oss 150 kroner!
På Nordisk Råds møte i Reykjavík 28.–31. oktober diskuterte nordiske ministre hovedsakelig forsvarsspørsmål og uttrykte støtte til Zelenskys «seiersplan» i Ukraina-krigen. De støttet dermed hans ønske om umiddelbart medlemskap i NATO og langdistanseraketter som vil kunne skytes inn i Russland.
Dette skriver Þórarinn Hjartarson i det islandske tidskriftet Neistar.is (Gnister). Vi gjengir utdrag i maskinoversettelse, slik at våre lesere også får et livstegn fra sagaøya. Vi lover å komme sterkere tilbake.
Norrænir ráðherrar vilja framlengja stríð – og berja höfði við stein
Resolusjonene i parlamentet er som et spøkelsesaktig dikt fra en død manns grav. Gunnar á Hlíðarenda (Gunnar fra Lidarende) sa muntert i haugen sin, mot månen:
..heldur kvaðst hjálmi faldinn
hjörþilju sjá vilja
vættidraugur en vægja
valfreyju stafur deyja
valfreyju stafur deyja.
Det er forklart slik: heller sa soldaten at han ønsket å se kamp og dø i stedet for å være svak. Gunnar var en helt og brydde seg ikke om sin stilling, det faktum at han allerede var død. De jeg nå ser spille helterollen som Gunnar Hámundarson er Zelensky pluss statsministrene i de nordiske landene, alle sammen. Rollen passer dem forskjellig. De later som de er de mest krigerske og ser ikke virkeligheten av krigen de snakker om, og forbanner nå russerne så mye de kan, selv om de allerede har tapt.
Þórarinn Hjartarson peker på at Vesten har innsett at krigen er tapt:
Du kan ikke holde virkeligheten ute for alltid. Russlands forventede seier i Ukraina-krigen har vært åpenbar i hvert fall det siste året, og den virkeligheten sniker seg nå inn i den vestlige mainstreampressen, selv om den med all kraft i over to år har forsøkt å gjenspeile sikkerhet om seier. Eksempel: The New York Times skrev dette 1. november:
«Det amerikanske militæret og etterretningsbyråene har konkludert med at krigen i Ukraina ikke lenger står stille slik Russland nå jobber jevnt og trutt med, men at pessimismen i Kiev og Washington blir dypere».
Dunker hodet mot en stein og ber om atomkrig
Likevel kan man fortsatt slå hodet mot en stein for å forlenge proxy-krigen. Zelensky reiser i skytteltrafikk mellom land med en såkalt «seiersplan». Dens to hovedmål er: Flere og lengre rekkevidde missiler til Ukraina! og Ukraina inn i NATO umiddelbart! Dette er akkurat de to hovedtingene russerne gikk til krig for å forhindre, så dette vil neppe få dem til å snu. En annen ting som tydelig ligger bak Zelenskys «plan» er hans intensjon om å trekke NATO direkte inn i krigen.
Zelensky tok først planen til USA, men fikk ikke en oppmuntrende nok mottakelse der. Hans hovedoppfordring var at USA opphevet forbudet mot å skyte opp sine langdistanseraketter dypt inn i Russland. Militære og etterretningstjenestemenn fant hans «plan» lite overbevisende. Se Wall Street Journal:
U.S. ‘Unimpressed’ With Ukraine’s Victory Plan Ahead of Biden-Zelensky Meeting
Putin hadde da erklært at ethvert land som leverte slike våpen til Ukraina og autoriserte angrep på Russland var dermed i krig med Russland, og Russlands atomvåpenpolitikk ble endret tilsvarende. Slike våpen i Ukraina og slike tillatelser vil være den korteste veien til atomkrig. Den 30. oktober ble det lekket informasjon fra Pentagon om at en del av Zelenskys «seiersplan» var en forespørsel om amerikanske Tomahawk-missiler, som kan frakte atomvåpen og skytes fra England til Moskva og kun skal betjenes av amerikanerne.
Zelenskys «seiersplan» viser oss en dement mann eller desperadoer og dommedagsfyrster. Men flere velger å slå hodet mot en stein. NATOs mest krigførende land, Polen og de baltiske statene, tar til orde for at Ukraina skal gis slike våpen og få lov til å skyte dem inn i Russland. Også Keir Starmer – og nå, lederne i de nordiske landene, i Reykjavík 29. og 30. november.
Den nordiske militærånden til Reykjavík
I nyere tid har de nordiske landene lagt seg helt flatt for USA og rett og slett overlatt sine forsvarssaker til dem. I løpet av de siste årene (som startet før februar 2022) er 47 amerikanske militærbaser etablert i de nordiske landene, og posisjonerer seg dermed i frontlinjen i krigen med Russland. Alle landene har sluttet seg til NATO. Og i motsetning til Nordisk Råds tidligere praksis, står «forsvar» øverst på rådets agenda, og det er en grunnleggende endring. Militariseringen av Polhavet legges til de 47 militærbasene. Þórdís Kolbrún sa til parlamentet at invasjonen av Ukraina og den generelle oppførselen til Russland «har ødelagt håpet om å beholde den arktiske regionen som en lavspentsone».
Temaet for økten var «Fred og sikkerhet i Arktis». Hovedspørsmålet var fortsatt den ukrainske krigen. På parlamentet ble det umiddelbart slått fast at alle nordiske statsministre støtter Zelenskys «seiersplan». Høydepunkter: umiddelbar invitasjon til NATO til Ukraina og autorisasjon til å skyte langdistansemissiler dypt inn i Russland. De nordiske landene lover å øke sin militære støtte til Ukraina kraftig. Mette Frederiksen sa: «bistandspenger til Ukraina brukes best til militær produksjon». I Bjarna Benediktssons tilfelle ble det uttalt at «den islandske staten har foreslått å doble støttepengene til Ukraina».
Militærånden i Europa har nådd de nordiske landene til de grader. Krigen i Ukraina står ved et veiskille, så for Ukraina og Vesten ser det ut til å være to hovedalternativer i situasjonen: å innrømme en tapt krig og forhandle med Russland eller å ta et stort eskaleringssprang med missilkrigføring inn i Russland og full og direkte involvering av NATO, og dermed bli en stedfortrederkrig i den direkte krigen mellom faktiske krigsførende. Alternativene veier som salt på vektskåla.
Det var ikke noe annet å se, men Nordisk Råds forsamling la vekt på det andre alternativet. Rådet er i ferd med å bli en skadelig synagoge. Kanskje var det klart allerede før kongressen. Under Zelenskys reise med sin «seiersplan» til USA, siterte den tidligere siterte Wall Street Journal-artikkelen den danske statsministeren Mette Frederiksen. Hun sa nettopp at Ukraina-krigen nå er «ved et veiskille» og kritiserte Vesten for å nøle:
«Vi må sørge for at Ukraina kan vinne denne krigen», sa hun og oppfordret vestlige ledere til å gi Ukraina langdistansevåpen «uten restriksjoner» og at Ukraina slutter seg til NATO.
Les mer fra Neistar.
For mange lesere vil noe være kjent fra før:
