Da det vestlige korthuset raste sammen i München

0
Korthuset ramler.

Det var et historisk øyeblikk under sikkerhetskonferansen i München da USAs visepresident J. D. Vance i løpet av en tjue minutters tale rystet det vestlige korthuset og fortalte sjokkerte «allierte» at deres undertrykking av ytringsfriheten og deres diktatoriske metoder river grunnen under de verdiene sikkerhetspolitikken deres angivelig skal forsvare.

Han brukte ikke så mye som en hel setning på å snakke om krigen i Ukraina, men bare informerte forsamlinga om at «Trump-administrasjonen tror at den vil vil kunne komme fram til en fornuftig løsning med Russland når det gjelder Ukraina».

De frammøtte «lederne» for europeiske land ble parkert og plassert i rollen som tilskuere, som dessuten skal få lov til å betale regninga når den tid kommer. Forsvarsminister Pete Hegseth anslo den regninga til 5 prosent av bruttpnasjonalproduktet til europeiske land.

Der og da falt det vestlige korthuset sammen.

Vance fortalte at det er en ny sheriff i byen, og fra nå av gjelder andre regler. Vil europeerne ha et stort militærapparat, må de betale det sjøl. Vil de føre krig, må de stille penger, våpen og soldater sjøl. Men USA selger dem gjerne disse våpnene, som Hegseth sa.

Det brøt ut panikk blant vasallene etter talen til Vance:

Støre etter hastemøte: – Det skal ikke være noen forhandling om Ukraina uten Ukraina

Fredag kveld møttes statsminister Jonas Gahr Støre og hans kolleger i de nordiske og baltiske landene til et hastemøte i München.

– Det skal ikke være noen forhandling om Ukraina uten Ukraina, opplyser Støre til NRK etter møtet.

Det Støre har glemt er at Zelensky har vedtatt en lov i Ukraina der det er straffbart å forhandle med Russland, så etter denne loven kan ingen ukrainere delta i slike forhandlinger.

Trump-administrasjonen slår fast at det er en proxy-krig

Når Trump-adminstrasjonen tar sikte på å forhandle fram en fredsløsning mellom de to stormaktene USA og Russland er det samtidig en erklæring om at dette har vært en proxy-krig hele tida. Det har ikke handlet om Ukrainas «sjølråderett», men har vært og er fortsatt en krig der USA med resten av Vesten på slep har forsøkt å ødelegge Russland ved å bruke Ukraina som rambukk. Den krigen er tapt. Det innser man i Washington. Det er på tide å erklære seier og trekke seg ut – og overlate regninga til europeerne.

– De nordiske og baltiske landene bekreftet at vi står samlet i støtten til Ukraina. Vi er enige om at vi skal videreføre og styrke den militære støtten til Ukraina, og bidra til at Ukraina får en forhandlingsposisjon som gjør at de kan ivareta sin egen integritet, sa Støre.

Dette er så illusorisk som det går an. Når Vesten har tapt krigen med full backing fra USA, hvordan skal det svake Europa kunne snu krigslykken for Kiev og gi Ukraina en sterk forhandlingsposisjon når USA trekker seg ut?

Wall Street Journal konstruerte en avisand om at Vance skulle ha sagt at USA vil sende tropper til Ukraina. Den anda skjøt Vance ned sjøl:

USAs visepresident J.D. Vance sa fredag ​​at The Wall Street Journal feiltolket kommentarene hans om muligheten for å sende amerikanske tropper til Ukraina:

«Det faktum at WSJ feiltolket ordene mine er absurd», skrev Vance på sosiale medier. «Som jeg alltid har sagt: Amerikanske tropper bør ikke være i konfliktsoner med mindre våre interesser og sikkerhet krever det».

Europa har ikke de soldatene som trengs

Den tyske avisa Die Welt skriver:

Det trengs minst 120 000 soldater.

Det er også tvil innad i NATO om at europeerne alene ville være i stand til å overvinne utfordringene. En seniorgeneral fra et Nato-land sa til WELT: «Europeerne kan ikke stole på at mulige koalisjonstropper, for eksempel fra Bangladesh, India eller Etiopia, ikke flykter når ting blir alvorlig». (En liten rasistisk glipp der, red.)

Militære kretser siterer «rundt 120.000 soldater som nedre grense» for den planlagte utplasseringen. Ettersom troppene må rotere, vil rundt 40.000 menn og kvinner bli utplassert til enhver tid. EUs militære tjenestemenn forventer at europeerne vil være i stand til å gi «opptil 25.000 soldater på det meste».

Det er flere haker ved dette:

25.000 soldater vil vel i beste fall bli brukt opp på et par måneder slik krigen har pågått til nå. Og man kan si hva man vil om den ukrainske hæren som nå går i oppløsning, men den er kampherdet og erfaren som ingen annen hær i Europa. Vesten har ikke slike soldater og slike hæravdelinger og soldater fra Norge eller Estland vil ikke slåss i eget land, men i omgivelser de ikke har noe forhld til. Det vil bli et fullstendig slakt.

EUs visepresident, den mislykte estiske politikeren Kaja Kallas prøvde å være barsk:

Men hun framstår som ei skolejente som knapt kan organisere et skoleball.

Den ukrainske parlamentarikeren Max Buzhansky hevder at de hemmelige samtalene mellom Moskva og Washington antyder at Ukraina vil måtte avstå territorier som Russland ennå ikke har erobret, les: Hele territoriet til Lugansk, Donetsk, Kherson og Zaporozhye.

Kommentatoren Simplicius har sine tvil om dette vil la seg gjøre.

Men realitetene begynner å synke inn her og der:

Men virkeligheten har ikke i nevneverdig grad nådd fram til krigsfløyen i partiet Rødt.

Boye Ullmann skriver på Facebook:

Her ligger Ukrainas rett til uavhengighet der det er uakseptabelt at det lages «fredsavtale» over hodet på det ukrainske folket med Trump og Putin i førerrollen. Urettferdig «fred» er uakseptabelt. Dette bør en del i Rødt merke seg at det er Ukraina sjøl som må bestemme og de har rett til å føre kamp mot okkupasjon.

Vi hørte ingenting fra Ullmann om retten til å føre frigjøringskamp da de russisktalende i Donbass erklærte sin uavhengighet i 2014 og måtte føre en åtte år lang krig mot Kievs «anti-terroroperasjon».

Hvordan har Ullmann tenkt å hindre USA og Russland i å komme fram til en fredsavtale?

Det vestlige korthuset har rast og ingen kraft i verden kan få det på plass igjen slik det var.

Humpty Dumpty sat on a wall,
Humpty Dumpty had a great fall,
All the king’s horses and all the king’s men,
Couldn’t put Humpty together again.

Forrige artikkelOver halvparten av ukrainerne ønsker en rask, forhandlet fredsløsning
Neste artikkelHegseth: USA vil framskynde våpensalg til Europa
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).