oss 150 kroner!
Trump forstår kanskje ikke hvor isolerte USA og Israel er blant Israels arabiske og sunnimuslimske naboer.
15. november 2024
Israelere, som helhet, viser en rosenrød forsikring om at de kan utnytte Trump, om ikke til full annektering av de okkuperte områdene (Trump i sin første periode støttet ikke en slik annektering), men snarere for å fange ham inn i en krig mot Iran. Mange (selv de fleste) israelere brenner for krig mot Iran og en forherligelse av deres territorium (tomt for arabere). De tror på det tomme skrytet om at Iran ‘ligger nakent’, svimlende sårbart, før et amerikansk og israelsk militærangrep.
Trumps nominasjoner til sitt team, så langt, avslører en utenrikspolitisk gruppe med voldsomme tilhengere av Israel og lidenskapelig fiendtlighet mot Iran. Israelske medier kaller det et «drømmelag» for Netanyahu. Det ser absolutt slik ut.
Israel-lobbyen kunne ikke ha bedt om mer. De har fått det til. Og med den nye CIA-sjefen får de en kjent ultra Kina-hauk som bonus.
Men i den hjemlige sfæren er tonen nettopp det omvendte: Nøkkelnominasjonen for ‘rengjøring av stallen’ er Matt Gaetz som riksadvokat, han er en skikkelig «bombekaster». Og for etterretningsoppryddingen blir Tulsi Gabbard utnevnt til direktør for nasjonal etterretning. Alle etterretningsbyråer vil rapportere til henne, og hun vil være ansvarlig for presidentens daglige sikkerhetsorientering. Intel-vurderingene kan dermed begynne å reflektere noe nærmere virkeligheten.
Den dype strukturen på tvers av etatene har grunn til å være veldig redd; de får panikk – spesielt over Gaetz.
Elon Musk og Vivek Ramaswamy har den nesten umulige oppgaven å kutte i føderale utgifter og pengetrykking som er helt ute av kontroll. Systemet er dypt avhengig av oppblåsing av statlige utgifter for å holde tannhjulene og spakene til det enorme «sikkerhets»-maskineriet surrende. Det kommer ikke til å gi opp uten en bitter kamp.
Så på den ene siden får lobbyen et drømmelag (Israel), men på den andre siden (den hjemlige sfæren) får den et renegatlag.
Dette må være bevisst. Trump vet at Bidens arv av oppblåst BNP med offentlige jobber og overdreven offentlige utgifter er den virkelige «tidsbomben» som venter på ham. Igjen kan abstinenssymptomene, ettersom stoffet med lettvinte penger trekkes tilbake, vise seg å være eksplosivt. Å gå over til en struktur med importtariffer og lave skatter vil vise seg å være risikabelt.
Enten det er bevisst eller ikke, holder Trump kortene tett til brystet. Vi har bare fått glimt av intensjonene hans – og vannet blir mudret til av de beryktede storhetene i systemet. For eksempel, med hensyn til Pentagon som sanksjonerer privatkontraktører for å jobbe i Ukraina, ble dette gjort i koordinering med «inter-byrå interessenter».
Den gamle nemesisen som lammet hans første periode møter Trump igjen. Under riksrettsprosessen for Ukraina, svarte et vitne (Vindman), på spørsmål om hvorfor han ikke ville forholde seg til presidentens eksplisitte instrukser, at selv om Trump har sitt syn på Ukrainas politikk, stemte den holdningen IKKE med holdningen til «Inter-byråets vedtatte standpunkt. I klartekst benektet Vindman at en amerikansk president har byrå i utforming av utenrikspolitikk.
Kort sagt signaliserte «Inter-Agency-strukturen» til Trump at militær støtte til Ukraina må fortsette.
Da Washington Post publiserte sin detaljerte historie om en Trump-Putin-telefonsamtale – som Kreml ettertrykkelig sier at aldri skjedde – fortalte de dype politiske strukturene ganske enkelt Trump at det ville være de som bestemmer utformingen av USAs ‘løsning’ for Ukraina være det.
På samme måte, når Netanyahu skryter av å ha snakket med Trump og at Trump «deler» hans synspunkter angående Iran, ble Trump indirekte instruert om hva hans politikk overfor Iran må være. Alle de (falske) ryktene om utnevnelser til teamet hans også, var bare djupstaten som signaliserte sine valg for nøkkelpostene hans. Ikke rart at forvirringen hersker.
Så, hva kan utledes på dette tidlige stadiet? Hvis det er en rød tråd, har det vært et konstant refreng at Trump er imot krig. Og at han krever av sine valg personlig lojalitet og ingen forpliktelser til lobbyen eller sumpen.
Så, er pakkingen av hans administrasjon med ‘Israel Firsters’ en indikasjon på at Trump går mot en ‘realistens faustiske pakt’ for å ødelegge Iran for å lamme Kinas energiforsyningskilde (90% fra Iran), og dermed svekke Kina? – To fluer i en smekk, for å si det sånn?
Et eventuelt sammenbrudd i Iran vil også svekke Russland og hindre BRICS’ transportkorridorprosjekter. Sentral-Asia trenger både iransk energi og de viktigste transportkorridorene som forbinder Kina, Iran og Russland som primære noder for eurasisk handel.
Da RAND Corp, Pentagon-tenketanken, nylig publiserte en landemerkevurdering av 2022 National Defense Strategy (NDS), var funnene skarpe: En uopphørlig dyster analyse av alle aspekter av den amerikanske krigsmaskinen. Kort sagt, USA er «ikke forberedt», hevdet vurderingen, på noen meningsfull måte for seriøs «konkurranse» med sine store motstandere – og er sårbare eller til og med betydelig utkonkurrert på alle områder av krigføring.
USA, fortsetter RAND-vurderingen, kan på kort tid bli trukket inn i en krig på tvers av flere scenarier med jevnbyrdige og nesten likeverdige motstandere – og de kan tape. Den advarer om at den amerikanske offentligheten ikke har internalisert kostnadene ved at USA mister sin posisjon som verdens supermakt. USA må derfor engasjere seg globalt med en tilstedeværelse – militær, diplomatisk og økonomisk – for å bevare innflytelse over hele verden.
Faktisk, som en respektert kommentator har bemerket, er ‘Imperiet for enhver pris’-kulten (dvs. RAND Corps’ tidsånd) nå «mer desperat enn noen gang etter å finne en krig den kan kjempe for å gjenopprette sine formuer og prestisje».
Og Kina ville være et helt annet prosjekt for en demonstrativ ødeleggelseshandling for å «bevare USAs innflytelse over hele verden» – for USA er «ikke forberedt» på alvorlig konflikt med sine jevnbyrdige motstandere: Russland eller Kina, sier RAND .
Den anstrengte situasjonen til USA etter tiår med finanspolitisk overskudd og offshoring (bakgrunnen til dets nåværende svekkede militære industrielle base) gjør nå kinetisk (fysisk, virkelig, red.) krig med Kina eller Russland eller «på tvers av flere teatre» til et perspektiv som bør unngås.
Poenget som kommentatoren ovenfor gjør er at det ikke er noen «lette kriger» igjen å kjempe. Og at realiteten (brutalt skissert av RAND) er at USA kan velge én – og bare én krig å kjempe. Trump vil kanskje ikke ha noen krig, men Lobbyens stormenn – alle tilhengere av Israel, om ikke aktive sionister som støtter fordrivelse av palestinere – ønsker krig. Og de tror de kan få en.
Sagt klart og tydelig: Har Trump tenkt gjennom dette? Har de andre i Trump-teamet minnet ham på at i dagens verden, med USAs militære styrke som forvitrer, er det ikke lenger noen «lette kriger» å kjempe, selv om sionistene tror det med et halshuggingsangrep på Irans religiøse ledelse og ledelse i Revolusjonsgarden (på linjer fra Israels angrep på Hizbollah-ledere i Beirut), ville det iranske folk reise seg mot sine ledere, og stille seg på side med Israel for et «Nytt Midtøsten».
Netanyahu har nettopp sendt sitt andre varsel til det iranske folket og lover dem tidlig frelse. Han og hans regjering venter ikke på å be Trump om å nikke samtykkende til annekteringen av alle okkuperte palestinske territorier. Det prosjektet gjennomføres på bakken. Det utspiller seg nå. Netanyahu og hans kabinett har den etniske rensingen «mellom tennene». Vil Trump klare å rulle det tilbake? Hvordan i så fall? Eller vil han gi etter for å bli ‘Folkemord Don’?
Denne antatte ‘Iran-krigen’ følger samme narrative syklus som med Russland: ‘Russland er svakt, militæret er dårlig trent, utstyret for det meste resirkulert fra sovjettiden og dets missiler og artilleri er mangelvare». Zbig Brzezinski hadde tidligere tatt logikken til sin konklusjon i The Grand Chessboard (1997): Russland ville ikke ha noe annet valg enn å underkaste seg utvidelsen av NATO og de geopolitiske diktatene til USA. Det var «da» (for litt mer enn et år siden). Russland tok den vestlige utfordringen – og sitter i dag i førersetet i Ukraina, mens Vesten ser hjelpeløst på.
Denne siste måneden var det den amerikanske pensjonerte general Jack Keane, den strategiske analytikeren for Fox News, som hevdet at Israels luftangrep mot Iran hadde etterlatt landet «i hovedsak nakent», med de fleste luftvern «nedlagt» og rakettproduksjonsfabrikkene ødelagt av Israels angrep den 26. oktober. Irans sårbarhet, sa Keane, er «rett og slett svimlende».
Kean formidler den tidlige Brzezinski: Budskapet hans er klart – Iran vil være en «enkel krig». Den prognosen vil imidlertid sannsynligvis bli avslørt som dødelig feil. Og hvis det blir forsøkt, vil det føre til en fullstendig militær og økonomisk katastrofe for Israel. Men ikke utelukk den klare muligheten for at Netanyahu – beleiret på alle fronter og vaklende på randen av intern krise og til og med fengsel – er desperat nok til å gjøre det. Hans mandat er tross alt et bibelsk mandat som han gjennomfører for Israel!
Iran vil sannsynligvis starte et smertefullt svar til Israel før presidentinnsettelsen 20. januar. Deres svar vil demonstrere Irans uventede og uforutsette militære innovasjoner. Det USA og Israel da vil gjøre, kan godt åpne døren for en større regional krig. Stemningen over hele regionen syder ved nedslaktingen i de okkuperte områdene og i Libanon.
Trump forstår kanskje ikke hvor isolerte USA og Israel er blant Israels arabiske og sunnimuslimske naboer. USA er strukket så tynt, og dets styrker over hele regionen er så sårbare for fiendtligheten at den daglige slaktingen forsterker den, at en regional krig kan være nok til å få hele korthuset til å falle. Krisen ville sette Trump inn i en finanskrise som også kan torpedere hans innenlandske økonomiske ambisjoner.
Originalen til denne artikkelen finner du her:
