oss 100 kroner!
Første gang publisert i Klassekampen 18. november 1987.
I been warped by the rain driven by the snow I'm drunk and dirty doncha know and I'm still oh I'm still out on the road late at night...
Klokka er ti på halv fire, det er en av de siste nettene i april 1987. For 10-15 år siden ville jeg vært ute og klistra plakater på denne tida. Men nå legger jeg istedet inn et av de laveste geara, traileren siger framover i mellom 10 og 15 kilometer i timen. Det går nedoverbakke, sikten er 10 meter. Snøfokket kommer på skrå, nedenfra, fra stupet jeg har tilbakekalle venstre. Fjellet til høyre stikker sine advarende nabber inn mot veien.
På to døgn og to og en halv time har jeg kjørt 2720 kilometer, og ikke en meter har vært firefelts motorvei. Været har variert fra + 23 og full sommer, via regn og blaut snø til minus fem og snøfokk. Naturen har skifta fra sørvestlandske fiskehavner og småøyer, via småkupert sørlandsnatur og svensk/finsk skog, til arktiske vidder og fjell på Finnmarks nordkyst. For et land – for en natur! Å ikke bli berørt i sjela av dette er umulig. Å se losseplassen i kvitøyet, vite at en har klart det umulige – igjen – det gir en berusende følelse, som når du klatrer til toppen av Glitretind, eller ved målpassering etter 54 kilometers fjellskirenn.
Jeg er i ferd med å avslutte et ensomt maraton – mot naturen, klokka og kroppen – jeg kunne føyd til politiet, veimyndighetene og den sunne fornuft, samt arbeidsmiljølova. Tilsammen har jeg hatt seks timers søvn, vært innom og pissa et par steder, resten av tida har jeg jobba. Med grensepasseringer, diesel- og matfyllinger vil jeg anslå effektiv arbeidstid til 43 timer. De siste seks timene har telefon ringt hver halvtime. Rekker du det? Fabrikken er tom for råstoff! Dette er et hardt løp, men ikke enestående. Det finnes hardere ruter enn dette.
En del «smartinger» forstår ikke hvorfor folk gidder å holde på med et så slitsomt arbeid når en kan tjene det mangedobbelte ved litt smart pengeplassering. Med tankene kretsende rundt den gamle klassikeren Stakhanov, den sovjet- russiske mønsterarbeideren som stod opp før alle andre, som tok noen timers ekstra gratisarbeid for å tjene den unge sovjetiske arbeiderstaten, parkerer jeg traileren utenfor fabrikken.
Her kunne denne historien slutta. Jeg har ikke sagt noe usant, men heller ikke hele sannheten.
Etter to-tre timers søvn blir jeg purra og leverer lasset mitt. Som norsk Stakhanovarbeider har jeg levert varene flere dager før de etter norsk lov skulle vært framme. Resultatet er at industrien ikke går tom for råstoff, produksjonshjula ruller rundt, og folk får det bedre.
Slik kunne det ha vært, men slik er det jo ikke. Min innsats er i stedet med på å opprettholde et yrke hvor du begynner å bli for gammel når du passerer 40 år. Den er med på å opprettholde trafikkfarlige forhold og «uthuling av faglege rettar». Nå alle kjører dobbelt så lenge og med dobbelt så tunge lass tjener vi ikke fire ganger så mye, nei vi oppnår bare at alle må kjøre slik for å tjene normalt. Det ligger en ufattelig innsats skjult på landeveien. Når andre snakker med lengsel om sekstimersdagen, snakker sjåførene med drømmende ansikt om å sove åtte timer hver natt. Det sitter en potensiell Stakhanov i annen hver trailer, og minst en «smarting» som veit å utnytte sjåførens innsats bak hver bil, og det er ikke nødvendigvis bileieren.
De få timene jeg sover drømmer jeg om et samfunn hvor en ikke trenger å lure seg som en forbryter over grensene midt på natta, hvor arbeidstida og prisene er regulert for alle, og hvor det blir velstand hvis en gjør en kjempeinnsats. Dette landet Norge, et av de vakreste i Europa, fortjener virkelig noe nytt. Gode, gamle Norge fortjener et nytt økonomisk og politisk system der alle folks innsats kommer oss sjøl til gode.
I've been kicked by the wind robbed by the sleet had my head stoved in but I'm still on my feet and I'm willin', oh I'm willin'...
Steppeulven og Lowell George (dikt)
Little feat med Lowell George:
- * Tittelen på dette stykket Enkelt arbeid – hardt liv er en vri på et populært Mao-sitat, for eksempel fra artikkelen Bevar stilen med å leve enkelt og kjempe hardt fra 5. mars 1949. I Norge blei Enkelt liv – hardt arbeid ofte brukt som et vurderingspunkt i kadervurderinger i ML-bevegelsen som utga Klassekampen.
Se for eksempel side 267.
