oss 150 kroner!
Bare 29% av ukrainerne anser det som skammelig å unngå verneplikten.
Antiwar.com, 29. januar 2025
Det kan være en kamp som truer om verneplikten til menn mellom 18 og 25 år, ikke bare mellom Trump-administrasjonen og Ukraina, men også innad i Trump-administrasjonen.
USAs oppfordring til Ukraina om å kaste et større verneplikts-garn, går forut for Trump-administrasjonen. Konfrontert med overhengende tap på slagmarken, etter at NATO hadde slått sin våpenforsyning konkurs, fremsto kravet om at Ukraina kaster flere menn inn i kamp, som den siste løsningen under Biden-administrasjonen.
John Kirby, talsmann for Det nasjonale sikkerhetsrådet sa: «Faktisk mener vi at mannskap er det mest vitale behovet de har. Så vi er også klare til å øke treningskapasiteten vår, hvis de tar passende skritt for å fylle opp rekkene sine». Utenriksminister Antony Blinken forklarte at «det å få yngre mennesker inn i kampen, tror vi, mange av oss mener, er nødvendig. Akkurat nå er ikke 18 til 25-åringer med i kampen».
Det utsagnet ble plukket opp av Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, Mike Waltz, som sa: «En av tingene vi vil be ukrainerne om er at de har reelle problemer med mannskap. Vernepliktsalderen deres akkurat nå er 26 år, ikke 18. Jeg tror ikke mange mennesker innser at de kan generere hundretusener av nye soldater … Hvis ukrainerne har bedt hele verden om å gi alt for demokratiet, trenger vi at de gir alt for demokratiet».
Men Trumps utenriksminister, Marco Rubio, så ut til å ha motsatt mening av Waltz, og erkjente at det å kaste flere ukrainere inn i kampen, forverrer Ukrainas problemer i stedet for å løse dem. «Problemet med Ukraina er ikke at de går tom for penger», sa Rubio under sin bekreftelseshøring den 22. januar, «men at de går tom for ukrainere».
Og de går tom for ukrainere. Ifølge Florence Bauer, regiondirektør for Øst-Europa og Sentral-Asia i FNs befolkningsfond, har Ukrainas befolkning gått ned med over 10 millioner siden konflikten begynte i 2014, med 8 millioner av disse siden Russlands invasjon i 2022. Allerede før krigen rangerte Ukraina på sjetteplass i verden over å miste borgere til emigrasjon. Ifølge en rapport fra CIA har Ukraina den laveste fødselsraten og den høyeste dødsraten i verden. I 2023 hadde fødselsraten falt med nesten halvparten sammenlignet med året før krigen. De ukrainske væpnede styrkene har lidd hundretusenvis av dødsfall eller skader og minst 100.000 deserteringer.
Selv om kampen kan eksistere innen Trump-administrasjonen, vil den bli mye mer opphetet dersom de fører den med Zelensky-administrasjonen. Zelensky har konsekvent motsatt seg å senke vernepliktsalderen under den nåværende grensen på 25 år. I april 2024 senket Ukraina alderen på personer som var kvalifisert til å bli innkalt fra 27 til 25 og strammet inn lovene rundt unntak. Men det var ikke nok. Endringene var langt fra nok til å gjøre opp for tapene på slagmarken. Men Zelensky har motstått amerikansk press om å gå lenger. Det er flere grunner, inkludert militære, politiske og sosiologiske, til at Zelensky har vært urokkelig.
Å be ukrainere om å kaste flere soldater inn i en tapt krig krever mye av ukrainere. Men å be dem om å sende 18-25-åringene sine er spesielt mye å forlange. Det er en spesiell befolkningsmessig vanskelighet med å be ukrainere om å ofre sine 18-25-åringer.
Ukraina er i den prekære posisjonen at de ikke har nok mennesker i den generasjonen. Da Sovjetunionen kollapset, førte økonomiske vanskeligheter til fallende fødselsrater i det nylig uavhengige Ukraina. Fødselsratene falt fra 1,9 per kvinne til 1,1 det første året. Det lille antallet barn født da er nå i 18-25 års kohorten. Og mange av dem tjenestegjør enten allerede*, har blitt drept eller skadet, har forlatt Ukraina eller er unntatt militærtjenesten, noe som gjør den lille reserven enda mindre. *(18-åringer kan verve seg frivillig. O.a)
Den lille kohorten fører til tre problemer. Det første er økonomisk. Å miste et stort antall av den allerede reduserte kommende generasjonen, vil etterlate et tomrom i arbeidslivet. Det andre er demografisk, altså befolkningsmessig. Det vil skape en utfordring for den fremtidige befolkningen i den allerede krympende nasjonen. Som The New York Times uttrykte det:
«Ukraina må balansere behovet for å motvirke en nådeløs russisk offensiv, ved å tilføye flere soldater, mot risikoen for å uthule en hel generasjon».
Den tredje er militær. Utvalget av 18-25-åringer er ikke tilstrekkelig til å utgjøre en forskjell i krigen. En meningsmåling utført sommeren 2024, sitert av Peter Korotaev og Volodymyr Ishchenko, fant at bare 32 % av ukrainerne er uenige i utsagnet, «mobilisering vil ikke ha noen annen effekt enn økte dødstall». Ukraina blir presset til å kaste flere av sine unge mennesker inn i tennene på den russiske fremrykningen, for å vinne en krig som de har erfart ikke kan vinnes.
Men i tillegg til de økonomiske, befolkningsmessige og militære årsakene til at mobiliseringen mislykkes og at senkningen av vernepliktsalderen ville være upopulær, er det en fjerde, mer endemisk og muligens mer ødeleggende årsak identifisert av Korotaev og Ishchenko. Meningsmålinger tyder på at ukrainere i økende grad er uvillige til å kjempe for Ukraina, fordi de i økende grad føler seg forlatt og forrådt av Ukraina.
Opplevelsen av å bli forlatt tar form av at staten ber ukrainere om å gi til staten når staten har gitt lite til ukrainere. Richard Sakwa sier i sin nye bok, The Culture of the Second Cold War, at Zelensky har ført en politikk med «radikal nyliberal politikk, inkludert privatisering av land og statlig eiendom, svekkelse av arbeids- og velferdslovgivning og kraftige økninger i prisene på grunnleggende tjenester». Minstelønn og trygd har holdt seg flate, mens inflasjonen stiger raskt. Ishchenko og Korotaev sier at, «plutselig forlangte en stat som knapt hadde vært til stede i ukrainernes liv, at de ofret seg for dens overlevelse».
I det tredje året av krigen var den offentlige entusiasmen for å ofre og melde seg frivillig i ferd med å avta. Meningsmålinger i juni 2024 fant at bare 32 % «helt eller delvis støttet» den nye mobiliseringsloven. Og den loven reduserte bare vernepliktsalderen til 25 år. USA presser på for 18 år.
Forræderiet tar form av sinne over den ulike bruken av verneplikten. Mens de fattige blir nappet vekk fra gaten og sendt til frontlinjen, finner de som har råd til det måter å jobbe med det korrupte systemet og betale seg ut av tjenesten. Mottak av bestikkelser av vernepliktige tjenestemenn har blitt en industri. Isjtsjenko og Korotaev siterer en parlamentariker som, da han kom tilbake fra fronten nær Pokrovsk, sa at soldatene som bemannet frontlinjene, «hovedsakelig var de som ikke kunne ‘avgjøre ting’ med bestikkelser».
Den ujevne fordelingen av kravet om å avtjene verneplikten har endret definisjonen av patriotisme. Meningsmålinger viser nå at bare 29 % av ukrainerne anser det som skammelig å unngå verneplikten. Og ukrainere stemmer ikke bare for å unnvike verneplikten – de unngår den. Den nye mobiliseringsloven krevde at alle kvalifiserte menn skulle sende inn papirene sine innen 17. juli 2024. 6 millioner av 10 millioner har ikke gjort det. Ishchenko og Korotaev legger til at av de 40 % som leverte inn papirene sine, hadde minst halvparten av dem «medisinske eller andre grunner som tillot dem lovlig å unngå mobilisering». Mobiliseringstjenestemenn i Ukraina etterforsker en halv million menn for unndragelse av verneplikt.
Både demokrater og republikanere har presset på for å senke alderen for verneplikt i Ukraina. Og selv om det kan være en viss uenighet mellom sikkerhet og stat i Trump-administrasjonen, ser det ut til å være mindre uenighet blant ukrainere. Og det ser ut til å bli enda større uenighet mellom USA og Ukraina, hvis Trump-administrasjonen presser Ukraina til å senke vernepliktsalderen eller betinger videre militær og økonomisk støtte for den avgjørelsen.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Trump & Ukraine: The Coming Battle Over Conscription
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Second Cold War: A Style of Politics | Richard Sakwa
RICHARD SAKWA – The Lost Peace: How the West Failed to Prevent a Second Cold War – YouTube
Ted Snider er en regelmessig spaltist om amerikansk utenrikspolitikk og historie ved Antiwar.com og The Libertarian Institute. Han er også en hyppig bidragsyter til Responsible Statecraft ogThe American Conservative så vel som andre utsalgssteder. For å støtte arbeidet hans eller for media eller virtuelle presentasjonsforespørsler, kontakt ham på tedsnider@bell.net.
