den Qatar-eide avisa Al-Jazeera var og èr en propagandamaskin for Hamas og andre «opposisjonsgrupper» i Syria. Qatar var en av de største sponsorene for regimeskifte i Syria og nå har de fått valuta for pengene:
Motstandsaksen Iran-Irak-Syria-Hezbollah/Hamas
Den syriske regjeringens forhold til Hamas ble drastisk forverret etter at Hamas tok side med Assads motstandere da den arabiske våren brøt ut i 2011. I februar 2012 resulterte Damaskus-Hamas-splittelsen i at motstandsorganisasjonens politbyrå forlot Syria og flyttet til Egypt og Qatar. På den tiden erklærte Hamas’ politiske leder Ismail Haniyah: «Jeg hilser alle mennesker i den arabiske våren, eller den islamske vinteren, og jeg hilser det syriske folket som søker frihet, demokrati og reform.»
Forholdet begynte først å bli reparert etter at Libanons Hizbollah gjenopprettet båndene med Hamas i 2017. I 2022 gjenopptok Damaskus og den palestinske motstandsgruppen formelt båndene. Ref. Giorgio Cafiero i Stimson
Mens Gaza-krigen raste, har Assad og andre tjenestemenn i Damaskus fordømt Israels ødeleggelse av den beleirede enklaven og slakting av innbyggerne og brukt kraftig retorikk i støtten til palestinernes kamp. Men Damaskus har ikke tatt noen konkrete skritt for å støtte Hamas. Det er tre hovedårsaker:
1)Israel trappet flyangrep mot Syria. Hundre angrep på et år. Det er flere angrep enn alle angrep totalt fra 2011 da regimeskiftekrigen i Syria startet.
2)For det andre var Syria fortsatt knust av mer enn et tiår med krig som drepte hundretusenvis av mennesker, fordrevet millioner og ødela mange byer. Damaskus kontrollerer ennå ikke alt syrisk land. Hayat Tahrir al-Sham (HTS) og andre jihadistgrupper styrte det nordvestlige Idlib, mens USA og dets lokale partnere kontrollerte land i nordøst som utgjør en tredjedel av Syrias territorium.
3)Dessuten var staten kvalt av lammende vestlige sanksjoner – hovedsakelig de amerikanske Caesar Act fra 2019/2020 https://ofac.treasury.gov/sanctions-programs-and-country-information/syria-sanctions
Kort sagt var staten for svak til å utøve makt utover sine grenser. Den kan ikke engang forsvare seg mot gjentatte israelske militære angrep mot primært iranske mål i Syria, som bevist av Israels attentat på en iransk general i Damaskus i desember 2023 og luftangrep rettet mot flyplassene i Aleppo og Damaskus i fjor. Enhver syrisk gjengjeldelse mot Israel for krigen mot Gaza ville ført til at Damaskus måtte betale skyhøye kostnader.
Syria med Assad var likevel en viktig del av den Iran-ledede «motstandsaksen», og den islamske republikken utøver mer innflytelse i landet enn noen annen makt i Midtøsten.
Etter at Irak var knekt, var kanskje krigen mot Syria en av de viktigste deler i planen for å knekke Hamas og Hezbollah?
Palestinske gruppers reaksjon på den militære maktovertakelsen
Timer etter det ble inngått en «våpenhvile» mellom Israel og Hezbollah i Libanon, starter HTS raidet fra Idlib mot Damaskus. Får støtte fra Tyrkia i nord. USA i øst og Israel i sør. 8.desember 2024 erklærer Ahmed al-Sharaa (Abu Mohammad al-Jolani) at «seieren er vår». Assad-regjeringen er styrtet, Assad flyktet til Moskva.
Reaksjoner fra:
Hamas
Vi står sterkt med det store folket i Syria … og respekterer viljen, uavhengigheten og de politiske valgene til folket i Syria,»
sa den palestinske gruppen i en uttalelse.
Den oppfordret også syrere til å forene seg og «heve seg over fortidens sår», og fordømme det den kalte Israels «brutale aggresjon» mot Syria. Hamas la til at de håper at Syria vil fortsette «sin historiske og sentrale rolle i å støtte det palestinske folket».
Palestinsk islamsk jihad (PIJ)
Den palestinske fraksjonen, som er alliert med Hamas og Iran, sa at den siste utviklingen er en syrisk sak som er relatert til «valgene til det broderlige syriske folket».
Den islamske jihad håper Syria vil forbli en sann støttespiller og støttespiller for det palestinske folket og deres rettferdige sak, slik det alltid har vært»,
sa Ziad al-Nakhala, leder for PIJ, i en uttalelse.
De palestinske nasjonale og islamske styrkene i Damaskus
Koalisjonen, som inkluderer flere palestinske fraksjoner, beskrev avsettingen av al-Assad som en intern syrisk affære.
De palestinske nasjonale og islamske styrkene i Damaskus ser oppriktig frem til det syriske folkets rett til å bestemme sin fremtid og bygge et enhetlig, fullstendig suverent Syria i en ramme av frihet, rettferdighet, demokrati og likeverdig statsborgerskap uten diskriminering,» sa koalisjonen.
HTS/Ahmed al-Sharaa og palestinerne i «det nye Syria»
I følge en rapport publisert i den pro-Hizbollah libanesiske dagsavisen Al-Akhbar har Jolani beordret de palestinske fraksjonene om å legge ned våpen og oppløse seg som motstandsgrupper med base i Syria. Dette gjelder hovedsakelig Hamas, Islamsk Jihad og Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP) som har hovedkontor i Damaskus. De vil nå kun få lov å beholde sine veldedige organisasjoner. Overnevnte palestinske grupperinger blir nærmest å betrakte som NGO-er. De kan ikke bruke Syria for sin politiske og militære base.
Det skal vise seg at al-Sharaa er mer opptatt av å ha godt naboskap til Israel enn til det palestinske folkets kamp mot nettopp Israel. Verdt å merke seg også at ingen terrorgrupper i Syria har noen gang angrepet Israel. Jolani reagerer heller ikke nå på at Israel i realiteten demonterer Syria som selvstendig stat.
Israel og «det nye Syria»
Israel angriper alle forsvarsanlegg, senker flåten. Syria er nå uten eget forsvar og derved kan ikke forsvare seg selv. Syria er de facto et land uten suverenitet. Israel okkuperer Hermon-fjellet, installerer militærbaser der, okkuperer buffersonen mellom Syria og Israel på Golan, oppretter militærposter inne i Syria ikke langt fra Damaskus. Israel har full kontroll over Syria og Iran ligger laglig til for hogg med tilgang fra syrisk luftrom.
Det synes ikke å plage Jolani som sier han er interessert i å ha gode forhold til naboene sine. De har tross alt vært mentorene. Han lar USA, Israel og Tyrkia å forsyne seg av Syria.
Men, utgjør Israel en fare for terrorregimet i Damaskus? Nei. Regimet har nok tumleplass til å etablere en islamistisk stat. Det er det som har vært Jolanis mål helt fra han var del av Al-Qaida, IS, AL-Nusra og nå HTS. Syria finnes ikke mer som suveren stat med egne territorielle grenser. Jolani er pyntet opp med dressjakke og slips for å se mer spiselig ut for vesten. Han er avhengig av penger, salg av landet, oppheve sanksjonene.
Bak slipset begås det massakre på shiamuslimer, kristne, alawitter for å nevne noen minioriteter. IS/Al-Qaida har fått et helt land å begå terror i, uten at befolkningen kan søke om hjelp noe sted.
Syria var garantisten for et Palestina i Midtøsten.
Hvem skal støtte Palestina nå? Jolani? Neppe. Han har ikke kommet med en eneste ytring om folkemordet Israel begår mot palestinerne i Gaza og på Vestbredden.
Hvem er Jolani…? Han har uttalt at «HTS takeover prevented regional war against Israel and USA».
Demokrati i Syria?
30 januar 2025 utnevner Jolani seg som president av Syria i en «overgangsfase». Denne har Jolani selv snakket om vil vare i minst 4 år. Ny grunnlov vil det ta år å utforme. Han avskaffer Grunnloven fra 2012. Det betyr at Syria er uten en Grunnlov. Grunnloven av 2012 krever at for å stille som presidentkandidat må man være minst 40 år. Født i Syria av syriske foreldre, nyte sivile og politiske rettigheter, ikke være dømt eller tiltalt for en forbrytelse selv om denne er sonet, være gift med en syrer og bodd i Syria de siste 10 årene. Etter Grunnloven av 2012 kvalifiserer ikke Jolani som er født i Saudi-Arabia, for å stille som presidentkandidat.
Jolani oppløser og forbyr Baath partiet. Oppløser parlamentet, hæren, sikkerhetstjenestene, alle militære fraksjoner. Dette skulle vel være protypen på en diktator? Han lovet jo alle et inkluderende og demokratisk Syria. Men, det var før 30.januar.
Denne artikkelen er også publisert av Trønderrød.
