oss 100 kroner!
Norske medier er stort sett over seg av begeistring for Ukrainas inntrengning i Kursk oblast i Russland. Det gir dem nytt håp om at Ukraina på en eller annen måte kan snu krigslykken.
Mange militære eksperter mener imidlertid at Kursk-offensiven kan ha den motsatte virkninga, at den faktisk kan bidra til å framskynde Ukrainas nederlag. Her er utdrag fra en artikkel i Responsible Statecraft:
Jasen J. Castillo, meddirektør, Albritton Center for Grand Strategy, George H.W. Bush School of Government, Texas A&M University:
Nok en gang har Ukrainas væpnede styrker vist sin enorme vilje til å kjempe, noe Russland så bort fra da de invaderte i 2022. Likevel er det militære målet for denne offensiven fortsatt uklart. På kort sikt er dette et PR-løft for Ukraina og et moralsk slag for Russland. Kursk-spillet kan også redusere presset på Ukrainas forsvar dersom Russland flytter styrker for å stoppe inngrepet. Min bekymring er at på lengre sikt vil Ukraina, som står overfor farlige underskudd i mannskaper og utstyr, tømme eliteenheter som ville vært nødvendig andre steder. I en utmattelseskrig er mannskap og utstyr avgjørende. Ukrainas angrep minner meg om Tysklands dristige vestlige offensiv i 1944 som overrasket de allierte, oppnådde gevinster og endte med et nederlag i Battle of the Bulge, som deretter kastet bort mannskaper og utstyr de ville ha trengt noen måneder senere på østfronten.
Mark Episkopos, Eurasia-forsker ved Quincy Institute for Responsible Statecraft og adjunkt i historie ved Marymount University:
Kursk-inngrepet ser ut til å ha vært basert på antakelsen om at Ukraina kan utnytte Russlands tynt bemannede grenseforsvar til å beslaglegge store territorier – inkludert Kursk atomkraftverk – i løpet av de første 48–72 timene, og presentere Moskva for et fullført faktum som kan brukes som et forhandlingskort for raskt å tvinge frem en våpenhvile og potensielt til og med legge til rette for fredssamtaler på Ukrainas premisser. Men Russland ser ut til å ha hindret forsøk fra Ukrainas hær på å utvide sitt første strandhode betydelig, og Ukraina mangler den langsiktige kapasiteten til å holde selv det beskjedne territoriet som det for tida kjemper for å beholde.
Forsøk på å holde Kursk-lommen åpen vil neppe gi noen strategiske fordeler for Ukraina og vil kreve en massiv vedvarende investering av tropper og utstyr som kan svekke ukrainsk forsvar, og utilsiktet skape muligheter for russiske styrker langs kontaktlinjene i Ukrainas Donbas-region.
John Mearsheimer, R. Wendell Harrison Distinguished Service Professor ved University of Chicago, og ikke-resident stipendiat ved Quincy Institute:
Ukrainas invasjon (av Kursk) var en stor strategisk tabbe, som vil fremskynde nederlaget. Nøkkeldeterminanten for suksess i en utmattelseskrig er forholdet mellom skader og utveksling, ikke å erobre territorium, som vestlige kommentatorer er besatt av. Tapstallene i Kursk-offensiven favoriserer Russland av to grunner. For det første har det forårsaket relativt få russiske tap fordi Ukrainas hær effektivt overkjørte ubeskyttet territorium. For det andre, så snart Moskva ble varslet om angrepet, brakte de raskt massive luftstyrker mot de fremrykkende ukrainske troppene, som var i åpent terreng og lette å slå. Ikke overraskende mistet de angripende styrkene mange soldater og en stor andel av utstyret sitt.
For å gjøre vondt verre fjernet Kiev førsteklasses kampenheter fra frontlinjene i det østlige Ukraina – der de sårt trengs – og gjorde dem til en del av Kursk-angrepsstyrken. Dette trekket vipper det allerede skjeve utvekslingsforholdet på den kritisk viktige fronten ytterligere i Russlands favør. Det er ikke rart – gitt hvilken tåpelig idé Kursk-inngrepet er – at russerne ble overrumplet.
Stephen Walt, Robert og Renee Belfer professor i internasjonale anliggender, Yale University:
Den ukrainske inntrengningen i Russland er et sideshow som er ment å styrke den ukrainske moralen og gi Vesten selvtillit til å fortsette å støtte Kiev, men det vil ikke påvirke utfallet av krigen. Ukrainske styrker skal ha beslaglagt rundt 1000 kvadratkilometer med dårlig forsvart russisk territorium. Russlands totale landmasse er mer enn 17 millioner kvadratkilometer, noe som betyr at Ukraina nå «kontrollerer» 0,00588% av Russland.
Til sammenligning okkuperer russiske styrker for tiden omtrent 20 prosent av Ukraina, og den mislykkede ukrainske offensiven i fjor sommer viser hvor vanskelig det vil være for Ukraina å ta tilbake disse områdene. Inngrepet kan være en liten forlegenhet for Putin (samt ytterligere bevis på at Russland er alt for svakt til å invadere resten av Europa), men Ukrainas skjebne vil bli bestemt av hva som skjer i Ukraina, og ikke av denne operasjonen.
New York Times er heller ikke så optimistisk på vegne av Kiev:
