oss 100 kroner!
To måneder etter parlamentsvalget er Frankrike fortsatt uten statsminister. Å finne den parlamentariske koalisjonen som vil støtte den kommende statsministeren og dens regjering viser seg å være svært krevende for Macron.
For den franske presidenten gjelder det først og fremst å sikre et parlamentarisk flertall som ikke krever endringer av den upopulære pensjonsreformen som ble vedtatt i mars 2023 etter påtrykk fra EU.
Frankrikes Assemblée Nationale (Parlamentet) har 501 representanter delt seg i følgende politiske grupper:
Macrons parti (ENS) har 148 representanter.
Venstresidens koalisjon (Nouveau Front Populaire) har 146 representanter.
Le Pens parti (Rasemblement National) har 88 representanter (selv om de har fått fleste stemmer ved valget).
Høyre (Les Républicains) har 38 representanter.
De øvrige setene er delt mellom mindre parti hvor UXD (ekstrem høyre), «diverse høyre» og «diverse venstre» har respektivt 16, 25 og 12 representanter.
Med en gruppe på 148 representanter i parlamentet trenger Macrons parti ENS støtte fra 103 representanter for å få flertall, og unngå at den nye regjeringen blir felt allerede før jul.
Både Nouveau Front Populaire og Rassemblement National vil endre pensjonsreformen og kommer ikke til å sikre parlamentarisk flertall for Macron. Les Républicains med sine 38 mandater veier for lett på vektskålen til å støtte ENS tilstrekkelig. Dessuten, også Les Républicains går inn for endringer av pensjonsreformen.
De siste dagene har Macron vært i samtale med flere potensielle kandidater til statsministerposten. Franske medier har lansert nylig et nytt navn, Thierry Beaudet, som er kjent heller som teknokrat enn som politiker. Men i skrivende stund, onsdag 4. september, har ingen kandidat takket ja til å ta på seg vervet.
Thierry Beaudet, premier ministre éventuel : qui est ce natif de l’orne ? (actu.fr)
Vi må dermed regne med politisk ustabilitet i Frankrike i tiden fremover. Det er også ustabilitet som rår i andre europeiske land.
Belgia er fortsatt uten levedyktig politisk koalisjon etter valget 8. juni. I Tyskland er det lite sannsynlig at koalisjonen mellom SPD, De Grønne og FDP
vil kunne fullføre sitt mandat frem til 2025. I Bulgaria blir det valg i oktober, det tredje på tre år. I Spania er den sosialdemokratiske regjeringen avhengig av den sårbare støtten fra det katalanske separatistpartiet.
Den politiske ustabiliteten i de europeiske landene er uttrykk for velgernes forvirring. Uansett hvilken politisk koalisjon som regjerer, er de økonomiske og sosiale rammene fastsatt av den Europeiske Unionen. Det kan hende at flere og flere blir bevisst på akkurat dette.
Daniel Ducrocq
