oss 150 kroner!
Minnesmerke over russiske soldater er endret. «Sovjetrussiske» krigsfanger ble til «utenlandske». – Historieforfalskning, mener historiker.
Dette melder NTB.
Minnebautaen over falne russiske soldater på Jørstadmoen ved Lillehammer er endret. Krigsfangene kalles nå «utenlandske» istedenfor «sovjetrussiske».
Krigsgravtjenesten tok avgjørelsen om endringen. Arbeidet ble utført på oppdrag fra Forsvarsbygg i fjor, skriver Gudbrandsdølen Dagningen.
Minnesmerket er reist på krigsgravplassen ved militærleiren på Jørstadmoen nord for Lillehammer. Tidligere var bautaen preget med innskriften «til minne om 954 sovjetrussiske soldaters død i tysk fangenskap 1942-1945».
Håkon O. V. Vinje i krigsgravtjenesten i Kultur- og likestillingsdepartementet sier at endringen ikke har sammenheng med Russlands krig i Ukraina.
Det er vanskelig å tro ham på hans ord.
Ifølge Professor i historie, Tore Pryser, er også minnesmerker i Finnmark endret.
– Det de egentlig gjør, er å endre på historien. Krigsmonumentene er i seg selv en del av historien, mener han.
Under andre verdenskrig ble om lag 100.000 sovjetiske krigsfanger sendt til Norge og benyttet i tvangsarbeid for den tyske okkupasjonsmakten. Rundt 13.700 av dem døde.
Historieforfalskning
Halvor Fjermeros, som har skrevet boka Med lik i lasten – operasjon asfalt – de sovjetiske massegravenes skjebne i Norge, skriver at dette handler om historieforfalskning.
Minnesmerke over falne sovjet-russere er retusjert av Krigsgravtjenesten
– Historieforfalskning, mener Tore Pryser, historiker og professor bosatt på Lillehammer at dette er. Han mener endringen kommer på bakgrunn av Russlands invasjon og krigføring i Ukraina, sier han i et intervju i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) som har satt søkelys på denne saken.
Avisa skriver på lederplass i dag under tittelen «Ta ikke historien fra oss» at den «ikke vil spekulere i hvilke motiver krigsgravtjenesten i Kultur- og likestillingsdepartementet har hatt, men det som er gjort burde definitivt vært ugjort». Og føyer til etter å ha kommet med den viktige opplysningen om at de sovjetiske tapene på norsk jord, i alt rundt 13.700, var høyere enn det samlede norske tapet av menneskeliv under hele krigen. Lederartikkelen avsluttes slik: «Vi snakker lite om det, det er knapt til å få øye på i moderne kulturlivs heltedyrkelser, og nå er altså også den historien som var hugget i stein endret på».
https://www.gd.no/ta-ikke-historien-fra-oss/o/5-18-2148674
I intervju med GD får historiker Tore Pryser, som forøvrig har skrevet en rekke bøker om krigen i Norge, spørsmål om han mener endringene på bautasteinen er gjort som følge av krigen i Ukraina.
-Ja, det er helt opplagt at det som skjer i Ukraina påvirker vår holdning til krigsminnesmerkene, sier han og legger til at han dessverre ikke er overrasket:
-Det som har skjedd føyer seg inn i rekken av lignende endringer av krigsmonumenter i Finnmark, og det er uheldig. Det de egentlig gjør er å endre historien. Krigsmonumentene er i seg selv en del av historien, mener Pryser.
Ironisk nok skjer denne historieforfalskninga på samme tidspunkt som Nordland Teater har tatt for seg og framfører stykket «Kodenavn: Operasjon Asfalt».
Det hemmeligste og skjendigste kapitlet i norsk etterkrigshistorie
Fjermeros skriver på bloggen sin om denne oppsetninga og om Operasjon Asfalt.
Det var sommeren 1951 den hemmelige Operasjon Asfalt ble iverksatt av forsvarsminister Jens Chr. Hauge i statsminister Einar Gerhardsens regjering. Mer enn 8000 lik ble gravd opp og flyttet til en felles kirkegård som i hui og hast var blitt etablert på Tjøtta sør for Sandnessjøen. Det hele var et utpreget politisk trekk i den kalde krigen. Operasjonen var ukjent for offentligheten til inn på 1990-tallet, da biter av historia begynte å bli gravd fram. Det var ikke minst viktig med lokale vitners fortellinger fra Mo i Rana om hva som hadde skjedd i årene rett etter krigen. Slik ble gradvis en historie rekonstruert da forskere med nasjonalt og også internasjonalt perspektiv på det tyske folkemordet mot de sovjetiske krigsfangene tegnet det store bildet av dette mørke, for ikke å si mørklagte kapitlet.
Det ble gjort store anstrengelser fra aktørene den gang for å gjennomføre aksjonen i hemmelighet. Også i ettertid ble det både fra politisk og militært hold fortsatt å holde fakta om operasjonen utilgjengelig for offentligheten. Et slående bevis på det var da historiker Olav Njølstad i 2008 kom ut med sin 900-siders biografi om Jens Chr. Hauge, den sterke mann og drivende kraft i Operasjon Asfalt. Til tross for tilgang på Hauges private arkiver og en rekke samtaler med den tidligere statsråden, er ikke likflyttingsoperasjonen nevnt med ett ord.
De kalde krigerne har drevet med historieforfalskning og gravskjending mot Russland før, og har tydeligvis satt seg fore å fortsette denne uverdige tradisjonen.
