Israel er opptatt med å ta en seiersrunde etter at de uventet drepte Hamas-lederen, Yahya Sinwar, som ble fanget i et israelsk stridsvognangrep. IDF feirer drapet, men de har antakelig skapt en martyr som vil inspirere nye palestinske opprørere, skriver Larry Johnson.
Sinwar var ikke den mest fotogene fyren, og hans ville ansikt ga Vesten en ideell skurk. Han ser ond ut, derfor må han være det. Mens sionistene elsker å bruke billedspråket med å «kutte slangens hode», tror jeg de grovt overdriver betydning av Sinwars død og hans betydning for bevegelsen. Fra et palestinsk perspektiv døde han en heltedød. Han krøp ikke sammen i en tunnel. Han var på slagmarken, bar et våpen og kjempet.
Bilder som dette, selv om de tilfredsstiller blodtørsten til noen i Vesten, vil sannsynligvis sementere Sinwars status som en heroisk martyr og samle beleirede palestinske ungdommer til å slutte seg til Hamas og fortsette kampen. Hamas er ikke en rigid, hierarkisk organisasjon. Det er en diffus og fleksibel gruppe. Jeg tror Sinwars tilstedeværelse på slagmarken er et eksempel på det. Hvis Hamas hadde hatt et sentralt kommandosenter som koordinerte alle operasjoner, ville Sinwar ha vært der, i stedet for uforsiktig å eksponere seg selv ute.
Hamas viser seg å oppføre seg mer som kvikksølv når de blir truffet – de fragmenteres i mindre, separate kuler, men beholder kapasiteten til å angripe og skade de sionistiske styrkene i Gaza. I denne forbindelse tror jeg Hamas deler en ironisk likhet med jødene i Warszawa-gettoen, som gjorde opprør mot nazistene i april 1943, bare at de er bedre bevæpnet og trent enn de jødiske ungdommene som kjempet mot tyskerne. Sionistene, enten de vet det eller ikke, lager en palestinsk versjon av Masada. Mens jødene som kjempet mot romerne ved Masada til slutt døde, skapte deres offer en legende som jøder har feiret gjennom århundrene. Jeg tror vi er vitne til at noe lignende finner sted med palestinerne. De klarer å overleve mot tilsynelatende uoverstigelige odds.
I motsetning til Masada, hvor de jødiske forsvarerne begikk selvmord, dør palestinerne i hendene på de sionistiske militære styrkene. Det ville være én ting om den israelske okkupasjonsstyrken (IOF) var fokusert på å bekjempe væpnede opprørere, men den forferdelige realiteten er at sionistene er engasjert i aktivt folkemord og hensynsløse drap på sivile. Dette er en skamplett på Israel som vil prege landet i generasjoner fremover, hvis det overlever. Å drepe kvinner og barn er en sjeleødeleggende bestrebelse og vil skamfere samvittigheten til mange av IOF-soldatene. Husk at en av grunnene til at tyskerne begynte å bruke gass til å utføre storskala henrettelser av jøder i Polen, er at et stort antall av nazisoldatene, som skjøt folk de hadde stappet ned i store groper – som massakren ved Babij Yar – opplevde alvorlige psykologiske reaksjoner og ble kamp-ineffektive. Selv gale fanatikere kan nå en grense der skyldfølelsen knuser sinnene deres.
Sinwars død vil, i stedet for å redusere volden i Gaza og i hele regionen, sannsynligvis antenne ytterligere eskalering. Hezbollah og houthiene, for eksempel, vil sannsynligvis øke intensiteten og dødeligheten av sine angrep i de kommende ukene. Hvis Israel, blendet av hybris, bestemmer seg for å øke innsatsen og angripe Iran, vil Iran slå tilbake med en voldsomhet Israel aldri har opplevd. Hvis det skjer, tror jeg regionen vil bli oppslukt av en storkrig.
Det som gjør situasjonen så farlig er at USA er politisk lammet og ute av stand til å iverksette avgjørende tiltak for å tvinge Israel til å slire sitt sverd. Bidens svakhet og mentale uførhet, betyr at det ikke er noen voksen ansvarlig i Washington som er i stand til å treffe tøffe beslutninger for å tvinge frem deeskalering. Tvert imot. Å sende THAAD-luftvernsystemer og amerikanske tropper til Israel, gir bare mer drivstoff til en allerede ustabil, brennbar blanding. Jeg håper jeg tar feil. Men min kvernende magefølelse forteller meg noe annet.
Denne artikkelen er hentet fra SONAR:
Killing Sinwar Will Not End the War in Gaza
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
COL. Lawrence Wilkerson: Can Israel Humble Iran? (youtube.com)
Prof. John Mearsheimer : Can the US Say NO to Israel? (youtube.com)