oss 100 kroner!
Forsvarsminister Gram er i Asia, men hva har Norge der å gjøre?
Det foreløbig siste amerikanske forsøk på å landsette tropper på atoller i det ressursrike Spratlyområdet foregikk i måneskiftet juli-august 2023, da landgangsskip fra USA, Australia og Japan sammen med anslagsvis 30-40 andre krigsskip støttet av hangarskipsgrupper, ble pasifisert av et stort antall sivile kinesiske stålskip med Naval Militsia som mannskap.
Einar Magnus Ødegård, oberstløytnant ute av tjeneste.
De mange kinesiske sivilregistrerte skip bedrev sivil ulydighet ved å ligge klint inntil de fiendtlige fartøyer, lage høy lyd, og hadde en sperrebalong i wire som hindret helikoptre i å fly fra skipene de var stasjonert.
Med trusler om bruk av effektive kinesiske sjømålsvåpen kom partene til enighet om å løse konflikten under en konferanse på Fiji mellom kinesiske og amerikanske representanter, resultatet av konferansen er ikke kjent.
Ved årsskiftet 2023-24 seilte en amerikansk hangarskipsgruppe inn i Sør-Kinahavet, som utløste en kinesisk hangarskipsgruppe kom seilende for å avskjære den amerikanske. For å unngå konflikt søkte amerikanerne ‘nødhavn’ i form av et særdeles hastig avtalt ‘flåtebesøk’ i Manila uten at det ble kjent når ‘besøket’ tok slutt.
Første halvår av 2024 har USA benyttet til å etablere flere baser på Filippinene, og til å stasjonere utskytningsvogner for missiler som kan rettes mot Kina og Taiwan, noe Kina har protestert mot. Offisielt er antall baser med amerikanske styrker elleve, sannsynligvis er tallet langt større. Hvor stor den amerikanske troppestyrken er holdes hemmelig.
I tiden 24.-29. mars 2024 hadde Global Times som utgis i Beijing en serie artikler som var rettet mot USAs styrkeoppbygging på Filippinene, og bruk av filippinske militære styrker mot kinesiske interesser.
Sitat fra artiklene:
«Det amerikanske nærvær på Filippinene øker, med den soleklare hensikt å omringe Kina».
«Filippinene vil øke provokasjonene som resultat».
«Dette vil vedvare til USA lærer å akseptere maktbalansen mellom Kina og USA i Vestre Stillehavsregion».
«Filippinene prøver å spille offer, ved å påstå landets havrettigheter i henhold til kolonimaktenes havrettsdomsstol, med resultat at landet skyves ut av ASEAN».
«USA og Japan bør vite at Kina har en stor verktøykasse som kan fjerne enhver trussel mot Kinas interesser i Sør-Kinahavet».
Hendelser den siste uke av august stemmer godt over ens med hva Beijings Global Times skrev om Filippinene i mars, der Filippinene hardnakket fortsetter å hevde sin rett i havet med økonomiske soner, som overlapper vitnamesiske og malayiske atoller i Spratly som de to nabostatene har bygd ut med fortifikasjoner uten konflikt med Kina.
(Fortifikasjon er innen militærteori læren om hvordan man bygningsteknisk skal beskytte mot skadevirkninger av fiendtlige våpen. Red.)
Til tross for at Kina hevder mesteparten av Sør-Kinahavet som landets territorialfarvann, hindrer ikke kravet at Malaysia og Vietnam uhindret får fortifisere sine atoller.
Asia er enkelt forklart ikke Vesten.
Den nå lenge pågående ‘Sandkassekrigen’ mellom Filippinene og Kina om havrett i Sør-Kinahavet der en part sier dette er mitt, som besvares med ‘nei, dette er mitt’, trappes nå opp med følgende utvikling:
Onsdag 28. august utførte en amerikansk destroyer, en canadisk fregatt og en filippinsk fregatt en felles marineøvelse innen filippinenes EEZ i Spratlyområdet.
Fredag 30. august ble holdt en samøvelse mellom en japansk destoyer og en filippinsk fregatt i samme område.
Et vietnamesisk kystvaktfartøy var ment å delta, men trakk seg uten at årsak er blitt angitt.
15. april i år ankret det filippinske kystvaktskipet Teresa Magbanua opp ved Escoda Shoal, et innseilingspunkt for forsyningstransporter til det strandede gamle filippinske krigsskipet Sierra Madre på Ayungin Shoal, også kalt Second Thomas Shoul.
Etter at Teresa Magbanua først ankret opp, har kystvaktskipet på 97 m bygd i stål jevnlig patruljert området omkring Escoda Shoal uten episoder med kinesiske skip.
Den fredelige tilstanden endret seg søndag 1. september da 8 kinesiske skip befant seg omkring kystvaktskipet som hadde hevet anker for en ny patruljeseilas.
Ett av de kinesiske skipene, et kystvaktskip med fregattlignende skrog seilte mot Teresa Magbanua og traff styrbord baugparti.
Deretter fulgte et nytt angrep mot Teresa Magbanua styrbord midtskips som laget et stort hull med baugen i god høyde over vannlinjen, til slutt for å gjøre et støt mot akterpartiet også på styrbord side av Teresa Magbanua.
Det filippinske kystvaktskipet var seilingsdyktig og fortsatte patruljeringen uten flere episoder.
Filippinsk utenrikstjeneste har påklaget episoden til den kinesiske, som i sitt tilsvar hevder at det filippinske skipet med hensikt kolliderte med det kinesiske. USA, Japan, Australia og EU(!) har sluttet seg til den filippinske klagen mot den kinesiske adferd.
Egentlig er episoden bare et svakt blaff om rettighetene i Sør-Kinahavet, bakteppet er at Kina i Spratlyfeltet har bygd ut en sterk festning med minst trettien militært bebygde anlegg på kunstig oppbygde øyer.
Der er minst elleve utbygde og operative flystasjoner som har rullebaner på 3000 meter, forsvart med rakettutskytningsanlegg mot både skip og fly.
Alle flystasjonene har dypvannshavn, noen av dem tjener som hjemmehavn for den kinesisk flåten som alltid befinner seg i Sør-Kinahavet.
Flåten som alltid seiler varierer i sammensetning, filippinsk E-tjeneste hevder at en daglig styrke er 5-15 kystvaktskip, 15-25 marinfartøyer og minst 50 stålskip bemannet med Naval Militia som et gjennomsnitt.
Tirsdag 3. september meldes mer enn 200 kinesiske skip i Spratly.
Opptrappingen i ‘sandkassekrigen’ mellom Filippinene og Kina må bli betraktet i lys av den enorme kinesiske militære overlegenhet i Spratlyområdet der episodene har foregått.
Den egentlige årsak til episodene er at Filippinene tviholder på sine Ekslusive Økonomiske Soner (EEZ) etter en dom i Havrettsdomstolen i den Haag, som strider i mot at ASEAN og Kinas arbeider for å opprette en Code of Conduct (COC) i Sør-Kinahavet, en frivillig overenskomst mellom alle land med anerkjente havrettskrav.
Filippinenes harde holdning hindrer arbeidet med å fullføre en COC, som slik egentlig er USAs stridsmiddel mot Kina, ASEAN og en fredelig utvikling.
USAs sikkerhetsrådgiver Sullivan var siste augustuke tre dager i Beijing for samtaler med Kinas ledere med håp om å bedre forholdet stormaktene mellom, i hvert fall til presidentskiftet i USA 20. januar 2025.
Om en slik bedring i forholdet er i Kinas interesse eller ei vil vise seg, muligheten for militær opptrapping i Sør-Kinahavet ligger nå snublende nær, særlig dersom Filippinene skulle lykkes med å påkalle amerikanske og/eller USA-allierte flåtestyrker som støtte i ‘sandkassekrigen’ og til sine havrettskrav.
Denne artikkelen ble publisert av Derimot.no som også har valgt illustrasjonene.
Her er et filippinsk syn på samme sak:
