oss 150 kroner!
Den rumenske konstitusjonelle domstolens avgjørelse om å annullere valgresultatet basert på ubegrunnede påstander om russisk innblanding setter en skremmende presedens.
Jeg skrev for Compact om den rumenske forfatningsdomstolens ekstraordinære og enestående avgjørelse om å annullere valgresultatet basert på ubegrunnede påstander om russisk innblanding – og hvorfor det signaliserer en frysende eskalering i EU-NATO-etablissementets stadig mer åpne krig mot demokrati.
Kjennelsen skaper en skremmende presedens. Hvis vage anklager om utenlandsk innblanding kan oppheve valgresultatene, kan ethvert fremtidig valgresultat som truer fastgrodde eliter på samme måte bli omgjort. Dessverre er det som skjedde i Romania ikke en tilfeldighet. Det er en eskalering i en alt for kjent trend som nå rammer vestlige samfunn, der upopulære og diskrediterte eliter tyr til stadig mer frekke metoder – som mediemanipulasjon, kognitiv krigføring, sensur, krigføring via loven, økonomisk press og overvåkings- og etterretningsoperasjoner – for å påvirke valgresultatene og undertrykke utfordringer til status quo. Tenk på at i USA brukte sikkerhetsapparatet og dets medieallierte nesten hele Donald Trumps første periode på å forsøke å omgjøre utfallet av valget i 2016 via #Russiagate-jukset.
Med andre ord, faktisk desinformasjon og valginnblandingstaktikker blir brukt av etablissementet for å motvirke påståtte (og ofte fabrikkerte) desinformasjonskampanjer og utenlandsk innblandingskampanjer, vanligvis hevdet å komme fra Russland til fordel for innenlandske populistiske politikere og partier. Imidlertid viser slike taktikker seg maktesløse til å skape konsensus og begynner faktisk å slå tilbake, og det er grunnen til at selv de formelle elementene i demokratiet – inkludert valg – nå blir stilt under tvil.
Jeg har også forklart hvordan denne avgjørelsen bare kan forstås i sammenheng med Romanias nøkkelrolle som en kritisk NATO-garnison.
Det er ingen tilfeldighet at disse tiltakene brukes mest aggressivt i de landene med særlig strategisk verdi for NATO. Romania er et eksempel. Landet har vært med på å gi militærhjelp til Ukraina. I tillegg er det på Romanias 86. flybase hvor ukrainske piloter får opplæring på F-16 jagerfly. Dette anlegget fungerer som et regionalt knutepunkt for NATOs allierte og partnere. Dessuten er Mihail Kogălniceanu flybase, på Svartehavskysten, under en betydelig utvikling for å bli den største NATO-basen i Europa. Denne utvidelsen tar sikte på å støtte NATO-operasjoner og styrke alliansens tilstedeværelse i Svartehavsregionen og dens kontroll over Russlands «nære utland». Den vestlige alliansen har tydeligvis ikke råd til å la ren folkesuverenitet sette Romanias rolle som NATO-garnison i fare.
Det er derfor ikke rart at det amerikanske utenriksdepartementet støttet rettsavgjørelsen med den begrunnelse at «rumenere må ha tillit til at deres valg gjenspeiler den demokratiske viljen til det rumenske folket». Det er også høyst usannsynlig at EU-NATO-etablissementet ikke var involvert på en eller annen måte i det rettslige kuppet mot Georgescu. Tiltakene som er tatt i bruk for å undergrave Georgescu indikerer en bredere vilje til å erodere demokratiske normer i jakten på geopolitiske mål. Av samme grunn forsøker de samme maktene å oppildne til en voldelig styrting av regjeringen i Georgia i Ukraina-stil, der det regjerende partiet Georgian Dream nylig vant valget.
Hvor lang tid vil det ta før de samme tiltakene settes inn mot sentrale NATO-land i Vest-Europa som avviker fra alliansens foreskrevne vei?
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Thomas Fazi.
Selv motkandidaten til Georgescu tar avstand fra kuppet:
